Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til miljøvernministeren:

Det oppsamles årlig store mengder kvikksølvholdig amalgam fra rensefiltre, amalgamutskillere og avløp hos tannleger. De innsamlede amalgamrestene lagres hos tannlegene selv eller hos firmaer i dentalbransjen som har midlertidig tillatelse for lagring. I våre naboland er det innført retur- og gjenvinningsordninger for flere år siden.

Vil statsråden ta et initiativ for å få etablert tilsvarende system?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Amalgam inneholder ca 50 prosent kvikksølv, som er et av de mest helse- og miljøskadelige stoffene vi kjenner. Kvikksølv er en av de høyest prioriterte miljøgiftene både nasjonalt og internasjonalt. Industriens utslipp av kvikksølv er sterkt redusert de siste årene, slik at utslipp av amalgam fra tannlegekontorer nå er den største enkeltkilden. I dag går amalgam stort sett rett i avløpet.

Den første og viktigste oppgaven nå er å få fjernet de siste kvikksølvutslippene til miljøet. Miljøverndepartementet arbeider derfor med å fastsette en forskrift om rensing av amalgamholdig avløpsvann og oppsamling av amalgamavfall fra tannlegekontorer. Forskriften fastsetter plikt til å levere amalgamholdig avfall/slam til godkjent mottaker av spesialavfall.

Den andre viktige oppgaven er å sørge for at avfallet blir samlet inn og behandlet på en forsvarlig måte. De tannlegene som allerede har installert amalgamrenseutstyr, kan i dag enten levere til kommunale mottak for spesialavfall, til godkjente spesialavfallsinnsamlere eller til leverandører av tannlegeutstyr som tilbyr sine kunder å hente kvikksølvavfall for videre levering til godkjent lager.

Det er tvilsomt om det er hensiktsmessig å satse på gjenvinning av en miljøgift som kvikksølv. På sikt må vi regne med at bruken av kvikksølv fases helt ut. Det er også knyttet vesentlige helse- og miljøaspekter til selve gjenvinningsprosessen.

Det finnes i dag ikke fullgode gjenvinningsordninger i Norden. Som eksempel kan nevnes at Sverige eksporterer årlig 10 tonn amalgamavfall til gjenvinningsanlegg i Tyskland og Frankrike, men må ta en del av kvikksølvet i retur.

Det tas derfor sikte på at det innsamlede kvikksølvavfallet vil lagres foreløpig på et regionalt eller nasjonalt lager. Videre planer for endelig behandling av dette avfallet, sannsynligvis kontrollert deponering, er nå under utarbeidelse.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Det slippes ut totalt 1,3 tonn kvikksølv i amalgamrester fra tannlegekontorer i dette landet hvert eneste år. Det meste går rett ut i kloakken, uten at myndighetene har satt en stopper for denne muligheten, noe som også statsråden erkjenner i sitt svar. Jeg finner dette underlig når vi sammenligner med industrien, som bare slipper ut ca 90 kg kvikksølv, men som ofte har hatt store problemer med å få utslippstillatelse av SFT. Hvor er logikken?

I våre naboland er det innført ordninger, som ikke er tilfredsstillende, men dog. Man har regler som pålegger tannlegene å installere filtre eller amalgamutskillere for å samle opp amalgamen og dermed kvikksølvet. Jeg har forhørt meg, og filtre kan installeres for et par tusenlapper. Utskillere koster noe mer. Men samtidig samles det opp metaller, og særlig sølv, som representerer store verdier. Det er altså en overkommelig investering for tannlegen.

Meg bekjent er det arbeidet med utkast til forskrifter siden 1992. Er det ikke snart på tide å få innført regler?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: På det siste spørsmålet er svaret ja. Jeg sa i mitt første svar at vi nå arbeider med forskrifter med sikte på å iverksette ordninger for oppsamling av amalgam. Det vil bli en realitet her hos oss om ikke så veldig lenge.

Så er spørsmålet hva vi skal gjøre videre med det. Sannsynligheten taler for at vi kommer til å lage et spesialdeponi for kvikksølvavfall på Langøya. Dette er et arbeid som for så vidt også er i gang. I løpet av ikke så altfor lang tid regner jeg med at vi har brakt dette under rimelig kontroll.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.

Ved Odontologisk fakultet har man et amalgamrenseanlegg. Rester oppsamles og eksporteres til Sverige. Det er store verdier, som kan gjøre det lønnsomt også med gjenvinning, selv om det selvfølgelig er knyttet helse- og miljøaspekter til dette, som statsråden var inne på. Det er særlig sølvet i legeringen, ikke kvikksølvet, som er verdifullt.

Skal private firmaer og laboratorier med kunnskap og ekspertise til å utføre dette arbeid kunne satse lønnsomt, må de vite hvilke regler de skal forholde seg til. Kan vi regne med en avklaring her?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Svaret er ja.