Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Mitt spørsmål til finansministeren lyder slik:

Korleis vil moms på tenester samsvara med at reiselivsnæringa er rekna for å vera eit satsingsområde?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Merverdiavgift på tjenester har vært vurdert ved en rekke anledninger. Det såkalte Storvik-utvalget anbefalte i sin utredning « Generell merverdiavgift på omsetning av tjenester » - NOU 1990:11 - at merverdiavgiftssystemet ble speilvendt, slik at generell avgiftsplikt ved omsetning av tjenester ble innført . I tillegg gikk utvalget inn for at avgiftsområdet ble utvidet til å omfatte flere tjenester.

Eventuelle økninger i avgiftsinntektene bør etter mitt syn i størst mulig grad komme som følge av utvidelser i avgiftsgrunnlaget, og ikke gjennom økning av satsen. En gjennomgang av mulige utvidelser i merverdiavgiftssystemet vil således være ønskelig og nødvendig, uavhengig av de forhandlinger som nå er avsluttet med EU.

Jeg vil videre gjøre oppmerksom på at en hovedregel om generell merverdiavgift på tjenester nå er innført både i Sverige og i Danmark. I EU-forhandlingene har Norge fått ett års overgangstid fra tiltredelsen for å avgiftsbelegge de tjenester som er fritatt i Norge, men som er avgiftspliktig i andre EU-land. Dette gjelder blant annet overnattingstjenester. For slike tjenester vil det imidlertid bli foreslått en sats som er lavere enn den generelle momssatsen. De totale økonomiske virkninger vil således avhenge av hvilken sats som blir innført.

Reiselivsnæringen sysselsetter direkte om lag 87000 personer. Og det er riktig som representanten Kleppa sier, at Regjeringen har ønsket å stimulere videreutviklingen av og vil satse på reiselivet. I 1993 ble det utarbeidet et handlingsprogram for reiselivet som inneholdt tre spesielle tiltaksområder. Spesielt vil jeg nevne økt satsing på internasjonal markedsføring, blant annet gjennom økte bevilgninger til NORTRA, og utvikling av en handlingsplan for reiselivet i regi av SND, der en blant annet vil satse på en utvikling av næringens organisasjoner når det gjelder fellestiltak, for å øke interessen for Norge.

For øvrig er det slik at én ting er hvilke tiltak staten setter i verk eller ikke setter i verk, men næringslivet selv har jo nå fått en glimrende mulighet til å markedsføre Norge i lys av visse begivenheter som fant sted i Innlands-Norge for ikke så lang tid siden.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Då Storvik-utvalet la fram si innstilling i 1990, vart det ein debatt m.a. om moms på overnatting, og Regjeringa la vel akkurat det punktet til sides. Finansministeren nemnde moms på reiseliv som ledd i innstramming i samband med fallande oljeprisar. Reiselivsnæringa sjølv har føreteke undersøkingar og på nytt frårådd denne typen moms ut frå fylgjande: fare for nedgang i talet på gjestedøgn, både norske og utanlandske, reduksjon i kurs- og konferansetenestemarknaden og òg svekt økonomi i ei frå før utsett næring.

Frå Senterpartiet si side har vi lagt vekt på denne næringa som eit område for auka sysselsetjing, direkte for å ta vare på arbeidsplassar og skapa nye arbeidsplassar og indirekte av omsyn til dei ringverknadene denne næringa fører med seg.

Mitt spørsmål vert no: Er finansministeren slik å forstå at innføring av denne typen moms ikkje er ein del av prisen ved EU-medlemskap? Er dette noko Regjeringa hadde kome til å føreslå i alle fall?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Som jeg sa i mitt svar, vil Regjeringen til enhver tid måtte vurdere hensiktsmessigheten av sammensetningen når det gjelder for eksempel moms på ulike varer og tjenester, og Regjeringen vil på helt uavhengig grunnlag vurdere på hvilken måte en skal kunne skaffe inntekter til statskassen for å dekke de utgifter vi har til alle gode formål. Men Regjeringen har i den sammenheng ikke vurdert spesielle områder.

Jeg kan bekrefte overfor representanten Kleppa at spørsmålet om innføring av moms på overnattingstjenester er et spørsmål som ble tatt opp i forbindelse med EU-forhandlingene. Men som jeg sa i mitt svar, er det faktisk slik at EUs merverdiavgiftssystem gir anledning til å bruke en lavere sats enn den generelle. Og som jeg også sa i mitt svar, vil Regjeringen, dersom Norge blir medlem av EU, foreslå en lavere momssats for overnattingstjenester enn den generelle. Størrelsen får vi komme tilbake til.

Jeg vil også minne om at dersom en tjeneste eller en næring som tidligere ikke har hatt momsplikt, blir ilagt momsplikt, får den fradrag for inngående moms, slik at det er både pluss og minus ved dette, og satsens størrelse vil være avhengig av belastningen på vedkommende næring.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det vil vera kjent for statsråden at Senterpartiet tidlegare har vore opptatt av gradert moms. Eg merka meg at det er dette systemet statsråden no set si lit til. Det ville vore ein enklare måte enn det Regjeringa no legg opp til, for å få til eventuelle lågare matvareprisar.

No var det slik sist dette var framme at eit eige utval, leia av Vidar Christiansen, meinte det var så mange tekniske og praktiske vanskar i samband med gradert moms at dei frårådde det, og Regjeringa slutta seg til dette. I Innst.O.nr.141 (1992-1993) står det m.a. at ei slik gradering « ikke vil være nødvendig ut fra internasjonale hensyn, herunder EØS-avtalen og et eventuelt norsk EF-medlemskap ».

Mitt spørsmål er: Kva er det som gjer at det som var umogleg for Regjeringa for eit år sidan, no ser ut til å vera fullt mogleg? Og er det som stod i innstillinga om EØS-avtalen og EF-medlemskap, roande ord utan innhald, eller har EU-medlemskap noko med denne saka å gjera?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Som jeg sa i mitt første svar, står Regjeringen nå ved enhver anledning fritt til å vurdere hvordan momssystemet skal utformes. Det er punkt 1.

Punkt 2 er at jeg aldri har vært noen prinsipiell motstander av systemet med gradert moms. Men som det ble påpekt av Christiansen-utvalget og også i forbindelse med den innstillingen det her refereres til, er det klart at det av kontrollhensyn er mye enklere med et momssystem hvor en har én sats, enn å ha et momssystem med mange ulike, graderte satser. Men jeg er som sagt ikke noen prinsipiell motstander av et system med gradert moms.

Som jeg bekreftet i mitt svar på representanten Kleppas første tilleggsspørsmål, var spørsmålet om moms på overnattingstjenester et av de spørsmål som ble brakt opp i forbindelse med EU-forhandlingene. Ved et eventuelt EU-medlemskap vil det ikke være anledning til å ha en nullsats for overnattingstjenester, men Norge står fritt til å innføre en lavere sats enn den generelle, bare den er over 5 prosent, som er nedre sats for overnattingstjenester i EU-systemet. Dette er nok et spørsmål det vil bli rik anledning til å komme tilbake til ved senere anledninger, nettopp fordi det er representantene i denne sal som til enhver tid fastsetter avgiftssatsene innenfor det systemet.