Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til barne- og familieministeren:

Bidragspliktige fedre har fått en større økonomisk belastning etter innføringen av skattereformen. Dette bidrar til at fedre som ønsker å oppfylle sine forpliktelser, ikke makter det, og samtidig opparbeides en bidragsgjeld det er umulig å komme ut av.

Hva kan statsråden bidra med for å rette opp skjevhetene som er et resultat av skattereformen?

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Før skattereformen varierte verdien av fradrag for bidrag med den bidragspliktiges inntekt. Fradraget skjedde i inntekt som var gjenstand for progressiv beskatning. Verdien av fradraget økte derfor med inntekten, på samme måte som fradrag for gjeldsrenter. I dag er fordelen ved fradraget proporsjonal og lik for alle skattytere. Verdien av fradraget er normalt 28 pst.

Skattereformen førte således til at muligheten for skattetilpasning gjennom avtaler om fiktivt høye bidrag falt bort, og skatteletten er prosentvis like høy for lavinntektsgrupper som for høyinntektsgrupper. Begge disse følgene av reformen anser jeg som positive og i tråd med hovedintensjonene i skattereformen.

Det er imidlertid riktig at skattereformen fører til at bidraget isolert sett utgjør en større reell utgift for bidragspliktige med gode inntekter enn tidligere. Jeg antar at dette er de skjevheter spørreren sikter til. Departementet har i samarbeid med blant annet Finansdepartementet og Skattedirektoratet vurdert følgene for bidragsytere av endringene i skattesystemet. Noe forenklet kan det uttrykkes slik: De bidragspliktige som har fått den største reduksjonen i verdien av fradraget som følge av satsreduksjonen, tilhører samtidig de gruppene som fikk generelt den største skatteletten som følge av skattereformen.

Beregninger viser at de bidragspliktige - etter at de har betalt skatt og bidrag - på så å si alle inntektsnivåer vil ha mer igjen enn før reformen. Dette gjelder også hvis man trekker inn gjeldsforpliktelser. Konkrete unntak finnes, blant annet der de samlede fradrag tidligere var meget store på grunn av for eksempel store gjeldsforpliktelser. For nærmere detaljer kan jeg vise til nasjonalbudsjettet for 1992 hvor det framgår hvilken betydning størrelsen på samlede fradrag får for skatteforpliktelsen før og etter skattereformen.

Det er altså ikke grunnlag for generelt å hevde at bidragspliktige har fått en større økonomisk belastning etter innføring av skattereformen, og følgelig heller ikke grunnlag for å hevde at bidragsgjelden har sammenheng med dette.

På den annen side er den store samlede bidragsgjelden som i alt overveiende grad er opparbeidet før skattereformen, et problem. Barne- og familiedepartementet arbeider nå med en revidering av barneloven. I denne sammenheng skal også bidragsnivået vurderes. Departementet vil under dette arbeidet se nærmere på om det er behov for justering av bidragsreglene - både på grunnlag av endringer i samværs- og ansvarsforhold i skilte familier og økonomiske forhold, inkludert spørsmålet om enkelte bidragspliktige i dag har en uforholdsmessig stor økonomisk belastning.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg konstaterer at svaret ikke er i samsvar med de mange henvendelser jeg har fått fra bidragspliktige fedre, og de beregninger de har lagt fram for meg, så noen tar altså feil i denne saken. De fleste fedre ønsker nemlig å gjøre opp for seg, men mange makter det ikke fordi de er satt i en økonomisk situasjon som er helt uholdbar. Skattereformen reduserte verdien av fradragene fra 100 prosent til 28 pst.

Mange mener at departementet har vist unnfallenhet i denne saken på grunn av at komiteen som behandlet den, sa at departementet løpende skulle vurdere disse spørsmålene. Det har jo gått relativt mange år nå. Det jobbes nå med en revisjon av barneloven, opplyste statsråden, men spørsmålet er jo hvor mange som skal gå personlig konkurs, og hvor mange bidragspliktige fedre som skal over på sosialbudsjettet før det skjer en endring. Hvor lang tid vil det gå før departementet endelig kan ha noe på bordet i denne saken?

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: La meg først si det slik: I en skilsmissesituasjon er det ofte en fordeling av fattigdom en skal ta fatt på, fordi både den som er bidragspliktig, og den som skal motta bidrag, ofte er i en økonomisk vanskelig situasjon. Men jeg vil gjenta at det ikke er grunnlag for generelt å hevde at spesielt skattereformen har gjort det vanskeligere for dem som skal betale bidrag, selv om jeg, som jeg også sa i mitt svar, er kjent med at visse grupper - og spesielt grupper med høye inntekter og store fradrag - kan ha kommet dårligere ut.

Når revidering av barneloven vil være ferdig, er jeg ikke nå i stand til å gi representanten Hedstrøm noe helt konkret svar på. Jeg kan bare forsikre at arbeidet er i gang, og dette er ett av de områdene som en vil se spesielt på.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret. I forkant av skattereformen ble det fra Stortinget gitt Regjeringen pålegg om å se på de skattemessige konsekvenser for bidragspliktige, og som jeg sa i mitt forrige innlegg, har det nå gått mange år, og de bidragspliktiges situasjon er dramatisk forverret i en del tilfeller. Det har jeg fått skriftlig bekreftet.

Så til spørsmålet: Vil Regjeringen bidra til å redusere bidragssatsene med beløp som tilsvarer den forverring skattereformen medførte, eller bidra med andre tiltak for å hjelpe de bidragspliktige hvis man ved denne gjennomgangen finner at det har skjedd en forverring? Det er jo et meget viktig spørsmål for dem det gjelder, om de da vil få dette kompensert.

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: La meg først få si at det som er temaet for dette spørsmålet, er først og fremst virkningen av skattereformen, og det er klart at skattereformen hadde visse omfordelende effekter, som det var meningen at den skulle ha.

Spørsmålet i dag reiser en problemstilling om forholdet mellom skatt og bidragsnivå, og det er det siste punktet som vil bli vurdert i forbindelse med revidering av barneloven. Jeg går ut fra at representanten Hedstrøm ikke regner med å få et konkret svar på resultatet av disse analysene her og nå, og hvordan eventuelle forbedringer skal fordeles.