Erling Folkvord (RV):

Stortinget har tidligere forutsatt at ledige arealer etter Spigerverket blant annet skulle brukes til alternative industriarbeidsplasser. Da Elkem kjøpte arealer i Nydalen av staten, forpliktet også de seg til å være med og etablere ny industri i området. Hittil er resultatet mest blitt utredninger som har gitt en del konsulentsysselsetting.

Vil Regjeringa gjøre noe som fører til at det blir nye industriarbeidsplasser i Nydalen i 1994 eller 1995?

Statsråd Jens Stoltenberg: For ordens skyld vil jeg først få opplyse at Elkems aksjer i Elkem Eiendom A/S høsten 1992 ble solgt til Gjelsten & Røkke Eiendom AS, som nå er den største grunneieren i Nydalen-området.

Etter avviklingen av stål- og valseverket i Nydalen er ferdigvareproduksjon fortsatt en vesentlig del av Christiania Spigerverks virksomhet. Som en del av strategien for å utvikle alternativ industriell virksomhet i området ble også flere nye selvstendige selskaper etablert ut fra viktige støttefunksjoner på verket. Før avviklingen av kjernevirksomheten startet, var det allerede en sammensatt leietakergruppe av mindre servicebedrifter i området. Størstedelen av disse leietakerne er der fortsatt. De siste årene har det også vært en betydelig nyetablering i Nydalen av mediebedrifter. Jeg går ikke her nærmere inn på disse enkeltetableringene, men viser til det svar statsråd Knapp gav 3. juni 1992 på spørretimespørsmål fra representanten Hammerstad om status i Nydalen fem år etter nedleggelsen av Spigerverket. Utviklingen av mer tradisjonelle industriproduksjonsmiljøer har imidlertid stoppet opp.

I august 1992 ble det nedsatt et utvalg for å se nærmere på Nydalens situasjon og på bakgrunn av dette komme med forslag til tiltak. nærings- og energidepartementet stilte 200000 kr til disposisjon for utvalgets arbeid. Utvalget la fram en endelig rapport i september 1993, hvor hovedforslaget var å etablere et utviklingsselskap for Nydalen i form av et femårig samarbeidsprosjekt mellom en rekke private og offentlige institusjoner og bedrifter. De oppgavene som dette utviklingsselskapet ifølge forslaget er ment å ivareta, er i stor grad sammenfallende med de oppgavene som berørte offentlige instanser allerede ivaretar.

Forutsetningene for industri- og arbeidsplassetablering i Nydalen burde ligge relativt bra til rette ut fra selve beliggenheten, eksisterende infrastruktur i området samt mulighetene for medvirkning fra det etablerte offentlige virkemiddelapparatet. Som følge av svake konjunkturer har det imidlertid vært vanskelig å få folk til å satse på ny virksomhet de siste årene. Når det gjelder Nydalen, kan jeg heller ikke se at det bør være noe mål for det offentlige å trekke til seg eksisterende arbeidsplasser fra andre steder. Man står derfor overfor spørsmålet om medvirkning til vekst i eksisterende virksomheter i Nydalen eller å få nyetableringer til området. Etter min vurdering har staten allerede gjennom det etablerte virkemiddelapparatet muligheter til en rimelig medvirkning forutsatt at det eksisterer prosjekter eller ideer med tilstrekkelig utviklings- og lønnsomhetspotensial. I denne anledning vil jeg spesielt nevnte SNDs nye ordning med investeringstilskudd til små og mellomstore bedrifter i sentrale strøk, dvs. områder som ikke omfattes av SNDs ordinære investeringstilskuddsordning.

Nye tiltak som overlapper det allerede eksisterende virkemiddelapparatets oppgaver, anser jeg som uhensiktsmessig og lite effektivt med tanke på etablering av nye industriarbeidsplasser i Nydalen.

På denne bakgrunn mener jeg at statlig medvirkning til etablering av nye industriarbeidsplasser i Nydalen bør skje gjennom det eksisterende offentlige virkemiddelapparatet.

Vi er imidlertid innstilt på fra departementets side å bidra med spesiell innsats for å skape den nødvendige kontakten mellom de ulike partene for å få fram gode prosjekter, som så kan få støtte fra det ordinære virkemiddelapparatet.

