Jørgen Holte (Sp): Eg har fylgjande spørsmål til landbruksministeren:

Landbruksdepartementet har nyleg justert ned anslaget for EU-støtte til norsk landbruk.

Kan landbruksministeren forsikre at det beløp departementet no oppgir, er i samsvar med den avtalen Noreg har forhandla fram med EU?

Statsråd Gunhild Øyangen: I Landbruksdepartementets pressemelding av 9. mars 1994 er det vist beregninger på bevilgningene til norsk landbruk ved EU-medlemskap. Dette omfatter bevilgninger til vanskeligstilte områder, miljøprogrammer, investeringsstøtte og markedsordninger. Landbruksdepartementet har gått igjennom beregningen på nytt.

Finregningen viser at vårt anslag på om lag 4,3 milliarder kr som er presentert i pressemeldingen, justeres til 4,11 milliarder kr. Jeg viser for øvrig til det notat Landbruksdepartementet har offentliggjort, og der bakgrunnsdataene er beskrevet mer i detalj. En rekke av utbetalingene vil avhenge av produksjonsnivå og prisforhold.

Beregningene Landbruksdepartementet har foretatt, forutsetter at dyre- og arealkvoter blir utnyttet, og at støttetiltak med nasjonal delfinansiering blir utnyttet. Støtten til markedsregulering er beregnet ut fra de utgifter som forholdsmessig er knyttet til norsk landbruks produksjon ut fra EUs regnskap for 1992.

Med dette som utgangspunkt anser jeg disse beregningene å være i samsvar med den avtalen vi har forhandlet fram med EU, så langt dette lar seg beregne i forkant.

Jørgen Holte (Sp): Eg takkar for svaret og konstaterer at statsråden ikkje kan forsikre noko som helst, men sjølvsagt gjer støtta avhengig av produksjonsomfang og areal i produksjon.

Etter at departementet har justert ned støttebeløpet, har det oppstått tvil om innhaldet i avtalen når det gjeld budsjettstøtte frå EU, og kva EU kan godkjenne av nasjonale støtteordningar. Ifølgje Nationen i går fell den årlege nasjonale budsjettstøtta på vel 12 milliardarkr bort, i tillegg til reduserte marknadsprisuttak på vel 8 milliardar kr. Som kompensasjon for dette viser statsråden til at det er ein avtale om nordleg landbruk, med støtte til vanskelegstilte område og til miljø og investeringar. Eit spørsmål til statsråden er: Vil summen av desse tiltaka kompensere for det inntektsbortfallet som her er nemnt, og reknar statsråden med at lønsemda av produksjonen ved hjelp av desse tiltaka vil halde seg på noverande nivå?

Departementet opplyser elles at av støttebeløpet på 4,1 milliardar kr går 1,4 milliardar til finansiering av dumpingeksport. Reknar statsråden med at presset på den norske marknaden blir så stort at det kan utløyse eit så stort beløp? Vil statsråden forklare om dette kan reknast som investeringsstøtte?

Statsråd Gunhild Øyangen: Det var mange spørsmål på en gang, og jeg regner med at departementet vil ha muligheten til å diskutere både beregninger og støttenivå med Senterpartiet og Bondelaget i lang tid framover.

Men når det gjelder markedsordningene, er de til for å holde oppe et prisnivå. Det vi snakker om her, er om lag 4,1 milliarder kr fra EU som er overføringer til det norske landbruk. Men det som er helt på det rene selvfølgelig, er hva vi legger inn av nasjonale støtteordninger i tillegg for å holde lønnsomheten oppe i jordbruket. Det vil bli slik i framtiden enten vi er i eller utenfor EU.

Jørgen Holte (Sp): Eg takkar statsråden for svaret og registrerer at mykje er uavklart.

I Regjeringa sitt posisjonsdokument går det fram at eit mjølkeproduksjonsbruk på 13 kyr på Vestlandet mellom anna får ein inntektssvikt på 250.000 kr. For å kompensere dette fremja Regjeringa eit krav om varig støttesystem i ein nordisk pakke, slik statsråden er kjent med. Mitt spørsmål til slutt blir: Kor mykje av den inntektssvikten på 250.000 kr er kompensert i denne avtalen som no ligg føre, og kor mykje er nasjonale tiltak? Kan ein i tilfelle rekne med at den kompensasjonen som blir gitt, er varige tiltak, eller er det overgangstiltak?

Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan gå inn på beregninger på enkeltbruksnivå. Men det jeg tror vil være klart før folkeavstemningen, er at jordbruksavtalen på en rekke punkt vil være mer konkret enn for eksempel Alstadheim-utvalgets innstilling, hvor jordbruket selv var med og diskuterte i tre år, og St.prp.nr.8 (1992-1993) Landbruk i utvikling, og Stortingets behandling av den.

Jeg regner også med at det det norske folk vil få seg forelagt, på mange punkter vil være langt mer konkret enn det de enkelte parti går til valg på ved stortingsvalg. Jeg vil særlig gå igjennom Senterpartiets konkretiseringsnivå som de gikk til valg på i høst.