Einar Steensnæs (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til barne- og familieministeren:

Etter barneloven har barna rett til samvær med begge foreldrene etter et samlivsbrudd. Dessverre blir dette ikke alltid respektert av den som har den daglige omsorgen for barna. Tvangsbøter o.l. fører ikke alltid frem i slike tilfeller, og sterkere tvangsmidler er lite egnet av hensyn til barnet. Styrking av meklings- og veiledningsapparatet kan være en mer aktuell løsning.

Har departementet vurdert ytterligere tiltak for å sikre samværsretten når barneloven nå skal revideres?

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: La meg først understreke at jeg er enig med representanten i at problemer i forbindelse med utøvelse av samværsrett er svært vanskelige. Det gjelder både hvis den som har rett til samvær, ikke følger opp samværet, og hvis den som har den daglige omsorgen, legger hindringer i veien for samvær mellom barnet og den andre av foreldrene. I noen tilfeller er det også barnet selv som ikke vil ha samvær med den av foreldrene som barnet ikke bor sammen med.

Jeg er også enig i at regelen om tvangsfullbyrdelse - tvangsbot - fungerer dårlig.

De siste årene er det vedtatt viktige endringer. La meg først nevne: I 1989 fikk barneloven en ny bestemmelse som fastslår at den som hindres av den andre part i å få sin samværsrett med barnet oppfylt, kan bringe spørsmålet om foreldreansvar og hvem barnet skal bo sammen med, inn for retten eller fylkesmannen til ny avgjørelse. Men dette medfører ingen automatisk overføring av foreldreansvar eller daglig omsorg til den andre av foreldrene. Avgjørelsen skal treffes ut fra hva som er til barnets beste.

Jeg vil også nevne: Siden 1993 har vi som kjent hatt en ny meklingsordning for foreldre med barn under 16 år i forbindelse med oppløsning av ekteskap og i saker om foreldreansvar og samvær. Det ble utført ca 10000 meklinger første året, som var i fjor. Overvekten av meklingen foregår ved et familievernkontor. Ordningen fokuserer på barnets interesser, og formålet er å hjelpe foreldrene med å komme fram til gode løsninger når det gjelder forholdet til barna. Meklerens oppgave er å hjelpe foreldrene til fortsatt å være foreldre, selv om de ikke lever sammen. Jeg håper og tror at den nye meklingsordningen fører til at barnets rett til samvær med begge foreldrene i større grad blir fulgt opp, selv om vi aldri fullt ut kan løse problemene rundt oppløsning av ekteskap eller problemer rundt foreldreskap ved hjelp av lover eller andre offentlige tiltak.

Når det gjelder arbeidet fremover, kan jeg opplyse at samværsretten er et viktig tema i den gjennomgangen av barneloven som departementet nå har startet med. Jeg ønsker i denne forbindelse blant annet å få utredet følgende:

• innholdet i foreldreansvaret
• om lovens definisjon av « vanlig samvær » skal presiseres nærmere
• om meklede avtaler skal gis tvangskraft
• om reglene om tvangsfullbyrding kan gis større effekt og tilpasses det aktuelle saksområdet bedre

Jeg vil til slutt også opplyse at det er satt i gang et større forskningsprosjekt for å evaluere den nye meklingsordningen, hvor også foreldre skal spørres om hvordan de mener ordningen fungerer. Denne kunnskapen skal brukes til å gjøre meklingsarbeidet bedre.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg fant svært tilfredsstillende ut fra det hun nevnte om at under revisjon av barneloven vil samværsretten være en viktig problematikk. Jeg er også uten videre enig med statsråden i at denne problematikken må vinkles ut fra barnets behov. Det gjelder både der hvor samværsretten ikke blir fulgt opp fordi en av foreldrene saboterer den, og der hvor den av foreldrene som har samværsrett, ikke gjennomfører dette. Og det er vel dessverre slik at det ofte er far som ikke følger opp helt fundamentale behov hos barnet.

Nå viste statsråden til at her var det allerede foretatt forbedringer på flere hold når det gjelder å gjennomføre samværsretten. Til tross for dette viser det seg at vi sliter med store problemer her, fordi også disse virkemidlene viser seg å være utilstrekkelige. Jeg vil spørre statsråden: Kan det være en mulig løsning eller et tiltak som kan hjelpe i riktig retning, å skrive konsekvensene og sanksjonsmidlene som trer i kraft, rutinemessig inn i alle saker som gjelder daglig omsorg for barnet?

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Disse spørsmålene vi nå diskuterer, er svært vanskelige, vi står ofte overfor vonde konflikter, og det er et spørsmål hvor langt juridiske reguleringer kan løse disse spørsmålene fullt ut. Vi ser ut til å være enige om at hensynet til foreldrenes rettigheter er viktig, men at hovedfokus må være på barnets beste.

Disse spørsmålene kompliseres jo ofte også av at det kan være vanskelig å vite hva som faktisk er barnets beste i disse sakene. Når det gjelder hvordan en kan slå fast eller skrive ned eller tydeliggjøre de rettigheter og plikter som foreldre og barn har i en slik situasjon, er det et spørsmål som vi vil vurdere i forbindelse med den nye barneloven. Jeg kan forsikre at alle tiltak som kan gjøre samværet mellom foreldre og barn bedre og mindre konfliktfylt etter et samlivsbrudd, vil vi vurdere å forsterke i forbindelse med dette arbeidet.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg takker igjen for svaret. Av hensyn til barnet er det kanskje noen ganger det beste at samværsretten ikke blir gjennomført. Men da er det vel også viktig at en slik avgjørelse tas av en uhildet instans, og ikke av den som har den daglige omsorgen for barnet, slik vi ser i mange tilfeller.

Jeg har avslutningsvis lyst til å følge opp med et spørsmål til statsråden: Der hvor mor eller far, og det er vel som oftest sistnevnte, ikke stiller opp og gjennomfører retten til samvær med barnet sitt, vil også disse forhold bli ivaretatt under revisjonen av barneloven?

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Svaret på spørsmålet er ja. Alle sider ved dette vanskelige og komplekse spørsmålet vil bli gått svært grundig gjennom, og man vil lete etter alle områder som kan først og fremst gjøre situasjonen bedre for barnet, men også sikre foreldrenes rettigheter.