Dagny Gärtner Hovig (A): Jeg har stilt følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

Ifølge en oversikt fra Norske Arkitekters Landsforbund disponerer bare ca 1/3 av alle norske kommuner arkitektfaglig kompetanse. Kommunene har hovedansvaret for kommune- og arealplanlegging, regulerings- og bebyggelsesplaner, bygningsutforming, byggeskikk, bygningsvern og landskaps- og kulturvern.

Vil Regjeringen vurdere å pålegge kommunene å sørge for at bygningsrådene har tilgang på arkitektfaglig kompetanse, slik den svenske plan- og bygningsloven gjør?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Plan- og bygningsloven stiller ikke krav til hvilken fagkompetanse som skal benyttes ved behandling av saker etter loven. Å innføre slike bestemmelser vil ikke være i tråd med de prinsipper som legges til grunn for den statlige styring av kommunenes virksomhet.

Et av prinsippene bak ny kommunelov, som ble vedtatt av Stortinget i 1992, var at kommunenes virksomhet ikke skulle gjøres til gjenstand for detaljstyring fra statens side. Krav fra statens side om særlige stillingskategorier i kommunene skal etter dette bare stilles når grunnleggende hensyn som fare for liv, sikkerhet og helse tilsier det. Fra statens side gis det rammer og mål for den kommunale virksomhet. Kommunene står fritt, innenfor de gitte rammene, til å organisere sin virksomhet på den måten de finner hensiktsmessig for å oppfylle de mål som er satt. Jeg har for øvrig tillit til at kommunene selv - ut fra egeninteresse - vil benytte seg av kompetente fagfolk i plan- og byggesaker.

Å innføre krav om hvilken fagkompetanse kommunene skal benytte seg av i de forskjellige typer saker, enten etter plan- og bygningsloven eller andre lover, vil være et brudd med dette prinsippet. Jeg ser det derfor ikke som aktuelt for departementet å innføre slike krav.

Dagny Gärtner Hovig (A): Jeg takker for svaret så langt.

Nå er det slik at plan- og bygningsloven sier at kommuneplanlegging skal samordne både den « fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling ». Videre legger loven klart ansvar på bygningsrådene for å godkjenne bygg og innretninger ut fra rimelige skjønnhetshensyn i seg selv, og, minst like viktig, i forhold til omgivelsene.

Om endringer på eksisterende bygg, sies det at bygningsrådene skal se til at historiske, arkitektoniske og kulturelle verdier knyttet til bygningens ytre mest mulig blir bevart. Alle som kjenner litt til praksis rundt omkring i landet, vet at det ikke er forståelse for slike verdier som mest har preget byggevirksomhet og fysisk planlegging.

Plan- og bygningsloven sier, som statsråden også sa, at det er opp til kommunene selv å velge hvilke stillinger man skal oppnevne. De kan selv bestemme hvilken type tjenestemenn de skal ansette. Med all respekt for de stort sett tekniske fagfolkene som kommunene har, er det allikevel ikke tvil om at det er arkitekter som gjennom sin utdannelse har de beste faglige forutsetninger for å ivareta de faglige hensyn og gi råd til politikerne om disse hensynene som loven legger så veldig stor vekt på.

På bakgrunn av den kraftig økte forståelsen for og vekt på kulturelle og estetiske verdier i utformingen av de fysiske omgivelsene som også regjeringsmedlemmer har gitt uttrykk for, gjennom blant annet kulturmeldingen, må jeg si jeg er litt overrasket over svaret. Det vil si jeg er vel ikke egentlig overrasket, men jeg hadde kanskje håpet at man kunne få et signal om at man for å ivareta disse hensyn ville sette fagfolk inn på dette området.

Jeg vil spørre hvordan Regjeringen - med den vekt man har lagt på disse verdiene - har tenkt å sikre dette bedre, eller få dette bedre ivaretatt ute i kommunene, for det er ikke godt nok slik det er.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg er helt enig i at de problemstillingene som representanten Gartner Hovig tar opp, er meget viktige. Det er også et langt stykke på vei - iallfall er det mine erfaringer - riktig at man kanskje ikke helt har hatt sansen for en del av de viktige verdiene, for å bruke det ordet, som ligger her. Så dette er uansett viktig. Spørsmålet er om disse interessene skal sikres ved å lage et eller annet laugsvesen for arkitekter som skal ta seg av akkurat disse verdiene.

Vi har hatt denne debatten flere ganger tidligere i Stortinget, om teknisk rådmann skulle ha den tekniske høyskolen i Trondheim og om finansrådmannen skulle være siviløkonom og ha gått på Handelshøyskolen, og en rekke slike ting. Det tror jeg i og for seg er helt umulig å fastlegge i noen lov. Dette har Stortinget tidligere drøftet. Men at disse faglige kvalifikasjonene må trekkes inn, er helt klart. Men det må kommunene selv påse, fordi det er de som har ansvaret for å ta hensyn til alle de tingene som ble tatt opp av spørsmålsstilleren.

Jeg kan si - og da snakker jeg som miljøvernminister - at for vårt vedkommende driver vi en utstrakt kurs-, konferanse- og seminarvirksomhet når det gjelder arealplanlegging og det ansvaret vi har etter kulturminneloven osv., nettopp for å fremme akkurat de problemstillingene som er tatt opp her.

Jeg tror at vi i og for seg kan komme til et brukbart sluttresultat selv om vi ikke setter inn i plan- og bygningsloven at det er arkitekter som skal ta seg av ditt og datt.