Øystein Djupedal (SV): Jeg vil stille statsråden følgende spørsmål:

I utkastet til læreplan for det nye faget omsorgsarbeideren viser det seg at utdanningen er tenkt nesten identisk til den eksisterende hjelpepleierutdanningen. Dette er ikke i tråd med Stortingets tidligere vedtak.

Hvordan tenker statsråden seg at avgrensingen mellom de to utdanningene skal være, og betyr det at statsråden tenker seg fagene sammenslått?

Statsråd Werner Christie: I forbindelse med behandlingen av St.meld.nr.33 (1991-1992) om reformen i videregående opplæring ble det vedtatt at helse- og sosialutdanningene skulle springe ut av et felles grunnkurs. Stortinget slo fast at det skulle etableres både en hjelpepleierutdanning og en generalistutdanning. Komiteens flertall uttaler i sin innstilling, Innst.O.nr.80 (1992-1993), at det må legges vekt på at det blir noe felles lærestoff i de nevnte utdanningene på helse- og pleiedelene ut fra brukernes behov i fremtiden. Dette er et viktig utgangspunkt, fordi det i fremtidens pleie- og omsorgstjenester ikke vil være klare skiller mellom hjemmebasert omsorg, heldøgns omsorg og pleie- og sykehjem. De fleste kommuner har tvert imot organisert dette i en sammenhengende pleie- og omsorgskjede som inneholder hele spekteret av tilbud, og hvor de ulike personellgrupper må samarbeide til beste for pasientene. Vi må ikke fra helse- og utdanningsmyndighetenes side legge opp til eller bygge opp under en revirtenkning som bidrar til å understreke interessemotsetningene og skjerpe profesjonskamp istedenfor samarbeid.

Utgangspunktet for utarbeidelsen av læreplaner har derfor vært i samsvar med Stortingets ønske om at de to fagene skal ha en del felles lærestoff, men med noe ulik vinkling. Dette er ivaretatt ved at man av sju moduler på VK I har fire som er forholdsvis like for de to utdanningene. Det gjelder hygiene, eldreomsorg, funksjonshemming, kost og ernæring og bomiljø. Dette er grunnleggende fag innenfor de hjemmebaserte tjenestene, hvor begge utdanningene skal virke.

Den noe ulike vinklingen er også ivaretatt ved at bare omsorgsarbeideren har en modul som går på familieøkonomi og sosiale tjenester, mens hjelpepleieren allerede i VK I har en fordypning på pleiesiden i modul 3 som det bygges videre på i VK II. I tillegg kan også den ulike vinklingen illustreres gjennom vektleggingen av praksissteder.

Den overlapping som foreligger på noen områder mellom utdanningene, er etter departementets syn i overensstemmelse med stortingsflertallets ønske om felles lærestoff, samtidig som det gjenspeiler behovet så vel som den faktiske organiseringen av omsorgssektoren i kommunene.

Statens ansvar er å strukturere utdanningene slik at de dekker arbeidslivets behov for personell med varierte kvalifikasjoner og evne til samarbeid. Arbeidsgiver avgjør selv hvem som skal ansettes under ulike forutsetninger.

Det har under arbeidet vært reist spørsmål om et felles VK I, men man har ikke funnet dette hensiktsmessig. Omsorgsarbeideren skal ha en bredt anlagt og praktisk rettet utdanning, mens hjelpepleierutdanningen skal gi en noe større teoretisk fordypning i pleiefaget. Dette er viktige og nødvendige elementer for å kunne møte det differensierte behovet som vil være på omsorgssektoren i kommunene i fremtiden, og det er derfor heller ingen planer om å slå de to utdanningene sammen.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er litt overrasket over at det er helseministeren som svarer på dette spørsmålet, for fagplanene skal jo godkjennes i kirke-, utdannings og forskningsdepartementet. Men la nå det være.

Jeg er glad for at statsråden her trekker opp den klare avklaringen mellom de to fagene som jo har vært Stortingets intensjon. Men det som bekymrer meg, og som bekymrer dem som er i disse fagene, er at ved innføringen av Reform 94 vil altså omsorgsfaget komme inn under lov om fagopplæring, og da vil det kunne bli en skjevrekruttering til de ulike fagene knyttet til det tilskuddet som skal gis fra offentlige myndigheter. Det dreier seg totalt om ca 60000 kr. Har statsråden noen tanker om hvorledes problemet skal løses hvis det viser seg over tid at de to fagene vil få en uforholdsmessig skjev fordeling i rekrutteringen? Jeg bare minner om at hjelpepleierutdanningen i dag er en etablert utdanning, med over 50000 yrkesutøvere.

Statsråd Werner Christie: Vi er klar over at det har vært reist bekymringer fra ulike hold om at det kan bli en viss skjevrekruttering til disse to utdanningene - hva man nå måtte mene med det - og at det særlig kan bli en del konkurranse knyttet til praksisplasser. Det er imidlertid et spørsmål som ikke nødvendigvis berører selve utdanningenes grunnlag og utforming, som er vurdert ut fra rent faglige behov. De spørsmål som da knytter seg til praksisplasser og ulik finansieringsordning, er ting vi må løse under marsjen, og det vil vi nå som vi har fått fagplanene på plass, ta fatt på. Noen konkrete løsninger på det er det ennå for tidlig å skissere, men vi regner med at vi skal ha mange muligheter til å holde styr på det problemet.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker igjen for svaret.

Det som kan skje, er at man i den etablerte utdanningen som vi har innen hjelpepleieryrket, på sikt vil oppleve en manglende rekruttering. Og grunnen til det er jo åpenbar: Med det tilskuddet som kommer gjennom lov om fagopplæring, som også gjelder omsorgsfaget, vil den anstrengte kommuneøkonomien sannsynligvis gjøre at veldig mange vil velge praksisplasser innen omsorgsfaget istedenfor hjelpepleierutdanningen.

Men la det være sagt med én gang: Jeg er veldig positiv til at lov om fagopplæring også omfatter omsorgsfaget, så det er ikke det som er mitt kjernepoeng. Kjernepoenget mitt er at de som er i næringen innen hjelpepleierutdanningen, er bekymret. Omsorgsfaget er et veldig viktig fag, og her er det såpass overlappende fagplaner, som statsråden selv var inne på, at det utmerket godt kan skje at kommunene på grunn av anstrengt økonomi velger den utdanningen de får 60000 kr i tilskudd til, og ikke den etablerte utdanningen, som er hjelpepleierutdanningen.

Jeg ber statsråden være oppmerksom på dette og eventuelt følge det opp ved å se om det finnes brukbare modeller og måter å løse dette på, og ligge i forkant av problemene.

Statsråd Werner Christie: Jeg vil gjerne bekrefte at vi tar imot den utfordringen fra representanten Djupedal, og at vi allerede er i gang med vurderinger på dette området. Vi ser den forskjellige finansieringsordning som ligger i disse to utdanningsveiene, og at den kan gi visse vridningseffekter. Vi mener imidlertid at vi har tilgjengelige virkemidler som kan brukes for å sikre at dette ikke fører til urimelige konsekvenser for verken den ene eller den andre utdanningen, eller for arbeidsgiverne for den saks skyld. Så dette vil vi holde nøye øye med og finne løsninger på.

Presidenten: Vi går da over til spørsmålene 34 og 35.