Svein Ludvigsen (H): Dette er da mitt andre spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Flere bransjer er bekymret over yrkesfagene i Reform 94. Innenfor bilfagene må bransjen selv gi lærlingene teoriundervisning det første praksisåret, fordi de to første årene i skole ikke gir tilstrekkelig fagspesifikk teoriundervisning. Undervisningen vil bransjen kjøpe ved de videregående skolene.

Er statsråden innstilt på å dekke disse kostnadene?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg skal begrense selvrosen. Jeg vet jo likevel at innenfor den bransje hvor jeg nå arbeider, er det som oftest den eneste ros man får.

I forbindelse med Stortingets behandling av Ot.prp.nr.31 (1992-1993) var det en eksplisitt forutsetning at eventuell teoriundervisning utover videregående kurs I skulle finansieres av den enkelte opplæringsbedrift, fordi teoriopplæringen da ville erstatte deler av den opplæringsdelen som bedriften allerede mottar betaling for, gjennom et opplæringstilskudd på 50000-60000 kr. Departementet har følgelig ikke grunnlag for å dekke slike kostnader.

Departementet vil videre vise til Stortingets behandling av tilskudd til lærebedrifter under Reform 94. Her ble det vedtatt en betydelig økning i tilskuddet sett i forhold til dagens ordning. Når det gjelder lærlinger som rekrutteres under Reform 94 fra 1996, vil nesten alle ha bak seg to års relevant skolegang. Dette betyr at bedriftene vil få lærlinger som jevnt over har tilbakelagt en større del av opplæringen før de tegner kontrakt, enn det dagens lærlinger har.

Pr dato har ikke departementet godkjent læreplasser, og det er ikke klarlagt i hvilken grad det vil bli behov for å ta teori etter at videregående kurs I er avsluttet og læreforholdet er påbegynt. Dette vil først bli klarlagt når læreplanene for videregående kurs I og læreplanen for bedriftsdelen er vurdert i sammenheng. Dette arbeidet pågår nå. Det er en forutsetning at teoriundervisning utover videregående kurs I skal skje rent unntaksvis. Departementet har i tillegg til at det nå blir utarbeidet læreplaner for alle fag, også under arbeid veiledningsmateriell for dem som skal forestå opplæring både i skole og i bedrift. Instruktørene vil få etterutdanning knyttet til Reform 94. Støtteapparatet rundt opplæringen i bedrift vil følgelig bli betydelig styrket i forhold til i dag.

Jeg har for øvrig stor tillit til at bedriftene både i bilbransjen og i andre bransjer vil kunne gi den opplæring lærlingene vil ha behov for når de kommer til bedriften.

Svein Ludvigsen (H): Takk for svaret! Som leder av næringskomiteen er det naturlig at jeg er svært opptatt av at fagutdanningen i det verdiskapende næringslivet er best mulig.

Jeg registrerer at brede lag av næringslivet er mer bekymret enn det statsråden gav uttrykk for her. Når Bilbransjeforbundet, Fellesforbundet og Bilimportørenes Landsforening så entydig påstår at departementet nå er på ville veier, og de i tillegg ber om et særløp for bilfagene, synes jeg at det bør få en klokke til å ringe også i departementet. Det har de gjort fordi elevene ved Reform 94, slik departementet legger opp til, vil mangle inntil ett års skoleundervisning i forhold til dagens ordning når de plasseres ut i en bedrift. Og de vet at de aller fleste bilbransjebedriftene er små og mellomstore bedrifter som vil ha store problemer med å makte å påta seg oppgaven med å forestå den videre opplæring i det omfang Reform 94 legger opp til, så her skiller statsråden og bransjen seg helt klart fra hverandre. Resultatet vil utvilsomt bli at bedriftene vil vegre seg for å ta lærlinger.

Mitt spørsmål til statsråden blir da: Er han nå i ferd med å utstede garantier for å imøtekomme bransjens ønske om et særløp innenfor disse bransjene?

Statsråd Gudmund Hernes: Når nettopp bilbransjen sier at den er på ville veier, som representanten her gjør gjeldende, er det klart at en bør sperre øynene opp.

Når det gjelder de konkrete anførsler, er det her viktig å holde fast ved det vedtak som Stortinget har truffet, nemlig at det samlede opplæringsløp for dem som skal ha rett til videregående opplæring, er avgrenset til tre år. Det er meg bekjent bare ett unntak som er gjort for dette, nemlig for flyfagene, og det å skulle gå utover dette med spesielle tilskudd til teoriundervisning, vil neppe komme på tale.

Men jeg vil minne om at det som her har skjedd i forbindelse med Reform 94, er jo et voldsomt løft. Det staten nå betaler for en lærlingplass, er i størrelsesordenen 16000-17000 kr. Etter det nye opplegg vil bedriftene få mellom 60000 kr og 70000 kr, og det er klart at da får de også ressurser av en annen skala.

Når det gjelder størrelsen, er det klart at det i mange sammenhenger kan være, og er, organisert på andre måter, for eksempel ved opplæringsringer som gjør at elevene kan få en del av sin læringstid i flere enn én bedrift.

Svein Ludvigsen (H): Først vil jeg oppklare en åpenbar misforståelse: Når jeg brukte begrepet « ville veier », var det om statsråden, ikke om bilbransjen.

Jeg hører hva statsråden sier. Men jeg hører også hva bransjen og Opplæringsrådet For Transportteknisk Fag sier, og de sier noe annet enn statsråden. De ber om at Reform 94 må gi disse fagene stabilitet og føre til økt teoriundervisning, til kvalitetssikring i utplasseringstiden og mer rasjonell og bedre kvalitetssikring av fagprøveavleggelsen. Det burde etter mitt skjønn være en god arbeidsordre på statsrådens verksted for Reform 94.

Statsråd Gudmund Hernes: Da må nok jeg begynne med å oppklare oppklaringen av misforståelsen. Jeg sa ikke at bilbransjen var på ville veier, jeg sa at når bilbransjen sier at den er på ville veier, da bør en sperre øynene opp.

Så til det som her gjøres gjeldende: Det er helt klart at jeg vil se meget nøye på hva bransjen har å si, også når det gjelder fastleggingen av videregående kurs II-planene - som altså heller ikke her er endelig fastlagt. Samtidig kan jeg ikke unnlate å gjøre oppmerksom på at når man i denne sammenheng her siterer bransjen som sier at man for eksempel ønsker økt teoriundervisning, har en del av den kritikk som blant annet tidligere er kommet fra Høyre, vært at man teoretiserer yrkesfagene. Så dette er da ett av de punkter - kanskje det eneste punkt - hvor det kan være en viss inkonsistens også i Høyres holdninger. Det kan bli interessant å se om det etter hvert blir flere. Men jeg er sikker på at i den dialog vi her skal ha med bransjen, vil vi komme fram til et sluttløp som vil være godt, og som bransjen vil være tjent med.

Presidenten: Dermed er vi ferdig med spørsmålene rundt Reform 94.

Presidenten vil takke statsråden for delaktighet i maratonløpet og ønsker statsråd og alle debattanter lykke til med den generelle oppfølgingsdebatten i morgen.