Siri Frost Sterri (H): Jeg har følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Reform 94 sikrer årets 9.-klassinger elevplass i videregående opplæring. Samtidig er fylkeskommunene pålagt å avsette et antall plasser til blant annet søkere over 20 år. Fylkeskommunenes økonomi gjør at elevplassene i stor grad reduseres til lovpålagte minimum.

Hvilken beredskap har statsråden for å sikre at unge under 20 år som ikke omfattes av reformen, kan få elevplass?

Statsråd Gudmund Hernes: Spørsmålet kan synes å bygge på en misforståelse som jeg vil korrigere innledningsvis.

Med gjennomført Reform 94 skal fylkeskommunene ha et samlet omfang på minimum 375 prosent Høsten 1994 er det 16-åringene som har rett til videregående opplæring. De øvrige aldersgrupper, både de under og over 20 år, ligger inne som en del av det øvrige omfang. La meg ellers minne om at det er ingen av disse gruppene som i dag har rett til videregående opplæring.

Ved innføring av Reform 94 vil søkerne bli inndelt i to grupper - med og uten lovfestet rett - som konkurrerer innen gruppene på grunnlag av karakterer. I gruppen med lovfestet rett vil alle få plass, mens søkere i gruppen uten rett som ikke når opp i konkurransen, kan bli avvist. Det kan de for øvrig også i dag.

Ifølge fastsatt overgangsforskrift vil søkere til grunnkurs 1994, som avsluttet grunnskolen i 1993 - dvs. det yngste årskullet uten lovfestet rett, altså 17-åringene - få fire ekstrapoeng i tillegg til karakterpoeng for å kunne stå sterkere i konkurransen. Ifølge inntaksforskriften av 1984 gis tilleggspoeng for alder, utdanning og yrkeserfaring. Dette vil falle bort ved Reform 94 og vil ikke gjelde ved inntak til grunnkurs i 1994, mens inntak til VK I og VK II i 1994 og til VK II i 1995 vil følge reglene av 1984.

Etter at Reform 94 er innført, pålegges fylkeskommunene å ha et samlet omfang heltidselever og lærlinger som tilsvarer minimum 375 prosent av gjennomsnittet av de tre siste årskullene fra grunnskolen. 375 prosent er et minimumskrav og betyr ikke at omfanget ikke kan være høyere. Nesten samtlige fylker har ligget betydelig over 375 prosent Forskrift om omfang som har vært til høring og vil bli sendt ut i nærmeste fremtid, gir overgangsbestemmelser som pålegger fylkeskommuner som har hatt et omfang over 375 prosent, ikke å redusere omfanget under dette nivået i overgangsperioden, dvs. skoleårene 1994/95 - 1997/98.

Jeg har stor tillit til at fylkeskommunene føler ansvar for søkere uten lovfestet rett til videregående opplæring og vil gi et tilfredsstillende tilbud til denne gruppen.

Søknadsfristen for inntak i år gikk ut 1. april. Departementet har satt i gang arbeid med å hente inn søkertall fra fylkeskommunene som grunnlag for en situasjonsrapport om hvordan søkergruppene fordeler seg. Tilbudet til grunnkurs for skoleåret 1994-95 forutsettes å ligge på minst 125 prosent av gjennomsnittet av årskullene fra grunnskolen de siste tre årene.

Jeg vil på grunnlag av situasjonsrapporten vurdere om det er behov for eventuelle særskilte tiltak. Mitt utgangspunkt pr i dag er at fylkeskommunene vil håndtere den utfordringen de når har fått, på en tilfredsstillende måte. Dette gjelder også den plikt de har overfor søkere uten rett, herunder ungdom under 20 år.

Siri Frost Sterri (H): Jeg takker statsråden for svaret, men bakgrunnen for mitt spørsmål bygger nok ikke på noen misforståelse. For som statsråden også vet, vil vi nå i hvert fall måtte igjennom en perioden på to-tre år før reformen er fullt iverksatt. Og situasjonen er nå slik i mange fylkeskommuner at på grunn av trange økonomiske rammer er det et faktum at det vil bli tilbudt færre elevplasser fra høsten av enn i fjor. Det har en sjekkerunde vist. Det er her min bekymring for dem som ikke omfattes av loven, kommer inn. Det gjelder i første rekke 17-, 18- og 19-åringene, fordi de over 20 år også vil ha en viss lovfestet rett til å konkurrere i hvert fall om et antall elevplasser.

Er det da slik å forstå at statsråden med sitt svar mener å antyde at Regjeringen følger dette nøye og har en viss beredskap for å gripe inn hvis mange blir avvist?

Statsråd Gudmund Hernes: Ja.