Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 16. mars 1994

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 39

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til sosialministeren:

Jeg er kjent med at det i flere kommuner er tvil om hvordan midler til utprøving av ordningen med personlige assistenter for funksjonshemmede er tenkt brukt.

Hvilke kriterier legges til grunn for tildeling av disse midlene?

Statsråd Hill-Marta Solberg: I Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede er det bevilget 6 millioner kr for inneværende år til kommuner som ønsker å prøve ut ordningen med personlige assistenter. Det er også bevilget 2 millioner kr til samarbeid med blant annet Ressurssenter for Omsorgstjenester for å gi informasjon til kommunene om ulike måter å organisere dette på. Brev om retningslinjer for søknad om dette tilskuddet er nå under utsendelse til landets kommuner, bydeler, fylkesmenn og fylkesleger.

Dette er et stimuleringstilskudd, og det skal ikke subsidiere hjemmetjenester som kommunen allerede yter. Personlig assistentordningen skal være en mer fleksibel omsorgstjeneste, spesielt velegnet for funksjonshemmede med omfattende behov for hjelp både i og utenfor boligen. Tjenesten skal være en del av de samlede kommunale omsorgstjenester, men knyttes til personen - ikke til boligen.

Ordningen skal i prinsippet være åpen for alle grupper funksjonshemmede. Ordningen skal være brukerstyrt, som i praksis betyr at brukeren blir arbeidsleder for sin assistent. Brukeren må forplikte seg til å delta i kurs o.l. om ordningen og arbeidslederrollen. Kommunene må på sin side forplikte seg til å ta ansvaret for generell opplæring av de som ansettes som personlige assistenter, og medvirke til at brukeren får delta i nødvendige kurs. Stimuleringstilskuddet skal også dekke disse kursutgiftene. Tilskuddet reserveres for brukere som enten har egen bolig, bor hos foreldre eller andre familiemedlemmer eller er i en utflyttingsprosess fra institusjon. Det settes ingen øvre aldersgrense, men en nedre grense på ti år. Det betyr at brukerstyringen i visse tilfeller kan utføres av eller i samarbeid med foreldre, hjelpeverge eller andre foresatte.

Brukerstyringen skal også ivaretas ved at søknaden om stimuleringstilskudd skal utformes i samarbeid med brukeren og underskrives av både kommuneansvarlig og brukeren, eventuelt foresatte. Søknadsfristen for denne ordningen er satt til 1. mai d.å., og departementet tar sikte på å fordele midlene innen 1. juli 1994.

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg takker statsråden for et fyldig svar.

Jeg er glad for å høre at det nå er informasjon på vei ut, for det har vært veldig stor usikkerhet om dette. De som har bruk for eller har folk som trenger disse midlene, har sett at her var det muligheter, men de har vært veldig usikre på hvorledes de skulle gå fram for å få tak i midlene og hvilken type klienter midlene var ment for. Hvis jeg forstår statsråden rett, er det slik at disse midlene kan brukes til alle typer funksjonshemmede, både fysisk og psykisk funksjonshemmede, de som bor i institusjon, og de som bor hjemme, og både voksne og barn.

Statsråd Hill-Marta Solberg: Som jeg for så vidt gjorde rede for i mitt svar, er denne ordningen tenkt lagt til rette for alle typer funksjonshemminger. Det er riktig. Det er ikke knyttet opp til noen spesiell diagnosegruppe og heller ikke aldersgruppe, med unntak som jeg gjorde rede for i sted, at det er satt en nedre aldersgrense på ti år. Men her er ingen øvre aldersgrense. Ordningen vil også gjelde uavhengig av om vedkommende funksjonshemmede bor i egen bolig eller er knyttet til en institusjon. Vi ser kanskje ordningen spesielt vel tilrettelagt for unge funksjonshemmede som kan få mulighet til å flytte ut av institusjon og fungere i egen bolig ved en slik assistentordning.

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg takker igjen statsråden for svaret, som jo bekreftet det inntrykket jeg hadde etter det første svaret, og som jeg synes skisserer en god løsning for en gruppe mennesker vi ikke har greid å gjøre nok for. Livskvaliteten for de personene det her dreier seg om, er helt avhengig av at de kan få personlig hjelp, menneskelig hjelp, og mennesker koster penger. 6 millioner kr er veldig lite, og jeg vil stille statsråden følgende tilleggsspørsmål: Er det nå konkrete planer om å bygge denne ordningen videre ut?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg vil først få lov til å understreke at dette er tenkt som stimuleringsmidler som skal gjøre det enklere for kommunesektoren å gjøre det som i utgangspunktet er dens ansvarsområde, nemlig tilby denne brukergruppen omsorg også ved den typen assistanse vi her snakker om. Stimuleringsmidlene i denne potten er altså tenkt for å kunne ta unna det som måtte være av administrative og opplæringsmessige merkostnader ved å legge til rette for et slikt tilbud.

Det vi også vet fra tidligere handlingsplanperioder, er at det tar tid å introdusere en slik brukerstyrt ordning. Det er annerledes ved andre typer omsorgstjenester der brukerne ikke på samme måte som her har styringen. Det vil naturligvis ikke være mulig for meg i dag å si hvordan dette skal videreføres i nye budsjetter, det er det representantene i denne salen som styrer over. Men det er helt opplagt at for å få innført en slik ordning, må man prøve den ut over tid, dvs. mer enn ett år.

: