Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille finansministeren følgende spørsmål:

Årsregnskapene fra en rekke større norske selskaper viser større overskudd enn tidligere år, og de samme selskapene vil nå utbetale en betydelig andel av dette i utbytte til eierne. Selskapenes overskudd skyldes i stor grad moderate lønnsoppgjør og avgiftslettelser.

Hva mener finansministeren om økningen i utbetalingen av utbytte?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Ifølge tall fra Oslo Børs har ikke norske selskapers utbytte økt vesentlig når det blir målt i forhold til markedsverdien av selskapene. For regnskapsåret 1991 var utbyttet i forhold til markedsverdien 1,9 prosent, for 1992 1,8prosent, mens det internasjonale gjennomsnittet var 3,5 prosent. Det var kun børsen i Tokyo som gav lavere utbytteprosent enn Oslo Børs. Foreløpige beregninger i Oslo Børs av foreslått utbytte for regnskapsåret 1993 i prosent av markedsverdien ved utgangen av 1993 viser en utbytteprosent på 1,9 - dvs. omtrent det samme som i 1991 og 1992.

Imidlertid er det på det rene at utbyttene målt i kroner har økt klart fra i fjor til i år. Dette kan delvis forklares med at selskapene har lagt fram betydelig bedre resultater for 1993 enn året før. Det er vanlig at selskapene velger å øke utbyttene når resultatene blir bedre og redusere dem når resultatene blir dårligere. En aktiv utbyttepolitikk kan også gjøre det lettere for bedriftene å reise ny egenkapital i aksjemarkedet.

Etter min mening er det nå viktig at foretakene nytter den økte inntjeningen til å legge et godt grunnlag for framtidig vekst, og at betaling av utbytte til eierne ikke hindrer igangsetting av lønnsomme investeringer eller nødvendig langsiktig styrking av bedriftene. Hovedtanken bak solidaritetsalternativet, slik det er trukket opp i Sysselsettingskommisjonen og i langtidsprogrammet fra Regjeringen, er at moderate lønnsoppgjør skal styrke bedriftene og deres konkurransemuligheter. Fordelingspolitisk vil det være uheldig dersom motstykket til moderasjon fra lønnstakerne er sterk økning i utbyttet. Den økte handlefriheten som ligger i moderate oppgjør, må nyttes slik at grunnlaget for arbeidsplassene styrkes.

Samtidig er det gjennom skattereformen lagt et godt grunnlag for effektiv ressursbruk ved at det er skapt skattemessig nøytralitet mellom tilbakeholdt overskudd i bedriftene og utbetalt utbytte. Vi bør i den forbindelse unngå at selskaper kan dele ut inntekter som ikke allerede er skattlagt. Finansdepartementet har derfor hatt på høring et forslag om endringer i utbyttereglene for å hindre utdeling av egenkapital som ikke er skattlagt i bedriftene. Videre ble reglene for beskatning av aksjegevinster endret før jul, slik at fradrag for fiktive aksjetap er vesentlig redusert. Som blant annet omtalt i pressen den senere tid, er det fremdeles muligheter for fradrag for fiktive tap knyttet til grunnfondsbevis i sparebanker. Departementet vil derfor i løpet av våren legge fram forslag til lovendring som avskjærer muligheten for slike tap. Forslaget vil være i tråd med den løsningen departementet opprinnelig foreslo i Ot.prp.nr.35 (1990-1991) om skattereformen.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg har tatt opp dette spørsmålet på bakgrunn av to forhold: For det første det såkalte solidaritetsalternativet, der arbeidstakerne har stilt opp med moderate oppgjør for å bekjempe arbeidsløsheten, og for det andre næringslivspakken, som stortingsflertallet vedtok med virkning fra 1993, og som betydde at norsk næringsliv fikk en avgiftslette på mellom 5 milliarder og 6 milliarder kr. Prisen for den næringslivspakken betalte forbrukerne.

Det vi nå kan se, er at disse to tiltakene - denne dugnaden som arbeidstakere og forbrukere har vært med på - ikke har redusert arbeidsløsheten, men først og fremst styrket eiersida og også gått rett i eiernes lommer gjennom økt utbetaling av utbytte.

