Jørgen Holte (Sp): Eg har fylgjande spørsmål til landbruksministeren:

I Dagens Næringsliv 8. mars 1994 er det vist til at 10000 - 15000 arbeidsplassar er i fare innafor næringsmiddelindustrien ved ein EU-medlemskap. Opplysningane er henta frå ein rapport som er utarbeidd for Regjeringa.

Dersom det er grunn til å feste lit til at verknadene blir slik, kva for varige tiltak vil landbruksministeren sette i verk for å hindre at så mange arbeidsplassar i næringsmiddelindustrien blir borte?

Statsråd Gunhild Øyangen: Representanten Jørgen Holte refererer til et oppslag i Dagens Næringsliv den 8. mars, der Norges Bondelag konkluderer med at hele kjøttindustrien og meieriene, dvs. 10000 - 15000 arbeidsplasser, er i fare ved et EU-medlemskap. Jeg vil presisere at dette er en antakelse fra Bondelagets side, og ikke en konklusjon som trekkes i rapporten.

For Regjeringen har det vært sentralt å få en forhandlingsløsning som sikrer næringsmiddelindustrien en reell overgangsperiode, nettopp med sikte på at omlegginger ikke skal føre til dramatiske virkninger.

Den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien sysselsetter om lag 40000 og er vår nest største landbaserte industrivirksomhet. Regjeringen har hele tiden lagt stor vekt på at forhandlingsløsningen på en fullgod måte må dekke både primærproduksjonen og næringsmiddelindustrien. Dette har vi klart.

For næringsmiddelindustrien omfatter forhandlingsløsningen flere elementer som må ses i sammenheng, da de utfyller hverandre.

Industrien vil få konkurransedyktige råvarepriser fra første stund. Landbruket vil få en fem års overgangsperiode for avvikling av støtteordninger som er i strid med EUs regelverk. I denne perioden vil blant annet prisstøtte kunne brukes. Dette vil også være til hjelp for næringsmiddelindustrien.

Dessuten omfatter avtalen utviklingstiltak slik at vi kan ruste opp vår næringsmiddelindustri for å møte den økte konkurranse vi vil få innen EU. Dette gjelder et bredt spekter av investeringstiltak, men også støtte til produktutvikling og markedsføring både rettet mot konkurranse på hjemmemarkedet og for å styrke vår posisjon for økt eksport.

Det tredje elementet gjelder beskyttelsesmekanismer som skal hindre markedsforstyrrelser. For de mest sensitive foredlede produktene vil det i tillegg bli fastsatt overvåkingssystemer med importtak for å sikre at åpningen av det norske markedet kan skje på en harmonisk og balansert måte.

Jeg er overbevist om at disse tiltakene samlet sett vil gi næringsmiddelindustrien en tilfredsstillende overgangsordning.

Forhandlingsløsningen med EU er en god avtale for å sikre næringsmiddelindustriens behov. Det må gjennomføres et ekspertarbeid for å utforme det detaljerte opplegg for overvåkingssystemet. Dette vil vi gå i gang med umiddelbart. I denne prosessen vil vi ha et samarbeid med næringsmiddelindustrien for at løsningene skal bli så gode som mulig. Jeg regner med at industrien er seg sitt ansvar bevisst, og at vi i samarbeid skal klare å møte utfordringene.

Jørgen Holte (Sp): Eg takkar statsråden for svaret, der ho delvis innrømmer at dei problema næringsmiddelindustrien står overfor ved ein EU-medlemskap, er dramatiske. Det prissjokk som Regjeringa påfører produsentane ved å innføre EU-prisar frå fyrste dag, er ikkje berre eit løftebrot, men inneber eit dramatisk inntektsbortfall på vel 8 milliardar kr. Dette fører til at råvareproduksjonen blir redusert, og for næringsmiddelindustrien, som er lokalisert og innretta etter norske forhold, blir dei varige fylgjene nedbygging og reduksjon av arbeidsplassar. Det er dette Rebild Marketing i sin rapport har konkludert med, som er samanfallande med analysar som andre har gjort.

