Stortinget - Møte onsdag den 2. mars 1994
Spørsmål 13
Sigurd Manneråk (Sp): Jeg har følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
»Departementet har besluttet at det fra 27. januar 1994 kan tas inn lærlinger i butikkfag. De inntakskrav som er fastsatt, vil imidlertid medføre at få vil ha anledning til å inngå lærekontrakt. Dette fordi lærlinger vil ha begrenset mulighet til å oppfylle kompetansekravene før vi får full effekt av Reform 94 i 1996.
Vil statsråden medvirke til at inntakskravet i en overgangsperiode endres, slik at inntaket av lærlinger i butikkfag kan økes? »
Statsråd Gudmund Hernes: Departementet har nylig godkjent en rekke fag som nye lærefag under lov om fagopplæring i arbeidslivet. Butikkfaget er ett av disse.
Departementet har ved godkjenningen av nye fag gitt de nåværende forsøksplanene midlertidig godkjenning fram til læreplanene utarbeidet under Reform 94 trår i kraft.
På grunnlag av opplæringsplanene etter nåværende ordning kan utøvere i faget framstille seg til fagprøve etter § 20 i lov om fagopplæring i arbeidslivet, det vil si at de kan gå opp som privatister og ta den samme fag- eller svenneprøve som en lærling.
Ved godkjenning av de nye fagene har følgende hensyn vært viktige for departementet:
- Kapasiteten på ledige læreplasser i 1996 må ikke fylles opp av lærlinger som tas inn direkte fra grunnskolen, eller som bare har grunnkurs i faget og dermed trenger relativt lang opplæringstid. Det vil altså da gi færre lærlingplasser enn vi får etter opplegget i Reform 94. Departementet har derfor forutsatt at de elever som rekrutteres inn i et læreforhold, har to års relevant skolebakgrunn før de får tegnet lærekontrakt. Vi er kjent med at mulighetene for inntak av lærlinger i butikkfaget blir sterkt begrenset med denne forutsetningen, men har latt hensynet til å frigjøre læreplasskapasitet veie tyngre.
- Ved å godkjenne nye fag under lov om fagopplæring i arbeidslivet etter de nåværende opplæringsplanene, får de som i dag er ansatt - for eksempel i handelsnæringen - mulighet til å kvalifisere seg gjennom § 20-ordningen. En slik kvalifisering bidrar til å øke bedriftenes kompetanse, slik at de i neste omgang kan ta inn lærlinger. Departementet vurderer § 20-ordningen i nye fag som det viktigste virkemiddelet for å få godkjent nye lærebedrifter og dermed øke kapasiteten på disponible læreplasser i 1996.
Departementet vil følgelig ikke endre de forutsetninger som ble gitt i godkjenningsbrevet for butikkfaget den 27. januar i år, slik vi når ser situasjonen.
Sigurd Manneråk (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg må likevel uttrykke en viss skuffelse over at det ikke ser ut til å være vilje til å se på inntakskravene for butikkfag på nytt. All erfaring viser nemlig at det tar tid å bygge opp en lærlingplassordning, og at det er noen ganske få foregangsbedrifter som i første omgang satser på denne utdanningsvei. Dersom vi ikke kommer godt i gang med opptak av lærlinger i 1994 og 1995, kan konsekvensen bli at opptak av lærlinger i 1996 blir langt under det oppsatte mål. Dette kan igjen medføre et sterkt behov for en midlertidig oppbygging av videregående II-nivå. Dette vil i så fall bli svært kostbart for fylkeskommunene, og vil også være delvis unødvendig dersom vi nå stimulerer til inntak av lærlinger.
Jeg vil på denne bakgrunn stille følgende tilleggsspørsmål til statsråd Hernes: Mener statsråden at det er unødvendig med ytterligere stimuleringstiltak for å nå målet om 18000 - 20000 lærlinger i 1996?
Statsråd Gudmund Hernes: Etter det nåværende regelverk er det normale tilskuddet for en lærlingplass mellom 16000 og 17000 kr. Etter de regler som vil begynne å gjelde for Reform 94, vil tilskuddet komme opp i ca 60000 kr pr lærlingplass, altså et flere ganger større tilskudd. Vi har utover det som har vært bebudet til nå, også hatt drøftelser med LO og NHO. Utgangspunktet for dette var forslaget om den såkalte arbeidsgivernes refusjonsordning. På basis av disse diskusjonene har vi lagt inn et tilskudd som gjør at det samlet sett vil komme opp i, som jeg sa, drøyt 60000 kr. Det betyr en veldig stimulans for bedriftene å få den finansielle støtten for å ta inn lærlinger, slik at jeg tror vi er kommet langt på vei for å sikre den del av utdanningen som skal skje i bedriftene.
Vi har nå også i en overgangsfase en midlertidig ordning med såkalt doblet lærlingtilskudd - doblet i forhold til de 16000-17000 kr som man får i dag. For å få dette lærlingtilskuddet, forutsettes det at man har avlagt grunnkurseksamen og VK I-eksamen. Vi har gått inn for denne ordningen nettopp for å få flere bedrifter til å ta inn lærlinger. I tillegg er det også en del andre ordninger som vi har tenkt å ta i bruk i den offentlige sektor for å få fram flere lærlingplasser.
Sigurd Manneråk (Sp): Jeg takker igjen for svaret. Jeg synes ikke statsråden legger nok vekt på tregheten i lærlingordningen. Det tar lang tid før en greier å få dette så godt kjent overfor folk som kan ta inn lærlinger, at de ser nytten av ordningen på en slik måte at de begynner å bruke den. Det er den form for stimuli jeg tenker på. Har statsråden tanke for den treghet som ligger i systemet?
Statsråd Gudmund Hernes: Det har vi. Det som representanten her pekte på, er selvsagt et viktig problem. Det som er vesentlig for oss, er å ha et informasjonsopplegg som er rettet mot bedriftene slik at de ikke bare blir kjent med hva lærlingsystemet innebærer og de finansielle ordninger, men at de også blir stimulert til å ta inn flere lærlinger.
La meg også nevne at vi vurderer en del andre tiltak for å få lærlingplasser fram. Når for eksempel det offentlige inngår kontrakter, stiller vi krav om lærlingplasser. Det er ett virkemiddel. Det kan også komme på tale at vi når det gjelder kjøp av offentlige tjenester, vil legge vekt på om bedrifter har lærlinger i sin tjeneste. Et eksempel på dette kan være hotelltjenester, hvor man kan stille krav om at de hoteller man legger vekt på å bruke, er hoteller som har tatt inn lærlinger. Her er det et bredt sett av virkemidler som vi forsøker å bruke - fra informasjon til økonomiske stimulanser - nettopp for å motvirke den treghet som vi vet er der, og som vi skal sørge for ikke slår ut.