Erling Folkvord (RV): Ein middels morgonandakt i NRK blir reine konkrete talen samanlikna med dette. Så vidt eg kunne skjønne, kunne statsråden ha spart mye tid på å svare nei på det spørsmålet eg stilte. I kampen for industriarbeidsplassar i Oslo har vi tapt mange år, fordi folk trass i alt har festa tiltru til skiftande statsrådar og politiske sekretærar som lova at det skulle bli nye, framtidsretta arbeidsplassar i staden for dei som blei avvikla da stålproduksjonen i Nydalen blei nedlagd. Eg vil derfor no prøve å utfordre statsråden på dei siste setningane i svaret hans: Kan statsråden vere konkret og uttrykke seg forpliktande om kva for to, tre eller fire prosjekt han vil « bidra med » osv, slik han sa på slutten? Vil det føre til at det blir etablert nye industriarbeidsplassar i Nydalen i 1994-95? Kan han kome med to, tre eller fire konkrete prosjekt?

Statsråd Jens Stoltenberg: Representanten Folkvord mente at jeg kunne spart mye tid ved å svare nei. Det hadde jeg spart tid på, men det ville vært et galt svar. Svaret er ikke nei. Svaret er at Regjeringen for det første har bidratt til etablering av nye arbeidsplasser i Nydalen, også industriarbeidsplasser. Dessuten er det altså slik at Regjeringen har arbeidet for ytterligere etableringer. Men det vi sier, er at ingen er tjent med at vi konstruerer eller bygger noen luftslott som viser seg å være ulønnsom virksomhet, som går med underskudd år etter år, og som så til slutt må nedlegges. I den grad eller når Regjeringen ønsker å bidra, er det til noe som kan være lønnsomme, varige og trygge arbeidsplasser i Nydalen.

Det har vært vanskelige konjunkturer i norsk industri de siste årene. Nå bedrer det seg vesentlig blant annet fordi Regjeringen har lykkes i å få ned inflasjonen, lykkes i å få ned rentene og lykkes i å bedre konkurranseevnen for norsk industri. Da ligger det til rette for flere nyetableringer, og da burde det være mulig ved hjelp av det eksisterende virkemiddelapparatet å få lokalisert noe av det også til Nydalen. Vi kan ikke garantere, men vi bidrar i samarbeid med de andre partene.

Erling Folkvord (RV): Eg konstaterer at statsråden heller ikkje nå er i stand til å gi nokon konkret beskjed om konkrete prosjekt som han i eigenskap av næringsstatsråd vil slåss for å få gjennomført. Så vidt eg kan skjønne, må det tyde at det er kapitalen som skal styre næringsstatsråden, og ikkje omvendt - eg kan ikkje skjønne anna.

Dei som fekk arbeidsplassane da stålverket blei nedlagt, var Mo i Rana. Det dei har fått ut av det, er rekordarbeidsløyse i Rana-samfunnet, og dei gjenverande, stadig færre, arbeidarane på Jernverket må sveitte hardare og hardare for eit konsern som dreg ut verdiar og utarmar økonomien. Eg kan ikkje skjønne anna enn at vi taper stadig nye år så lenge vi held fram med å tru på sosialdemokratiske politikarar og rådgivarar som ikkje kan kome med noko konkret. Så har næringsstatsråden noko som helst konkret å melde til dei arbeidsledige som treng industriarbeidsplassar i Oslo? Eller er vi nøydde til å finne oss nye og andre kampformer? Dette må statsråden kunne seie noko konkret om, ikkje berre teologi.

Statsråd Jens Stoltenberg: Regjeringen gjør svært mye konkret for å få ned arbeidsløsheten i Oslo og i resten av landet. Norge er nå et av ytterst få eller kanskje det eneste land i Vest-Europa der arbeidsløsheten ikke vokser, men tvert imot går ned. Det kommer selvfølgelig også de til gode som vil nyte godt av nye etableringer i Nydalen. Så Regjeringen gjør altså svært mye konkret for å få ned ledigheten og sikre flere arbeidsplasser. Vi har allerede bidratt til etableringen av et relativt stort antall arbeidsplasser i Nydalen, og vi er klare til å gå inn med mer støtte hvis det kommer opp prosjekter som kan være lønnsomme og levedyktige. Men det er bare innen planøkonomi at man vedtar at her skal det være en industribedrift, setter i gang byggingen, investerer mye penger - og så opplever at det går med underskudd. Det tror jeg ingen er tjent med, heller ikke de som ville få jobbene i den ulønnsomme virksomheten.