Carl I. Hagen (Frp): Jeg har dette spørsmålet til nærings- og energiministeren:

Ifølge VG 17. mars 1994 har Norsk Hydro foretatt finansdisposisjoner for å unndra over 400 millioner kroner i skatt i Norge.

Medfører det riktighet, og hva vil i så fall næringsministeren, som representerer et flertall på selskapets generalforsamling, foreta seg i sakens anledning?

Statsråd Jens Stoltenberg: Oslo ligningsnemnd har den 23. februar 1994 meddelt Norsk Hydro A/S at ligningene for 1986, 1987, 1988 og 1990 er endret slik at den samlede skatten for disse årene er økt med ca 690 millioner kr.

Om dette innebærer at Norsk Hydro faktisk har foretatt finansdisposisjoner for å unndra skatt i Norge, er et spørsmål som ikke kan besvares før saken er endelig avgjort.

Selskapet har i en børsmelding av 18. mars i år uttalt at man vil bringe avgjørelsen inn for høyere instanser. Det kan være overligningsnemnda og eventuelt senere også domstolene.

Saken må i alle tilfelle avgjøres på ordinær måte mellom ligningsmyndighetene og selskapet, eventuelt av domstolene dersom selskapet ikke godtar ligningsmyndighetenes avgjørelse. Jeg kan ikke se at det for meg, som forvalter av statens eierinteresser, er grunn til å gripe inn i denne ordinære prosessen ved å ta saken opp på generalforsamlingen. En slik inngripen ville i tilfelle være å blande sammen statens eierrolle og statens myndighetsrolle. Den aktuelle skattesaken blir derfor best håndtert av staten gjennom ligningsmyndighetene og eventuelt av domstolene.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg takker statsråden for det forventede svaret og har lyst til å komme med en tilleggskommentar og et tilleggsspørsmål.

Det er jo noe merkelig at staten kanskje skal bruke ytterligere milliarder av kroner på aksjekjøp i et selskap som til de grader opererer som om det er et 100 prosent privateid selskap og foretar finansdisposisjoner for å redusere skatteplikten mest mulig, også ved å få inntekter i andre land, eventuelt få flyttet formue over til andre land. Finner statsråden det helt uproblematisk å gå inn for å bevilge milliarder av skattebetalernes kroner til aksjekjøp i et selskap som så til de grader utnytter alle muligheter til å redusere sin beskatning til det norske samfunn, som det er mye som tyder på at Hydro her har forsøkt - selv om en ikke kan avsi noen dom før det er gjort av domstoler eller av en akseptabel ligningskjennelse?

Statsråd Jens Stoltenberg: Her mener jeg Carl I. Hagen blander to problemstillinger, for det første spørsmålet om hvorvidt vi skal gå inn og fortsatt ha aksjemajoritet i Hydro, og for det andre spørsmålet om hvorvidt Hydro har foretatt seg gale ting i en skattesak.

Når det gjelder det første spørsmålet, er jeg helt overbevist om at det er riktig at staten går inn og følger aksjeemisjonen som Hydros styre har foreslått, dvs. at staten bevilger i overkant av 2,5 milliarder kr for fortsatt å være majoritetsaksjonær i selskapet. Det betyr at vi har kontroll med det viktigste industrikonsernet i Norge. Det betyr at vi har kontroll med et industrikonsern som disponerer betydelige petroleumsforekomster og kraftressurser. Det har dessuten vist seg å være en svært lønnsom investering for staten, fordi verdien av Hydro-aksjene har økt betydelig.

Når det gjelder selve skattesaken, er jeg ikke i stand til nå å ta stilling til hvorvidt det har foregått noe galt eller ikke. Det er det ligningsmyndighetene nå ser på, og som eventuelt domstolene til slutt skal ta stilling til. Før de har behandlet saken, er det galt av meg å forsøke å være overdommer.

Carl I. Hagen (Frp): Statsråden snakket nå om at det er viktig å ha full kontroll med Norsk Hydro. Da må vel det også bety kontroll med forretningsførselen og forretningsmoralen. En ting er det juridiske, en annen ting er det rent moralske. Den sittende regjering har vært veldig sterk i sin pådømmelse av forretningsmoral i private selskaper som den ikke eier aksjer i. Da bør man vel også kunne ha noen synspunkter på det forretningsmoralske området i et selskap hvor staten har aksjemajoriteten. Mitt spørsmål er om ikke statsråden syns det vil være naturlig at man gjennom sin kontroll sørger for at et slikt selskap fører en forretningsmoral som ikke går ut på å foreta finansdisposisjoner i den hensikt å redusere beskatningen i Norge.

Statsråd Jens Stoltenberg: Det er ikke engang åpenbart at det har foregått noe umoralsk her. Det er ulike fortolkninger av skattereglene som har ført til at det er svært forskjellige oppfatninger av hvorvidt det som har foregått, er juridisk galt eller riktig, og også hvorvidt det er forretningsetisk galt eller riktig. Det handler om at Hydro har krevd fradrag for tap på aksjer i datterselskapet Norsk Hydro Canada, som driver magnesiumvirksomhet. Norsk Hydro mener at det er et ordinært tap som på ordinært vis kan komme til fradrag. Ligningsnemnda er ikke enig i det, og det strides altså skatteekspertene om, og det har vi skatteeksperter til å ta seg av. Jeg tror det er veldig viktig at staten ikke blander sine roller når det gjelder å være eier og myndighetsperson, når det gjelder å være skattemyndighet og eier i selskapet.