Thorhild Widvey (H): Jeg har følgende spørsmål til kirke- utdannings- og forskningsministeren:

Vil statsråden medvirke til at VK I i kokk/institusjonshushold opprettholdes med Reform 94?

Statsråd Gudmund Hernes: I dagens ordning har vi to videregående kurs innenfor kokkutdanning. Det er VK I kokk/institusjonshushold og VK I kokk.

I Reform 94 er det fastsatt at disse to videregående kursene skal ha felles opplæring på VK I-nivå, dette fordi de to kokkfagene det her er snakk om, har mange felles trekk. I arbeidet med å definere innholdet i et nytt videregående kurs I kokkfag er fagmiljøene og departementet opptatt av å få fram en god læreplan som ivaretar de nødvendige felleselementer for begge kokkutdanningene. Læreplanen har nylig vært ute på høring, og det er kommet en del synspunkter som går på at institusjonskokkfaget ikke er godt nok ivaretatt. Disse innspillene vil jeg ta med meg i den videre bearbeidingen.

Det er så mange fellesmomenter mellom de to fagområdene at det vil være ulogisk og lite elevvennlig å ha to forskjellige utdanninger på VK I-nivå. Jeg mener dessuten at et samordnet videregående kurs I vil gi et mer egnet utdanningstilbud. Yrkesgruppene vil på den måten få større bredde i opplæringen og derved bli mer fleksible i forhold til et arbeidsmarked i stadig endring.

Videregående kurs I er det andre opplæringsåret i et treårig løp. Den endelige spesialiseringen vil skje i bedrift. For institusjonskokken vil denne opplæringen foregå i institusjonskjøkken, og her vil kosthold, ernæring og dietter bli tillagt særlig stor vekt. Den spesialiseringen som mange etterlyser i videregående kurs I, vil således bli ivaretatt i den siste delen av opplæringsløpet. Institusjonskokk er fortsatt et eget fag, og separat spesialisering foregår i en tredjedel av opplæringstiden.

Thorhild Widvey (H): Jeg takker statsråden for svaret.

Ettersom jeg forstår, har man som målsetting å slå disse to fagene sammen. Det er særdeles viktig - hvis det skal skje - at det ikke kommer til å gå på bekostning av institusjonskokkens utdannelse og det faglige innholdet av den. Med mindre kost- og ernæringslære vil deres opplæring bli dårligere enn den har vært til nå. Det vil føre til en svekket holdning til ernæring, hygiene, ressurssparing, helsefremmende og forebyggende arbeid. Dessuten tror jeg at rekrutteringen til høyskole- og universitetsutdanning i disse fagene også vil komme til å svekkes. En redusert undervisning i ernæring og hygiene vil blant annet få konsekvenser for det helsefremmende og forebyggende arbeidet som nettopp skal intensiveres og styrkes for å kunne redusere de kostholdsrelaterte helseskader i befolkningen, slik som St.meld.nr.37 (1992-1993) har sagt.

Kan statsråden gi noen garanti for at det er mulighet for å kunne utvikle begge disse to kokkfagene, hver med sin målsetting, i den nye planen?

Statsråd Gudmund Hernes: Igjen er svaret ja, det også fordi den forutsetning som representanten innledningsvis la inn i sitt tilleggsspørsmål, nemlig at målet for departementet er å slå fagene sammen, slett ikke er riktig. Tvert imot er det lagt opp et løp som gjør at man skal ha to separate fag der spesialiseringen skjer det tredje året eller eventuelt i den påfølgende læretid i bedrift.

Det som er fordelen med det opplegget vi nå har valgt, er at elevene kan utsette valget av spesialitet - de får bredere ferdigheter, og det gjør det også mulig å etablere dette VK I i flere fylker. At dette skulle innebære noen svekket holdning til ernæring og hygiene, vil jeg karakterisere som ganske meningsløst. Jeg vil jo ikke tro at man vil være mindre opptatt av verken ernæring eller hygiene om man arbeider på en restaurant. Jeg ville være litt varsom med å gå ut i denne byen dersom det skulle være skillet mellom de to spesialitetene som det her legges opp til.

Thorhild Widvey (H): Nei, det ville være tragisk hvis det skulle være slik at man stilte mindre krav til restaurantkokkene enn til institusjonskokkene når det gjelder ernæring. Men det er også et faktum at institusjonskokkene har hatt særlig respekt for det som har med ernæring og hygiene å gjøre, nettopp fordi de kjenner til realiteten ute i institusjonslivet i dag, at mange eldre for eksempel er underernærte, og det er et særskilt og spesielt behov for å få vektlagt nettopp dette. Det var egentlig det mitt tilleggsspørsmål til statsråden gikk på, om statsråden kan gi en garanti for at han kommer til å følge opp de høringsuttalelsene og de sterkt kritiske merknadene som er kommet nettopp fra de ulike høringsinstitusjonenes side, ved at disse tingene vil bli ivaretatt også i forbindelse med videreføringen av disse fagområdene.

Statsråd Gudmund Hernes: Når det opprettholdes to utdanninger som rettes inn mot to typer av virksomheter, er det klart at man må legge en særlig vekt i det tredje spesialiseringsår på den virksomhet som de faktisk skal utøve, og det gjøres i innholdet i fagplanene. Da er det klart at de som skal inn i den type institusjoner som representanten her nevner, må få en spesiell skolering for det. Jeg ser at det her er både spesielle oppgaver og spesielle problemer. Det er spesielle ferdigheter som elevene skal få med seg, og det er det man legger opp til ved det spesialiseringsår som vi her vil få på det tredje trinn, altså på VK II bedrift.