Solveig Sollie (KrF): Jeg skal få stille helseministeren følgende spørsmål:

Statens helsetilsyn har tolka § 2 i lov om svangerskapsavbrot slik at sjukehusa ikkje har lov til uoppfordra å gi informasjon til abortsøkjande kvinner om at dei kan ta kontakt med ulike rådgivningskontor for å få råd og rettleiing om offentlege støtteordningar m.m.

Stør helseministeren denne tolkninga at kvinna må be om denne type informasjon for at sjukehusa skal få lov til å gi den?

Statsråd Werner Christie: Denne problemstillingen er også reist i media på bakgrunn av et spørsmål til Statens helsetilsyn fra en overlege.

Statens helsetilsyn gir i sitt svarbrev av 23. februar d.å. en redegjørelse for abortloven bestemmelser om legens opplysningsplikt.

I § 2 i lov om svangerskapsavbrudd er dette omtalt, og i § 2 i tilhørende forskrift heter det:

« Legen skal gi kvinnen (eventuelt vergen) opplysning om inngrepets medisinske art og virkninger.

Legen skal også opplyse kvinnen om at hun, dersom hun ønsker det, kan få informasjon og veiledning om den bistand samfunnet kan tilby henne. »

I § 3 i forskriften presiseres det videre:

Dersom kvinnen ber om slik informasjon og veiledning som nevnt i forskriftens § 2 annet ledd, skal legen sørge for at hun får dette. Veiledningen kan skje i samarbeid med sosionom, helsesøster eller annen sakkyndig person.

Det følger dermed klart av lov og forskrift at legen plikter å gi en bred generell informasjon om at det finnes en rekke offentlige tilbud og andre bistandsordninger.

Dersom kvinnen har behov for og ønsker å få informasjon om spesifikke tilbud, skal hun umiddelbart få det. Det må imidlertid være opp til kvinnen og ikke legen å vurdere om hun trenger ytterligere konkret informasjon og i tilfelle av hvilken type.

Også i de tilfeller hvor kvinnen ikke selv ber om slik informasjon, og legen under konsultasjonen får inntrykk av at kvinnen er usikker på om abort er den rette løsning på det uønskede svangerskapet, vil det være naturlig at legen av eget initiativ og uoppfordret gir opplysning om kvinnens rett til å få informasjon og veiledning.

Vanligvis vil disse forholdene være avklart på det tidspunkt kvinnen møter for å få inngrepet utført på sykehuset, av primærlegen som har videreformidlet kvinnens begjæring om svangerskapsavbrudd til sykehuset. Det vil derfor i slike situasjoner heller ikke være korrekt at sykehuset rutinemessig og eventuelt skriftlig gir abortsøkende kvinner informasjon på forhånd om virksomheten til en bestemt organisasjon blant mange andre.

Solveig Sollie (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er enig i at det ikke bare skal opplyses om en bestemt organisasjon som kan gi veiledning. Det var da heller ikke gjort i det brevet som det henvises til fra denne overlegen i Møre og Romsdal.

Helsetilsynets syn oppfatter jeg slik at det står i strid med de retningslinjer som Helsedirektoratet sendte ut i et brev i september 1988. Dette brevet gikk ut til alle landets leger og der var organisasjonen AAN spesielt nevnt. Jeg forstår at det er denne organisasjonen som skaper problemer. Det kan virke som om det er en bevisst negativ holdning til AAN hos ansatte i Helsetilsynet, men jeg synes det er langt mer alvorlig at en tolker loven på en slik måte at det kan begrense tilgangen på rådgivning.

I Vårt Land i dag er det et oppslag om at rådgivning reduserer høye aborttall i Ungarn. Siden det ble obligatorisk rådgivning, har aborttallene sunket med 15 prosent Jeg vil spørre statsråden: Vil han ta et initiativ overfor Statens helsetilsyn, slik at ikke rådgivning begrenses?

Statsråd Werner Christie: Helseministeren må forholde seg til det som står i loven om rådgivning, på samme måte som Helsetilsynet må det, hvilket det i denne sak har gjort.

Som det fremgår tydelig av lovens bokstav, skal det gis veiledning og rådgivning. Men det er altså opp til kvinnen selv å vurdere om hun finner det hensiktsmessig å ta imot ytterligere utdyping av de muligheter som fins, og i tilfelle hvilken type og hvordan.

Dette har ingen sammenheng med hvem som gir rådene. Det har sammenheng med kvinnens integritet i en vanskelig situasjon at det i vår lov er slik at det er hun som har avgjørelsen for dette vanskelige etiske valg, med den hjelp og støtte som hun selv måtte be om.

Vi vil selvfølgelig sørge for at dette forskriftsverk og lovverk blir fulgt opp, hvilket vi har et klart inntrykk av at det blir i dag. De presiseringer som Helsedirektoratet har gjort i denne sak, er helt i samsvar med lovens bokstav. Det er ikke gjort med noen brodd mot en bestemt organisasjon i denne sammenheng.

Solveig Sollie (KrF): Jeg er selvfølgelig enig i at kvinnen selv skal avgjøre om hun vil ha denne rådgivning eller ikke. Men det kan ikke skade å få opplysninger om hvor en kan få rådgivning. I § 2 i selve loven står det:

Fører et svangerskap til alvorlige vansker for en kvinne, skal hun tilbys informasjon og veiledning om den bistand som samfunnet kan tilby henne. Kvinnen har krav på råd for selv å kunne treffe det endelige valg.

Hvis en ikke skal kunne opplyse om de instanser hvor en kan få rettledning og veiledning, mener jeg at det begrenser muligheten til å få ta del i denne rådgivningen. Men det er selvfølgelig ingen ifølge den lov vi har i dag, som kan påtvinge en kvinne rådgivning. Personlig tror jeg kanskje en obligatorisk rådgivning ville føre til lavere aborttall, slik som jeg skjønner nå har gitt virkning i Ungarn.

Statsråd Werner Christie: Vi må skille mellom to forhold: Det er ingenting som hindrer noen organisasjon i å gå ut med en generell informasjon om hvilke tilbud de har å gi til befolkningen som helhet. Men det er en forskjell fra denne informasjonstype til det å gi kvinner som i en spesielt vanskelig situasjon har kommet på en liste, målrettet og spesifikk informasjon om helt spesielle tilbud. Vanligvis stiller vi krav om at datalister og personregistre av ulike typer skal brukes med nennsomhet, og kun til det formål de er ment.

Kvinner vil få den informasjon de ønsker og ber om, når de kommer til konsultasjon. Men det er noe annet enn å sende ut spesiell informasjon fra spesielle organisasjoner, det være seg Sosialistiske legers forening eller AAN, til kvinner på forhånd fordi de har kommet i en spesiell situasjon.