Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til finansministeren:

I dag får familier med to inntekter et inntektsfradrag for utgifter til pass av barn. Familier der den ene er hjemmearbeidende, får ikke dette fradraget.

Vil statsråden sørge for at denne fradragsretten blir gitt til alle foreldre?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Det spørsmål som nå ble stilt av representanten Valgerd Svarstad Haugland, har jeg tidligere fått fra representanten Borghild Røyseland. Det spørsmålet gav jeg et svar på så sent som i april 1991, og jeg refererer fra det svaret: « Når det gjelder foreldrefradraget for pass og stell av barn, er det begrunnet med at begge foreldres yrkesaktivitet i normale tilfeller gjør det nødvendig med betaling for tilsyn av barn. Det samme gjelder når den ene av foreldrene er i arbeid og den andre er under utdanning eller på annen måte er ute av stand til å ha det daglige barnepasset. Fradrag kan også gis til yrkesaktiv enslig forsørger nettopp fordi denne må ordne betalt barnepass for å komme på arbeid.

Når den ene av foreldrene er hjemmearbeidende og passer barna, mens den andre av foreldrene er i arbeid, behøver en normalt ikke betale tilsyn av barna i arbeidstiden. Derfor gjelder heller ingen rett til foreldrefradrag i disse tilfeller. »

Videre vil jeg understreke følgende: Det er ikke riktig å se foreldrefradrag som en vanlig skattelette som bør deles likt på alle familietyper. Foreldrefradraget bør etter mitt syn bare gjelde dem som har betalt barnepass av hensyn til inntektsgivende arbeid. Det synet som jeg gav uttrykk for i 1991, har fortsatt gyldighet. I mellomtiden har vi også behandlet en skattereform der en gikk inn for å sanere en del fradrag, og etter mitt syn vil det være uheldig nå å starte marsjen den andre vegen, med å utvide eller innføre nye fradrag. Det er også slik at en tilpasning til forskjellige utgiftsbehov som ulike familietyper har, er i så måte ingen diskriminering. At noen familier da får foreldrefradrag og andre ikke, er etter mitt syn normalt i forhold til de hensyn et slikt fradrag skal tjene.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Grunnen til at jeg reiser dette spørsmålet - og jeg vet faktisk at det er blitt reist før, og kunne for så vidt bare ha lest det svaret statsråden gav den gangen - er at denne problemstillingen på nytt er blitt aktuelt ved en bedre utbygging av et frivillig pedagogisk tilbud til 6-åringene. Mange foreldre, ja nesten alle foreldre, ønsker at 6-åringene skal få et pedagogisk tilbud.

I disse selvangivelsestider - som for så vidt nå er over - vil en merke at når en skal fylle ut selvangivelsen, kommer skjevheten mellom en- og toinntektsfamiliene klart fram. Familier med to inntekter som kanskje har en forholdsvis brukbar økonomi, får en større fradragssum på inntekten, mens eninntektsfamilier, som kanskje sliter en del med økonomien, ikke får noen nytte av fradragsretten for utgifter til dette pedagogiske tilbudet. Jeg føler faktisk at her er det en urettferdighet som er ute og går. Et pedagogisk tilbud til barn gjelder ikke bare en oppbevaringsplass for at foreldre skal være ute i arbeid, men det er noe som kanskje flere barn skal få nytte av. Ser ikke statsråden det urettferdige i det systemet at det kun er de med to inntekter som får dra nytte av denne retten, mens de som baserer seg på én inntekt, ikke drar nytte av fradragsrett for de samme utgiftene?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Et viktig formål med den fradragsretten som i dag er for dem som har arbeid utenfor hjemmet, er selvsagt at det skal øke valgfriheten for begge foreldre til å ta inntektsgivende arbeid. Jeg tror det er slik at dette nå ikke minst har gitt en lang rekke kvinner som tidligere ikke hadde anledning til det, muligheten til å ta inntektsgivende arbeid. Dette gjelder også forsørgere med én inntekt, men i det tilfellet selvsagt enslige forsørgere.

Samtidig vil jeg vise til at for å øke denne valgfriheten, er barnehageutbyggingen økt betydelig. En har i de siste årene også hatt en opptrapping av barnetrygden og den engangsstøtten som gis til hjemmeværende fødende. Samtidig vil jeg også gjøre oppmerksom på at de som har hjemmeværende ektefelle, skattes i klasse 2 og da selvsagt nyter godt av de spesielle skatteregler som er knyttet til skatteklasse 2, og som ikke gjelder dem som skattes i klasse 1. Og det er faktisk slik at de aller fleste utearbeidende - der begge har jobb ute - skattes i klasse 1.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Finansministeren sa at valgfriheten skal gå ut på frihet for begge foreldre til å velge et inntektsgivende arbeid. Jeg synes faktisk at valgfriheten også skal gå ut på at en av foreldrene kan velge ikke å ha et inntektsgivende arbeid. Jeg føler at det svaret som er gitt, understreker at finansministeren synes det er greit at det er en urettferdighet her i forhold til 6-åringenes pedagogiske tilbud og den fradragsretten som de ulike familietypene har. Det får jeg bare ta til etterretning.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Vi er vel her midt oppe i en viktig familiepolitisk og likestillingspolitisk debatt, der undertegnede og representanten kanskje har noe ulikt syn i utgangspunktet.

Det spørsmålet som her berøres, vil også avhenge av blant annet to andre forhold. Det ene er at vi etter hvert legger forholdene til rette slik at det faktisk blir større muligheter for dem som ønsker å være hjemme, men som kanskje av økonomiske grunner nå har jobb utenfor hjemmet, slik at det blir lettere for begge foreldre å få mer tid sammen med ungene sine. Det andre er at en i forhold til 6-åringer nå etter hvert utvikler en skole hvor 6-åringer kan starte i skolen. Så det er mye på gang. Og vi får antakeligvis mulighet for å komme tilbake igjen til disse spørsmålene ved flere anledninger - ut fra det litt ulike synspunkt vi nok i utgangspunktet har på dette.