Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren:

Av en norsk torskekvote på 336.000 tonn er fartøyer fra Rogaland og sørover tildelt 1.200 tonn.

Vil fiskeriministeren for fremtiden gjøre slutt på denne groteske diskrimineringen av de sørnorske fiskerne, begynne å behandle Fiskeri-Norge under ett, og ikke forfordele ressursene ved å tildele eksklusive rettigheter ut fra geografisk bosetting?

Statsråd Jan Henry T. Olsen: Som kjent har vi siden 1990 hatt en todeling av flåten som fisker torsk nord for 62. breddegrad. Dette har sin bakgrunn i den historisk lave torskekvoten vi hadde i 1990, som ikke var tilstrekkelig til at alle fartøy kunne tildeles garanterte kvoter.

For å komme med i den såkalte fartøykvoteordningen måtte det enkelte fartøy ha fisket et minstekvantum torsk, avhengig av fartøylengde, i ett av de tre foregående år. Utvelgelsen av fartøy skjedde altså på bakgrunn av hvor torskeavhengig det enkelte fartøy var. Alle fartøy, også de hjemmehørende fra Rogaland og sørover, ble stilt likt, da det var oppfisket torskekvantum som var avgjørende, og ikke hvor et fartøy hørte hjemme.

Også når det gjelder tildeling av rekrutteringskvoter, har vi prioritert områder som har nærhet til ressursene ut fra at fiskerne i disse områder antas å være mest torskeavhengige. Dette gjenspeiles ved at årets rekrutteringskvantum på 1000 tonn er fordelt på fylkene fra Sogn og Fjordane og nordover. Det er også i samsvar med strukturmeldingen som Stortinget behandlet i 1992, hvor Regjeringen uttalte at den ville legge vekt på at fiskeriavhengige områder skal få utnytte sine naturgitte fortrinn, og at skjevheter i utviklingen skal rettes opp.

Jeg vil gjøre representanten Hedstrøm oppmerksom på at mesteparten av det kvantumet som er stilt til disposisjon i årets rekrutteringsordning, ca 4700 tonn, er framkommet gjennom refordelinger i det enkelte fylke, hele 3700 tonn, altså kvantum som allerede har en fylkesvis tilknytning. Frigjort kvantum i det enkelte fylke har blant annet oppstått som følge av at fartøy ikke har oppfylt kravet som er satt til kvoteutnyttelse, 40 prosent

Med bakgrunn i denne prosessen kan jeg således ikke se at områdene fra Rogaland og sørover er diskriminert i forhold til andre deler av kysten ved fordelingen av torskekvoten.

Jeg finner det foreløpig vanskelig å si om fartøykvoteordningen og den todeling vi har innenfor det konvensjonelle fisket etter torsk, vil bli videreført i 1995. Min vurdering er at årets reguleringsopplegg er et skritt i retning av å komme over til et opplegg med friere fiske. I de framtidige vurderingene av hvilket reguleringsopplegg som passer best for kystflåten, vil selvsagt hele kysten inngå i vurderingsgrunnlaget.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Svært mange sørnorske fiskere finner det sterkt beklagelig når fiskeriministeren prioriterer å gi bort 3000 tonn fisk i EU-forhandlingene, når man samtidig møter det som kan defineres som en fremmedflåte i sør, med en kald skulder. Sannheten er at nordnorske fiskere med statsrådens medvirkning ikke har fått én fisk å gi bort til yrkesbrødre i sør. De opplever det faktisk som om spanjolene seiler forbi i køen.

I de tre årene som ble lagt til grunn for tildeling av fartøykvoter, og torskefisket samtidig var på et lavmål, så søkte sørnorske fiskere alternative fiskerier etter oppfordring fra politisk hold. I denne perioden viste man solidaritet, og mange fartøyer nordfra ble ønsket velkommen til å delta sørpå. Videre har den store torskebestanden i nord bidratt til et prisras på hvitfisk i sør, og store deler av flåten er i en økonomisk vanskelig situasjon.

Hvordan vil statsråden møte disse problemene?

Statsråd Jan Henry T. Olsen: Det siste som representanten Hedstrøm tok opp, var hva jeg eventuelt ville gjøre med økende hvitfiskbestander i nord fordi det skaper problemer prismessig med prisnedgang, og dermed problemer også for dem som fisker på hvitfisk i sør. Jeg trodde i utgangspunktet at representanten Hedstrøm var tilhenger av mest mulig fri konkurranse også på havet, og i så måte skulle det i bunn og grunn ligge at han ikke ønsket at jeg skulle gripe inn mot dette.

Jeg må si at vi har en fiskerinæring i store deler av landet i dag som egentlig jobber på gode bestander, bortsett fra at hvitfiskbestandene i Nordsjøen kunne vært bedre forvaltet. Men for øvrig har vi forsøkt å bake ned subsidieelementet i norsk fiskerinæring til et lavmål i dag, og det har jeg tenkt å fortsette med så lenge bestandssituasjonen er som den er.

For øvrig er det ikke bare fiskerne i sør som merker prispresset ute i Europa, det gjør alle, også de lenger nord som faktisk hadde kvoter som var på et historisk lavmål i 1990.