Paul Chaffey (SV): Jeg vil be miljøvernministeren besvare følgende spørsmål:

Norge har i forhandlingene med EU ikke fått unntak eller overgangsordninger når det gjelder restriksjoner på bruk av asbest, KFK, organiske løsemidler, kvikksølv og pentaklorfenol. Likevel hevder Regjeringen at dagens norske regler kan videreføres.

Hvilke skriftlige garantier har EU gitt Norge på disse områdene?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: I medlemskapsforhandlingene tok Norge opp enkelte områder hvor man var i tvil om norske regler var i konflikt med EU-regler eller ikke. Formålet var å forsikre seg mot senere overraskelser. Norge og EU gikk i fellesskap gjennom de aktuelle reglene, og man kom til følgende konklusjoner på de områder representanten Chaffey viser til:

Norske regler vedrørende KFK er ikke i strid med EU-regler og kan dermed opprettholdes. Vi kan også beholde vårt totalforbud mot import, fremstilling, omsetning og eksport av asbest. EU har i konferansedokumentet til ministerkonferansen 21. desember 1993 bekreftet dette skriftlig.

Det norske systemet med YL-merking av organiske løsemidler kan opprettholdes. EU har på tilsvarende vis som for regler om KFK og asbest, bekreftet at vårt YL-merkesystem ikke er i strid med EU-regler.

Norske regler vedrørende kvikksølv i batterier er i strid med EU-regler om batterier, og vi har fått en fire års overgangsperiode kombinert med en forpliktelse for EU til å revurdere sitt regelverk. På den annen side innebærer EUs begrensningsdirektiv også at Norge må utvide kvikksølvreglene til å gjelde områder som i dag ikke er regulert i norsk regelverk.

Når det gjelder pentaklorfenol, har Norge til nå ikke hatt noen regler. Gjennomføringen av EUs begrensningsdirektiv fører dermed til en styrking av norsk regelverk.

Konklusjonen er at vi på områder hvor vi har strengere regler enn EU, har fått skriftlige bekreftelser på at vi kan beholde våre regler, mens det for enkelte andre områder representanten Chaffey viser til, har kommet regler i Norge som et resultat av EØS-avtalen.

Paul Chaffey (SV): Jeg takker statsråden for svaret, og jeg skjønner for så vidt behovet for å framstille avtalen positivt. Men utgangspunktet er jo forhandlinger der vi nesten ikke har oppnådd noen ting. Og når jeg sier « nesten », er det fordi man på noen få områder har disse fire års overgangsordningene. De områdene jeg har tatt opp i spørsmålet, er jo områder der det verken er oppnådd unntak eller overgangsordninger, men der det blir påstått at det ikke er konflikt med regelverket.

Jeg har lyst til å be om en utdypning av hva slags garantier som fins for dette, fordi det miljøvernministeren sier, er jo at EU på en eller annen måte har bekreftet at de norske reglene ikke er i strid med EUs regler. Men på hvilken måte har det skjedd? Er det stort sett muntlige løfter og ting som vil ryke den dagen våre regler prøves for en domstol, eller dersom EU skulle vedta nye regler på disse områdene om et halvt år?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg synes ikke jeg kan lese opp svaret en gang til, men jeg synes det gikk ganske klart og tydelig fram av det hva som er resultatet av disse miljøforhandlingene.

Det som stort sett er realiteten når det gjelder miljøspørsmålene, er at det ikke er så fantastisk stor forskjell på de reglene vi har, og de som EU har. Dessuten ser vi stort sett likt på hvordan miljøspørsmålene i hovedsak skal løses.

Når det gjelder de tingene som jeg har sagt fra om her, foreligger det skriftlige bekreftelser, og det er en fastslåing av at norske regler ikke strider mot EU-systemet på de områdene som jeg også nevnte. Dette vil bli nærmere dokumentert og utdypet i de dokumentene som nå etter hvert er klare med hensyn til forhandlingsresultatet.

Paul Chaffey (SV): Miljøvernministeren hevder nå at det ikke er noen stor forskjell på regelverket, og det strider jo ganske kraftig mot ting miljøvernministeren tidligere har sagt om prinsippene når det gjelder både merking av og forbud mot farlige stoffer i Norge og i EU. Mens vi har basert oss på føre var-prinsippet, er det ifølge miljøvernministeren i et intervju han gav til Aftenposten, tror jeg det var, for ikke

lenge siden sånn at EU nærmest måtte forlange « liket på » bordet før man forbyr stoffer. Unnskyld uttrykket, president, men det var miljøvernministerens uttrykk.

Det eneste miljøvernministeren nå viser til, er, så vidt jeg skjønner, et såkalt konferansedokument om asbest datert 21. desember 1993, som skal være en form for garanti for at vi kan opprettholde vårt regelverk.

Og mitt spørsmål er: Hva slags garantier er det skrevet inn i avtalen på området asbest og de andre områdene jeg har tatt opp i mitt spørsmål i dag?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg sa i mitt første svar blant annet når det gjelder asbest:

EU har i konferansedokumentet til ministerkonferansen 21. desember 1993 bekreftet dette skriftlig.

Og er det noe som er 100 prosent klart - for å si det på den måten - er det at Norge har fått anledning til å opprettholde sitt totalforbud mot import, fremstilling, omsetning og eksport av asbest.

Når det gjelder de andre tingene, har man gått gjennom norske regler og EU-reglene og fastslått at her er det ikke motstrid på en lang rekke områder. Og så har man fastslått at det er motstrid på noen områder, og flere av de områdene dreier seg om spørsmål der Norge har dårlige regler enn EU, og hvor vi så å si må skjerpe oss.

Når det gjelder dette med giftige og kreftfremkallende stoffer, går jo det på selve notifiserings- og registreringsordningene. Det blir litt for spesielt å komme inn på her nå, men det er jo også en sak som vi får rikelig anledning til å komme tilbake til.