Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til bistandsministeren:

Sanksjonskomiteen i FNs sikkerhetsråd ser meget alvorlig på at norsk bistand for minst 25 millioner kroner har havnet hos et statseid serbisk selskap. Pengene ble utbetalt direkte fra Direktoratet for utviklingshjelp til serberne og deres underleverandører 15 måneder etter FNs økonomiske boikott av Serbia.

Mener statsråden det foreligger et brudd på FNs sanksjoner?

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Direktoratet for utviklingshjelp inngikk i 1990 en bistandsavtale med zambiske myndigheter om utbedring av veier i Zambia. Myndighetene i landet engasjerte entreprenørfirmaet Partizanski Put for å utføre arbeidet. Firmaet er registrert som et lokalt zambisk firma, men ifølge foreliggende opplysninger skal det være majoritetseid av et serbisk selskap. I avtalen mellom direktoratet og zambiske myndigheter ble det tatt inn en bestemmelse om at utbetalinger til Partizanski Put skulle skje direkte fra NORADs stedlige representasjon etter en nærmere fastsatt framdriftsplan.

Den 30. mai 1992 vedtok FNs sikkerhetsråd en omfattende boikott av Serbia. Sanksjonene ble skjerpet i april 1993. Norske forskrifter for oppfølging av boikottresolusjonene ble utarbeidet. Til tross for dette ble utbetalinger fra NORAD til firmaet foretatt fram til sommeren 1993.

Norske myndigheter ble i september 1993 anmodet av FNs sanksjonskomite for Jugoslavia om å foreta undersøkelser vedrørende de nevnte utbetalingene med sikte på å vurdere om det kunne dreie seg om brudd på de vedtatte sanksjonene. En norsk redegjørelse ble oversendt Sanksjonskomiteen den 2. november 1993.

Et foreløpig svar fra Sanksjonskomiteen kom mandag i denne uken. Det sies der at dersom det medfører riktighet at det zambiskregistrerte firmaet Partizanski Put er helt eller delvis eid av serbiske interesser, anser Sanksjonskomiteen at overføringer av midler til dette firmaet innebærer et brudd på sanksjonene.

På denne bakgrunn har Sanksjonskomiteen anmodet myndighetene i Zambia om å redegjøre for det aktuelle firmaets reelle eierskap og status. Det fremgår videre av brevet at komiteen vil kunne komme tilbake med sitt endelige syn på denne saken basert på de opplysningene den måtte motta fra zambiske myndigheter. Norske myndigheter blir kun bedt om å holde komiteen informert om eventuell utvikling i saken. Komiteen gir i brevet uttrykk for at den verdsetter den informasjon som er gitt av norske myndigheter i saken, og de tiltak som er satt i verk fra norsk side.

Vurderingen av om NORADs utbetalinger til det zambiskregistrerte firmaet innebar overtredelse av de norske sanksjonsforskriftene mot Den føderale republikken Jugoslavia tilligger riksadvokaten, og i siste instans eventuelt norsk domstol. Da saken første gang var oppe i fjor høst, gav jeg uttrykk for at vi så meget alvorlig på den. Det var likevel naturlig å avvente Sanksjonskomiteens svar på Norges redegjørelse. I lys av det brevet vi nå har mottatt, har jeg derfor tatt initiativ til å få saken oversendt til riksadvokaten.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg ikke er fornøyd med.

UDs forklaring om at det ikke foreligger brudd på sanksjonene fordi pengene gikk via et selskap registrert i Zambia, kan umulig « holde vann ». Det er ikke anledning til å gå via tredjeland for siden å gi oppdraget til et serbisk selskap. Det er klinkende klart i regelverket.

Ni måneder etter FN-vedtaket om full økonomisk boikott besøkte vår bistandsminister prosjektet i Zambia. Under besøket var det serbiskeide selskapet i fullt arbeid med norsk byggeledelse til stede, og statsråden fikk en grundig orientering. Til tross for dette faktum og til tross for at NORADs stedlige representasjon uttalte at man visste at serbere arbeidet på prosjektet, har norske myndigheter sagt at man ikke kjente til det serbiske engasjement.

En norsk forskrift av 5. juni 1992 sier at det er forbudt å gjøre finansielle midler tilgjengelig for serbiske myndigheter. Mener ikke statsråden at FNs sanksjonskomite har rimelig grunn til å være skeptisk til den norske regjerings opplysninger i saken?

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: La meg først si at det medfører riktighet at jeg for ca et år siden faktisk kjørte på den etter hvert så omtalte veien, som er hovedveien ut av hovedstaden Lusaka i sørvestlig retning. Det er også riktig at jeg under en meget kort stopp ble gitt en liten orientering om arbeidet av en norsk ingeniør og en zambisk funksjonær. Det ble imidlertid ikke gitt opplysninger om at et serbisk firma var engasjert i prosjektet.

Jeg vil minne om det jeg sa i mitt svar om at vi har oversendt alle opplysninger i saken til FNs sanksjonskomite, som har gitt uttrykk for at den er fornøyd med opplysningene så langt.

Jeg vil også nevne at jeg har uttalt at jeg ser alvorlig på dette, og at jeg nå har tatt initiativ for å få denne saken oversendt riksadvokaten.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret. Representanter for Sikkerhetsrådets sanksjonskomite mener dette er en av de alvorligste sakene de er gjort kjent med. Utenriksdepartementet har ikke satt i gang noen uavhengig granskning, og på grunn av komiteens store arbeidsbyrde kan denne saken ta meget lang tid. Ubesvarte spørsmål blir hengende i luften og gir inntrykk av at Norge er en upålitelig støttespiller i FN. Dette er meget uheldig. Vil statsråden ta et initiativ til en uavhengig granskning for å få saken ut av verden?

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Jeg vil minne om at det svaret vi har fått av FNs sanksjonskomite, er foreløpig, og de sier selv de vil komme tilbake til saken. På det direkte spørsmålet om ytterligere handling vil jeg si at når jeg nå har tatt initiativ til å få denne saken oversendt riksadvokaten, regner jeg med at det er gjort det som bør gjøres.

Presidenten: Presidenten vil no ta opp spørsmåla 18, 19 og 30.