Regjeringa har, nett slik som statsråden seier det, i EU-avtalen ikkje fått varige ordningar, men ein sikringsklausul over fem år, eit marknadstak over tre år og ulike investeringstiltak i tre år til å bygge ned produksjonskapasiteten i næringsmiddelindustrien.

Mitt tilleggsspørsmål til statsråden blir: Kva var det statsråden frykta dersom desse tiltaka for næringsmiddelindustrien ikkje hadde kome med i avtala? Korleis er desse konkret utforma, og korleis skal dei praktiserast?

Statsråd Gunhild Øyangen: De konkrete utformingene som gjelder næringsmiddelindustrien, vil vi, som jeg opplyste i mitt første svar, ha en gjennomgang av med næringsmiddelindustrien. Det føler jeg er veldig viktig for at vi skal få gode løsninger som skal sikre industrien i framtida.

Men jeg har også lyst til å legge til at her har vi sett på en utvikling innenfor næringsmiddelindustrien med svært høye kostnader. Stortinget har pekt på det over lang tid. Så her er det ikke bare prisen på arbeidskraft vi må ta hensyn til. Nå får næringsmiddelindustrien råvarepriser som er konkurransedyktige, som er et meget viktig element. Jeg tror også at med det nære samarbeidet som vi nå legger opp til, skal vi finne meget gode løsninger som kan sikre næringsmiddelindustrien også ved et eventuelt EU-medlemskap.

Jørgen Holte (Sp): Eg takkar statsråden for svaret. Men det overraskar meg at statsråden hittil har argumentert så sterkt for ein avtale statsråden ikkje er i stand til å forklare innhaldet i. Alle analysar, inkludert Regjeringa sin hemmelege rapport, konkluderer med at ved ein EU-medlemskap blir fleire tusen arbeidsplassar i næringsmiddelindustrien borte på grunn av at norsk råstoff for industrien blir borte, og at det er urealistisk å rekne med at norsk næringsmiddelindustri kan kompensere dette med importert råstoff.

Konklusjonen frå dei fleste - med unntak då av landbruksstatsråden - er at å innføre EU-prisar frå fyrste dag gir råvareprodusentane eit varig prissjokk på vel 8 milliardar kr, med det som verknad at produksjonen blir sterkt redusert. Det er dette denne hemmelege rapporten til Regjeringa frå Rebild Marketing har konkludert med, men som då ikkje passar inn i den politiske konklusjonen Regjeringa endar opp med.

Mitt tilleggsspørsmål til statsråden blir då: Kva for bedriftsøkonomisk og bransjeøkonomisk sensitive opplysningar inneheld denne rapporten, i tillegg til sitat frå årsmeldingar og statistikkar, som gjer at Regjeringa held rapporten hemmeleg? Vil statsråden vurdere å gjere den offentleg tilgjengeleg?

Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg kan ikke se at den rapporten er hemmelig. Alle konklusjoner har vært presentert som nyhetsstoff flere ganger, så jeg kan ikke se at det er noe som er skjult her.

Men jeg har også lyst til å kommentere enkelte andre bemerkninger som representanten Holte kom med. - Norsk råstoff blir borte ved et EU-medlemskap. Det er da ikke tilfellet. Vi har tenkt å opprettholde et aktivt jordbruk over hele landet. Det er det vi har slåss for i Brussel, og det er det vi har fått gode ordninger for. Jeg vil også presisere at vi har fått en overgangsperiode på fem år for primærjordbruket som også innebærer at vi kan gi prisstøtte til bønder selv om næringsmiddelindustrien får konkurransedyktige råvarepriser fra første dag.

Jørgen Holte (Sp): (frå salen): Kan eg få ordet til eit oppklarande spørsmål?

Presidenten: Nei, presidenten vil ikkje tillata det.

Jørgen Holte (Sp): (frå salen): Statsråden påstod at noko var offentleg som er hemmeleg.

Presidenten: Det får oppklarast i ein annan samanheng.