Morten Lund (Sp): Jeg har følgende spørsmål til landbruksministeren:

Landbruksministeren har ved flere anledninger gjennom media skapt inntrykk av at matvareprisene vil bli sterkt redusert ved et norsk EU-medlemskap.

Når vil det foreligge undersøkelser som viser virkningen av EU-medlemskap på en vanlig families matvarebudsjett, samt konsekvensene for sysselsettinga i jordbruket, næringsmiddelindustrien og tilknyttede næringer?

Statsråd Gunhild Øyangen: I forhandlingene med EU har Norge lykkes i å få innarbeidet nordlig landbruk som en ny dimensjon i EUs landbrukspolitikk.

Avtalen med EU på jordbruk vil føre til prisnedgang på matvarer, blant annet som følge av at jordbrukets produksjonskostnader vil bli redusert. Prisnedgangen vil variere mellom ulike produkter, og den vil bli størst for kraftfôrbaserte produksjoner. I Europa-utredningen ble det anslått at nedgangen i forbrukerprisene vil resultere i en utgiftsreduksjon for husholdningene på 5-7,5 milliarder kr. Det utgjør 8-12 prosent av de samlede forbrukerutgiftene til matvarer i 1990.

I avtalen med EU har Norge fått gjennomslag for et støttesystem for det nordlige landbruket som sammen med EUs egen støtte til vanskeligstilte områder og omfattende miljøprogrammer gir muligheter for å ta hensyn til de spesielle forhold jordbruksnæringen har i Norge. Også i områdene utenom nordlig landbruk hvor det er betydelige vanskeligheter med å integrere norsk landbruk i EUs felles landbrukspolitikk, kan det gis direkte nasjonal støtte.

EU-avtalen innebærer videre en styrking av aktiviteten overfor jordbrukets tilknyttede næringer. EU vil bidra med 1,2 milliarder kr som delfinansiering av alle strukturfondtiltak utover det spesielle programmet for målområde 6. Midlene omfatter tilskudd til bygdeutvikling, omstilling av områder med industriell tilbakegang, arbeidsmarkedstiltak og tilskuddsordninger til primærjordbruket og næringsmiddelindustrien.

I tillegg til dette har vi fått overgangsordninger som gir næringsmiddelindustrien muligheter til å gjennomføre de nødvendige omstillingene. For primærjordbruket har vi fått en periode på fem år til gradvis å avvikle de nasjonale ordningene som i dag ikke er en del av eller tillatt etter EUs regelverk.

Det arbeides nå med en detaljert fastsettelse av området for nordlig landbruk og såkalte vanskeligstilte områder, samt nærmere bestemmelser om overgangsordningene for næringsmiddelindustrien. Det er viktig å bruke tilstrekkelig tid på en forsvarlig saksbehandling for å sikre norske interesser best mulig. Støtteområdene vil bli fastsatt av Kommisjonen i samarbeid med norske myndigheter og vil bli gjort kjent i god tid før en folkeavstemning.

Jeg er overbevist om at avtalen gir gode muligheter for å utforme virkemidler som vil kunne sikre sysselsetting og bosetting i hele landet, et livskraftig jordbruk og arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien. Regjeringen vil på et senere tidspunkt komme tilbake til Stortinget med en melding om EU-avtalen. I den forbindelse vil det bli gjort rede for de videre klargjøringer med EU-kommisjonen og de konsekvenser EU-avtalen vil ha.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret og vil bare slå fast at det er behov for en nærmere undersøkelse av den prisutviklingen. Det vi har sett i media de senere ukene, er en tipping på at prisene kan komme til å bli redusert med 8 - 50 prosent.

Jeg har kontaktet mange av de fagfolkene som media har referert til, i Forbrukerrådet, Statens institutt for forbruksforskning og Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning i Bergen, for å få de data de bygger på. Beskjeden tilbake er at lite er fakta. Det er mye som er synsing. Det er imidlertid enighet om at prisforskjellene mellom Norge og utlandet også skyldes andre ting enn ulike matvarepriser. Som eksempel er nevnt at varer som er importert fra samme sted i utlandet til Oslo og Brussel, kan være 50-100 prosent dyrere i Oslo. Det gjelder blant annet frukt og grønnsaker på den tiden av året da Norge ikke har egne varer. Her må da årsaken finnes andre steder enn på norske gårdsbruk.

Også internt i EU er det konstatert store prisdifferanser. En undersøkelse viste at det var større forskjell på prisene mellom Tyskland og Danmark enn mellom Danmark og Norge.

Mitt tilleggsspørsmål er da følgende: Vil landbruksministeren sørge for at det blir igangsatt en kritisk gjennomgang av prisdannelsen på matvarer i Norge uavhengig av et eventuelt norsk EU-medlemskap?

Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg kan svare bekreftende på det. Regjeringen har allerede tatt initiativ til at slike prisundersøkelser kan settes i verk. Vi har allerede sett gjennom en del undersøkelser som er gjort, at det på enkelte varer som er importert, er veldig store påslag og avanser. Dette mener jeg må følges nøye opp, slik at vi kan sette et press på dem som oppfører seg på den måten.

Morten Lund (Sp): Jeg vil litt tilbake til det som gjelder sysselsetting.

Av bondens lønn er det en liten del som belastes matvareprisene i dag - ca. 9 øre pr. matvarekrone. Resten av lønna får bøndene gjennom overføringene. Ved sterkt reduserte produktpriser til bøndene fra dag én - som det heter etter den nye tidsregninga til Regjeringa - må overføringene øke med store beløp, vel å merke hvis vi skal beholde like mange bønder med samme lønn som i dag. I tillegg må vi betale et betydelig beløp til EU, nær 10 milliarder kr, i hovedsak for å støtte bønder i Europa. Vår overføring til norske bønder kan vi spare noe på ved at antallet årsverk eller årslønna eller begge deler reduseres. Det er det som er grunnlaget for matvareprodusentenes innvendinger. Deres bekymring for sysselsettinga er det landbruksministeren i norsk fjernsyn i går kalte « toillprat ».

Med grunnlag i at hver ledige i dag i gjennomsnitt koster staten 130000 kr, er det vurdert hva den billige maten vil koste oss hvis det går slik med sysselsettinga i jordbruket og i næringsmiddelindustrien som talsmenn for disse næringer har uttalt?

Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg tror de som tilhører landbruket, skal være litt forsiktige med å snakke for høyt om sysselsetting, for der er det slik at det i stor grad er en dobbeltsysselsetting, i og med at 60 prosent har store inntekter utenom bruket.

Det Stortinget allerede har vedtatt, er at det i sentrale strøk skal legges opp til større enheter, og der er det i høy grad full sysselsetting utenom bruket fra før. En slik utvikling vil ikke ramme sysselsettingen. Det vi derimot vil oppnå gjennom en EU-avtale, er at vi vil få tilført flere midler til å drive distriktspolitikk med som kan gi et variert arbeidsliv på bygdene våre, og som i sum - føler jeg - vil trygge en bedre utvikling for distriktene enn det vi har i dag.

Presidenten: Vi går til spørsmål 35.