Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til justisministeren:

Presidenten i Rogaland muslimske forening har uttalt at han ville drepe Salman Rushdie hvis han fikk muligheten til det når Rushdie ankom Stavanger i september som gjest hos Den norske Forfatterforening, men har nå trukket trusselen tilbake. Muslimforeningen vurderte å ta kontakt med en terrororganisasjon som kunne utføre drapet. Helst ønsket muslimlederen at en god mann gikk frem og drepte Rushdie, fordi det ville gjøre ham stolt.

Hva vil statsråden gjøre med saken?

Statsråd Grete Faremo: Ved henvendelse til politimesteren i Stavanger har jeg fått bekreftet at politikammeret har innledet etterforskning mot den administrative leder for den muslimske forening i Stavanger, for trusler fremsatt i massemedia mot Salman Rushdie.

Jeg finner det ikke riktig å kommentere etterforskningen i saken nærmere og viser til at den ledes på vanlig måte av Riksadvokaten som øverste påtalemyndighet, og ikke av justisministeren.

Overvåkingspolitiet har som en av sine oppgaver å forebygge og bekjempe terrorisme. I den forbindelse følger de med i aktuelle miljøer etter retningslinjer som er trukket opp i stortingsmeldingen om overvåkingstjenesten, som ble behandlet i Stortinget våren 1993. Jeg vil også påpeke at det er politiets ansvar å iverksette tiltak for å beskytte enkeltpersoner mot trusler og overgrep. Dette gjelder også for utenlandske borgere som besøker Norge.

Jeg vil imidlertid benytte anledningen til å henlede representanten Hedstrøms oppmerksomhet på to viktige forhold.

For det første: Den norske regjering har reagert klart og tydelig på trusselen mot Salman Rushdie på ulike måter, senest under Nordisk Råd, hvor de nordiske regjeringer nå vurderer former for samarbeid om styrking av ytringsfriheten. Med samme utgangspunkt tok vår kulturminister allerede for en tid tilbake initiativ til å få satt ned en gruppe, som senere har kommet med konkrete og viktige innspill som bidrag i det videre arbeid.

Og for det andre: 5. mars i år sendte Unionen av Islamske kultursentre, en sammenslutning av sju muslimske organisasjoner, ut en pressemelding med et viktig budskap i denne sammenheng, blant annet:

« Det finnes ingen hold for anvendelse av vold i islams kjerne for å argumentere mot synspunkter som faller på tvers av islam. Jf Koranens kapittel 16 og vers 125.

Fortolkning av dette verset tilsier at argumentasjon mot slike uttalelser skal gjøres med fredelige midler. Således kan ikke Khomeinis fatwa baseres på islams kjerne, og kan på ingen måte binde alle muslimer i verden. »

Og videre:

Muslimene i Norge har vært her i 20 år, og har hele tiden respektert norske lover. I det norske samfunnet med demokrati og ytringsfrihet kan vi utøve vår religion uten noen form for begrensninger. Vi støtter dette systemet og håper at eventuelle problemer og misforståelser kan løses ved gjensidig forståelse og dialog.

Regjeringen kan selvsagt ikke akseptere at det gjøres anslag mot ytringsfriheten, eller at det oppfordres til eller utøves religiøst eller politisk motiverte terrorhandlinger i dette landet.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Trusler, inkludert drapstrusler, er relativt vanlig i Norge. Men trusler fremsettes vanligvis privat. Når en person står fram med trusler i mediene gjentatte ganger og gjentar dette ved politiavhør, er det helt spesielt i norsk strafferettshistorie.

Selv om drapstrusselen er trukket tilbake, er det for mange mennesker overraskende og skuffende at vedkommende ikke tas i arrest. Personer kan ved denne typen handlinger etter straffeloven § 227 idømmes fengsel i inntil tre år og ved spesielle omstendigheter i inntil seks år. Mange føler at muslimen må utvises, ellers vil Norge synke i anseelse i vår del av verden. Vi kan ikke huse potensielle utenlandske drapsmenn og la dem drive fritt rundt.

Jeg forstår at det er vanskelig for statsråden å uttale seg om enkeltsaker som er under etterforskning. Men når man har en straffesak og det ved drapstrusler av denne helt spesielle karakter idømmes fengselsstraff, kan det da være aktuelt med utvisning?

Statsråd Grete Faremo: Det er ikke første gang det fra denne talerstol kommer synspunkter på etterforskningen i en sak.

Denne etterforskningen skjer på vanlig måte, og de ulike påtalemessige etterforskningsskritt vurderes derfor også på vanlig måte.

Jeg vil ta avstand fra antydningen til generalisering om muslimene i Norge i representanten Hedstrøms innlegg, slik jeg oppfattet det. Det er nettopp den form for generalisering jeg syns vi virkelig må være på vakt mot. Og når det gjelder utvisningsreglene, vil de selvsagt praktiseres på helt vanlig måte også i saker av denne karakter, om det skulle ende med en dom når den tid kommer.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.

Dette var selvfølgelig ikke ment som noen generalisering fra min side. Det er faktisk professor Bratholm som sier at dette er et enestående tilfelle i norsk strafferettshistorie.

Det finnes personer i Norge som støtter muslimlederen, selv om det ikke har kommet fram i debatten. Det finnes også terrororganisasjoner her i landet som er i stand til rent fysisk å utføre en aksjon mot Rushdie. Organisasjonen Hizbollah Norway, en terrororganisasjon mest kjent fra Libanon, har medlemmer som er bosatt i Oslo.

Mener statsråden at denne saken aktualiserer en ny gjennomgang av vårt forhold til Iran? Og trengs det nye og sterkere virkemidler for å få regimet til å oppheve dødsdommen over Rushdie?

Statsråd Grete Faremo: Det er nettopp det faktum at saken nå behandles av politiet og påtalemyndigheten som gjør at jeg unnlater å gå nærmere inn i detaljer i saken, og da vil det heller ikke være riktig å gå inn i spekuleringer rundt de problemstillingene som representanten Hedstrøm nå tok opp.