Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla fylgjande spørsmål til sosialministeren:

Er statsråden nøgd med ei utvikling der stadig fleire kvinner med muskel- og slitasjesjukdomar fell utanfor ein definisjon som gir rett til trygdeytingar?

Statsråd Hill-Marta Solberg: De endringene som er foretatt i reglene for å få trygdeytelser, må ses i sammenheng med Regjeringens økte satsing på yrkesrettet attføring og tiltak for å få sykmeldte tilbake i arbeid og aktivitet.

Målet er å forebygge langtidsfravær gjennom aktive tiltak i form av opptrening, medisinsk rehabilitering og yrkesmessige tiltak tidlig i en sykmeldingsfase. All forskning viser at det er spesielt viktig å sette inn slike tiltak tidlig overfor personer med muskel- og skjelettlidelser for å hindre varig utstøting fra arbeidslivet og overgang til uførepensjon. Samtidig er det et mål å legge til rette for at den enkelte skal fungere best mulig til daglig.

For rett til sykepenger og rehabiliteringspenger er det fra 1. juli 1993 presisert i folketrygdloven at arbeidsuførheten klart skal skyldes sykdom. Med dette menes ikke at sykdommen må være klar i den forstand at det må foreligge objektive tegn på sykdom, men at det må være en klar årsakssammenheng mellom arbeidsuførheten og den medisinske lidelsen.

I 1991 ble det foretatt visse innskjerpinger i de medisinske vilkårene for rett til uførepensjon. Disse innstrammingene innebærer at det skal være klar årsakssammenheng mellom den medisinske lidelsen og varig arbeidsuførhet. Disse endringene ble vedtatt av et stort flertall - inklusiv Senterpartiet - i Stortinget.

Det er viktig å være klar over at både i forhold til diagnose og varighet er vilkårene for å få uførepensjon strengere enn vilkårene for rett til sykepenger og rehabiliteringspenger. Det skal mer til for å få en varig trygdeytelse. For eksempel er det ved lidelser uten objektive diagnostiske funn et vilkår for rett til uførepensjon at det foreligger medisinskfaglig enighet om vurderingen i det enkelte tilfellet.

Fra departementets side har det aldri vært noe siktemål å utforme regelverket slik at noen pr. definisjon automatisk skal ha rett på trygdeytelser før den alminnelige pensjonsalderen. Trygdesystemet vårt bygger ikke på en slik tankegang. Det er opp til legen i det enkelte konkrete tilfellet, etter beste skjønn og vurderingsevne, å avgjøre om vedkommende er arbeidsufør på grunn av sykdom og om det eventuelt vil være en varig situasjon. Dette gjelder for alle sykdommer og tilstander, også for kvinner med muskel- og slitasjesykdommer.

Foreløpig registrerer vi en klar nedgang i langtidssykefraværet og uføretilgangen, mens flere har yrkesrettet attføring. Uføretilgangen går ned både fordi antallet som søker uførepensjon, flater ut, og fordi flere får avslag. Tilgangen går mest ned og avslagene øker mest blant yngre. Videre viser uføretilgangen en klar nedgang blant dem med muskel- og skjelettlidelser. Disse foreløpige registreringene er omtrent som regnet med, og det er her vi fortrinnsvis satser på forebyggende og aktive tiltak i stedet for varig trygd. Vi vil følge utviklingen nøye.

Departementet har også satt i gang nærmere kartlegging av hvilke konsekvenser de forskjellige presiseringene og innskjerpingene i regelverket har, både tilsiktede og eventuelt utilsiktede. Blant annet har vi initiert prosjekter som tar sikte på å kartlegge hvilke konsekvenser det har for mennesker med muskel- og skjelettlidelser. På bakgrunn av dette materialet vil Rikstrygdeverket følge opp og utrede hva som skjer med dem som får avslag på krav om uførepensjon, og hvilke oppfølgingstiltak som iverksettes etter at vedtak om avslag er fattet.

Det er ellers mange ubesvarte spørsmål knyttet til hvilke tiltak og behandlingsmetoder som er best egnet for de lidelsene vi her snakker om. Det har derfor fra departementets side vært drevet en omfattende forsøksvirksomhet for å finne fram til rehabiliteringstilbud og andre tiltak for å få kunnskap om hvordan mennesker med slike smerter fortsatt kan fungere aktivt og eventuelt i arbeid. Innsatsen på dette området har økt betraktelig, og for inneværende år er det avsatt betydelige midler - over 200 millioner kr - til ulike tiltak og forsøk. Blant annet er utbygging, utvikling og styrking av behandlings- og rehabiliteringstilbud og rehabiliteringsmodeller prioritert. Videre drives forsøksvirksomhet hvor søkelyset er satt på hva arbeidsliv og trygdeetat i samarbeid kan få til.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar for svaret.