Jeg er forundret over én del av finansministerens svar. Det foregår jo nå en diskusjon mellom LO og børsen i Dagens Næringsliv, og i denne debatten tar finansministeren børsens side mot LO. Men det er en setning i finansministerens svar som er viktig:

Fordelingspolitisk vil det være uheldig dersom motstykket til moderasjon fra lønnstakerne er sterk økning i utbytte.

Nå er det jo nettopp det vi ser. Hva vil finansministeren foreta seg med det?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: For det første ser vi nå tegn til bedring på flere områder i norsk økonomi. Produksjonen øker, og vi ser at konkurranseevnen har blitt vesentlig styrket - begge deler har vært og er viktige deler av solidaritetsalternativet.

Etter mitt syn er det slik at finansministeren i denne diskusjonen står med beina godt plantet i det solidaritetsalternativet som er skissert i langtidsprogrammet, og det som er viktig i den sammenhengen, og som for så vidt kan underbygge noe av det representanten Halvorsen er inne på, er at både LO og Næringslivets Hovedorganisasjon i Kleppe I-utvalget underskrev på hvor viktig fordelingspolitikken er. Det jeg vil framheve nå, er at dersom en urimelig utbyttepolitikk er med på å undergrave hovedlinjene i solidaritetsalternativet, da er det grunn til å rope varsku. Det skal jeg gjøre i de sammenhenger jeg har muligheten. Men det er også et ansvar for Næringslivets Hovedorganisasjon selv, som har underskrevet på solidaritetsalternativet, å følge opp dette overfor sine medlemsbedrifter.

Kristin Halvorsen (SV): Finansministeren har rett i at det er tegn til bedring i norsk økonomi på mange områder. Det paradoksale er imidlertid at det går ganske bra ut fra de fleste målestokker bortsett fra én, og det er når det gjelder arbeidsløsheten, som fremdeles er like høy som før. Det var hovedgrunnen til at arbeidstakere og folk flest stilte opp for næringslivet. Det er heller ikke småpenger for eksempel bedrifter som Aker eller Norsk Hydro har fått gjennom avgiftslettelsene som ble gitt i 1993. 70-80 millioner kr av Akers og 90-100 millioner kr av Norsk Hydros overskudd for 1993 kan spores direkte tilbake til lettelsen de fikk i arbeidsgiveravgift. Nå er altså dette midler som er med på å gi økt utbyttebetaling i de samme selskapene.

Jeg setter pris på at finansministeren vil være med og rope varsku til næringslivet. Det har vært gjort tidligere, og jeg er ikke i tvil om at næringslivet godt vet hva finansministeren egentlig mener. Det som blir spørsmålet, er: Er finansministeren villig til å gjøre noe mer for rett og slett å begrense utbetalingen av utbytte, fordi en del av overskuddet skyldes en dugnad som folk flest har vært med på?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Et av de konkrete forslag som snart vil bli forelagt Stortinget, er det jeg refererte til i mitt første svar. Når det gjelder et par andre punkter, vil jeg si følgende: At det deles ut utbytte til aksjonærer, har også en annen viktig side som vi ikke må undervurdere. Vi ser nå hvor viktig det blir i tiden framover å styrke det en kan kalle kampen om kapitalen, sørge for at norske bedrifter får langsiktige og gode nasjonale eiere. Det er klart at i en slik sammenheng er avkastningen en kan få ved å investere i aksjer framfor å sette pengene i noe annet, viktig for å kunne bevare et slikt stabilt eierskap. Det er den ene siden.

Den andre siden er at det faktisk er mange lyspunkter også når det gjelder arbeidsmarkedet. Den registrerte ledigheten er nå lavere enn det den var for ett år siden, og jeg har god tro på at vi skal klare å oppfylle de målsettinger for arbeidsledigheten som er skissert i solidaritetsalternativet. Derfor er det så viktig for meg, også i forhold til næringslivet, å understreke at dersom en « skeier ut » - for å bruke et slikt uttrykk - på utbyttesiden, kan det være med på å undergrave en del av de politiske hovedlinjene i solidaritetsalternativet. Det ville være synd, når vi er så godt i gang.