Stortinget - Møte onsdag den 13. april 1994
Spørsmål 17
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren, som skal svare på vegne av justisministeren:
På grunn av påstått pengemangel i lensmannsetaten inngikk butikkinnehaveren ved Rema 1000 i Vestby en avtale med det lokale lensmannskontoret om betaling for et spaningsoppdrag. Alarmsystemet i butikken var satt ut av spill på en måte som tydet på at et innbrudd var nært forestående. Takket være avtalen ble tyvene tatt på fersk gjerning.
Mener statsråden det er akseptabelt at innehaveren skal betale regningen for oppdraget?
Statsråd Gudmund Hernes: La meg innledningsvis slå fast at jeg registrerer at Fremskrittspartiet på dette området ikke ser seg tjent med rene markedsløsninger.
I politilovens § 21 er det uttrykkelig bestemt at politiets utgifter skal dekkes av staten. Publikum skal ikke måtte betale for den hjelp de har krav på, og politiet skal ikke prioritere sine oppgaver ut fra hvem som kan betale for tjenesten. Politiloven har to særlige unntak fra denne hovedregelen, men ingen av unntakene er aktuelle i den saken som representanten Hedstrøm tar opp.
Jeg viser da også til at politimesteren i Follo har konkludert med at det i den aktuelle saken var tale om ordinær politiinnsats som skal dekkes over politiets budsjett.
Jeg er enig med politimesteren og vil understreke nødvendigheten av at vi holder fast ved at polititjeneste er en offentlig oppgave som skal ivaretas ut fra politiets vurdering av den enkeltes behov og i samsvar med de prioriteringer som er gitt av overordnet myndighet. Min konklusjon blir derfor ganske kort: Enten vurderer politiet et oppdrag som en nødvendig politioppgave og dekker utgiftene over statsbudsjettet, eller så vurderes saken ikke som en politioppgave, og da bør heller ikke politiet påta seg den av hensyn til andre og høyere prioriterte gjøremål.
Refusjon av politiets utgifter kan bare kreves der det er uttrykkelig hjemmel for det, dvs. ved utbyggings- og anleggsvirksomhet av stort omfang og i forbindelse med arrangementer som krever særskilt politioppsyn.
Gunnar Breimo: hadde her overtatt presidentplassen.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Som en første kommentar: Fremskrittspartiet har alltid gått inn for at det offentlige skal sørge for at primæroppgavene i samfunnet blir løst skikkelig, før vi begynner med andre ting. I dette tilfellet er det klare indikasjoner på at det ikke finnes midler til spaningsoppdrag. Lensmannen opplyser at kontoret får samme beløp inneværende år som året før, altså en nedgang, med enda tøffere prioriteringer. Begrensningene kan bli så store at politiarbeidet blir uforsvarlig, og ansvarshavende lensmann kommer i en umulig situasjon. Han kan utsette seg for unødvendig og urettferdig kritikk. Hvis han rykker ut og det ikke er noen der, kan det være galt. Sitter han hjemme og det er et tyveri, er det også galt. Og når man tar imot betaling, blir man kritisert for det.
Vil statsråden forta en gjennomgang av situasjonen slik at politi- og lensmannsetat på en bedre måte blir satt i stand til å vareta de oppgavene vi alle mener er nødvendige samfunnsoppgaver?
Statsråd Gudmund Hernes: Så vidt jeg kan se, er det ingen uenighet når det gjelder den prinsipielle vurdering om at der noe er klare politioppgaver, er det noe som staten skal finansiere, og politimyndighetene skal prioritere i forhold til dette.
Det andre spørsmålet dreier seg om hvilke ressurser etaten har, og det er vel egentlig en debatt som hører hjemme i forbindelse med diskusjonen om budsjettet. Det kommer jo en ny runde om dette med det første i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, og da går jeg ut fra at representanten får anledning både til å målbære og kjempe for sitt syn.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret. Realitetene er at det skjer en forskjellsbehandling når man forsøker å trygge liv og eiendom. De med ressurser, som i Rema 1000s tilfelle, har penger til å betale. Men vi vet at hver fjerde til femte småbedrift i Norge har negativ egenkapital og er i realiteten konkurs. De har ikke råd til å betale vaktselskaper og installere en masse teknisk utstyr for tusener av kroner. Mener statsråden at det som nå skjer, er en heldig utvikling, når vi legger opp til en forskjellsbehandling på dette området?
Statsråd Gudmund Hernes: Poenget er jo nettopp at det ikke legges opp til en forskjellsbehandling. Jeg sa i mitt første svar at politiet ikke skal prioritere sine oppgaver ut fra hvem som kan betale for tjenesten. Jeg kan ikke se annet enn at det også på dette punkt i hvert fall er en prinsipiell enighet. Så får vi se på de andre spørsmålene i andre sammenhenger.