Senterpartiet er einig i at det er viktig å fylgja nøye med på trygdeutbetalingane, det er viktig med ryddige retningslinjer, og det er viktig med ei god oppfylging og med eit godt arbeid når det gjeld alternativ. Derfor var vi med og støtta omleggingane av reglane i 1991.

No viser statistikken at det er eit fall i talet på uføretrygda frå 30000 i 1990 til ca. 18000 i 1993. På tre år er altså talet på innvilga uførepensjonar redusert med 40prosent, og undersøkingar viser at dette særleg rammar kvinner. Det er nyleg, den 10. mars, presentert ei undersøking i Aftenposten som understrekar dette med muskel- og skjelettsjukdomar.

Når statsråden no viser til at det er undersøkingar i gang for å avdekkja dette nærmare, er spørsmålet mitt: Kva tidsaspekt er det snakk om?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Representanten Kleppa peker på den nedgangen som har vært i antall uføretrygdede. Til det har jeg lyst til å si følgende: Jeg tror nok både representanten Kleppa og jeg har som siktemål at færrest mulig skal bli erklært varig arbeidsuføre. Det må være et viktig mål i et velferdssamfunn. I så måte kan det synes som om innstrammingen har hatt den virkning som Stortinget ønsket.

Det som selvfølgelig er viktig å følge opp, som jeg pekte på i mitt første svar, er hva vi egentlig når fram til med de rehabiliteringstiltak som vi setter inn nettopp for den gruppen som det er pekt på i spørsmålet. Det er, som jeg sa, igangsatt kartlegging for å få fram kunnskap om hva som skjer med dem. Det betyr egentlig at man må følge opp hvert enkelt tilfelle for å skaffe seg en oversikt over resultatet.

Det er ikke mulig for meg i dag herfra å si hvilken dato eller på hvilket tidspunkt vi har ferdig denne kartleggingen slik at vi kan trekke konklusjoner om hva vi får ut av rehabiliteringen. Men jeg mener dette arbeidet er så viktig at det må skje innen rimelig nær tid, og i løpet av få måneder må vi kunne ha skaffet oss en oversikt over hva som skjer med de aktuelle tilfellene.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar igjen for svaret.

I samband med den undersøkinga som det er vist til i Aftenposten den 10. mars, er det òg sagt at dei innstrammingane som no er føretatt, kan føra til at færre søkjer om uføretrygd, og at fleire vert viste til sosialkontoret. Eg har lyst til at vi ein liten augneblink stansar ved det å vera pasient med desse plagene. Smertene oppstår, dei vert verre. Det vert søkt hjelp. Det er snakk om diffuse sjukdomar og omfattande undersøkingar før det kanskje vert ein diagnose.

Eit av desse områda er fibromyalgi, der forskarane har gjort framsteg, men der det er mange enkelteksempel på kvinner som har blitt avviste. 90 prosent av dei som vert ramma av denne sjukdomen, er kvinner.

Statsråd Veierød lova i si tid at desse ikkje utan vidare skulle få avslag. Kan statsråden tenkja seg å sjå nøyare på forskriftene med tanke på å retta opp det som eventuelt er urettvist?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Min vurdering er at det at færre søker uføretrygd, heller ikke er noe tegn på at ordningene ikke fungerer som de skal. Tvert imot - det er kanskje et tegn på at vi gjør mer av det vi bør gjøre før det kommer så langt at det foreligger en søknad der målet er å erklære en person varig arbeidsufør. Det vi gjør for at disse personene skal få mulighet til å gjenvinne sin arbeidsevne helt eller delvis, er det som er den aller viktigste innsatsen fra samfunnets side.

Når det så gjelder konkret søknad om uføretrygd, er det sånn at det er ingen kriterier som i utgangspunktet avviser enkelte. Kriteriet er medisinsk vurdering, og det er også sagt klart i forskriftene at dersom det er faglig enighet, dvs. at to leger kommer fram til at den sykdommen man snakker om, gjør personen varig ufør, er også vedkommende berettiget til trygd.

Jeg syns at vi får avvente den kartleggingen vi gjør, før vi begynner å si om det er noe med våre ordninger som i dag slår uheldig ut. Det må vi få lov å komme tilbake til etter at den kartleggingen vi tidligere har vært inne på, er gjennomført.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 på dagens kart ferdigbehandlet.