Trond Mathisen (A): Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Lærere i de videregående skolene gjennomfører nå aksjoner i protest mot kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets forståelse av et punkt i den nye arbeidstidsavtalen for lærere som ble inngått i februar 1993. Noen lærere trekker seg fra etterutdanningskurs i forbindelse med Reform 94, og noen trekker seg som sensorer til vårens eksamen.

Vil statsråden si noe om dette kan få følger for gjennomføringen av Reform 94, og for gjennomføringen av vårens eksamener?

Statsråd Gudmund Hernes: Fylkeskommunen som arbeidsgiver for lærere i videregående skole har et generelt ansvar for etterutdanning av sine arbeidstakere. I forbindelse med Reform 94 har Stortinget avsatt midler slik at det fra departementets side vil bli satset på etterutdanning. Departementet har utarbeidet en handlingsplan for etterutdanning av lærere som skal undervise på grunnkurs høsten 1994. Handlingsplanen består av en generell etterutdanningsdel hvis siktemål er å gi lærerne en generell innføring i reformens bakgrunn og intensjoner, inklusiv den nye generelle del av læreplanen. Den generelle etterutdanningen av lærere er nå i hovedsak gjennomført.

Den fagspesifikke etterutdanningen, som skal gi lærerne en faglig oppdatering innenfor de forskjellige grunnkursområdene, gjennomføres etter to hovedmodeller. Den ene er for lærere som skal undervise på grunnkurs hvor det er færre enn 300 lærere på landsbasis. Departementet har i samarbeid med fagmiljøer utarbeidet 70 kurs etter denne modellen. Departementet vil, i samarbeid med de statlige utdanningskontorene og fylkesskolestyrene, ta ansvar for denne opplæringen. Den andre modellen berører grunnkurs som har flere enn 300 lærere på landsbasis. Departementet vil i samarbeid med fagmiljøer gi fylkeskommunene et tilbud om kompetanseoppbygging av nøkkelpersoner. Det er sendt ut en katalog med tilbud om ca 100 kurs. Fylkeskommunene forventes å kunne nytte nøkkelpersonene i etterutdanning av egne lærere. De fleste kursene er planlagt gjennomført i løpet av mars 1994. Ut fra opplysninger departementet har innhentet - og her vil jeg understreke at opplysninger fra tre fylkeskommuner mangler - var det påmeldt ca 460 nøkkelpersoner til kursene. 174 har trukket seg. Dette betyr at noen av kursene er avlyst og slått sammen med andre. Dette har skapt noen problemer for fylkeskommunene, men det ser ut til at de likevel vil gjennomføre etterutdanning etter de etterutdanningsmoduler departementet har utarbeidet, delvis ved hjelp av nøkkelpersoner og delvis ved å benytte andre ressursmiljøer som fylkene finner fram til. Selv om etterutdanningen på grunn av lærernes boikottaksjoner ikke blir så god som departementet hadde forutsatt - noe jeg synes er beklagelig - vil reformen likevel kunne gjennomføres etter planen.

Jeg vil i denne sammenheng også understreke det ansvar lærerne selv har for å være faglig à jour og i stand til å undervise etter de gjeldende læreplaner. Etterutdanningsopplegget i forbindelse med Reform 94 er et tilbud til lærerne. De som ikke benytter seg av dette, må selv sørge for å skaffe seg tilsvarende kunnskap på annen måte.

Når det så gjelder sensur ved vårens eksamener, følger departementet nøye med når det gjelder tilgangen på sensorer til vårens eksamensavvikling. Pr i dag ser det ut til at eksamen for elevene stort sett kan avholdes som planlagt, mens eksamensavvikling for privatister står i fare i en del fylker. Ulike tiltak for å møte eventuelle problemer er under planlegging. Tiltak som vurderes, er blant annet en begrensning i antall eksamener ved bruk av standpunktkarakterer og bruk av skriftlige/muntlige prøver. Det er i dagens situasjon dessverre ikke mulig for meg å garantere at alle som ønsker det, kan avlegge eksamen til våren.

Trond Mathisen (A): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg vil allikevel komme inn på dette med sensurnekt.

Hendelser under forhandlingene med lærerorganisasjonene i 1988 og de problemene vi nå står overfor, viser at eksamen er et sårbart punkt, der elevene står i fare for å bli skadelidende. Jeg har merket meg at sensur i dag i hovedsak er et frivillig arbeid den enkelte lærer står fritt til å ta på seg. Har statsråden gjort seg noen tanker om hvordan vi for framtiden kan hindre at elevene som en uskyldig tredjepart blir rammet på denne måten?

I tillegg vil jeg peke på at vi har en fredsplikt i samfunnet vårt - en god mekanisme i arbeidslivet - nettopp for å beskytte tredjepart mot å bli skadelidende når to parter ikke kommer til en løsning. Det opptar meg også at vi allerede har planlagt kurs som avlyses, og jeg lurer på om dette er tapte penger for videreutdannelse av lærere?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg er helt enig med representanten i at det er en uheldig og utilfredsstillende ordning når sensur i så stor grad er et spørsmål om frivillighet. Det å avlegge eksamener er et årvisst fenomen, det kommer ikke overraskende på noen. Det vi derfor er nødt til å gjøre nå, er å se på på hvilken måte vi kan gjøre sensurarbeid til en regulær del av arbeidsplikten. Jeg kan nevne at det for eksempel ved universitetene er slik at sensurarbeid for dem som er fast ansatt ved en institusjon, inngår i deres regulære arbeidsplikt. Det er helt klart at det er uheldig at man her kan ramme tredjeperson, slik det er lagt opp til. Når man har en sak for arbeidsretten, mener jeg også det er uheldig at man ikke følger det som er en vanlig norm i norsk arbeidsliv, å holde fred mens saken er til avgjørelse.

Når det så gjelder det siste spørsmålet, om det er slik at penger som er avsatt til etterutdanning, er tapt, vil det i en del tilfeller helt klart være situasjonen, fordi man har leid lokaler hvor man er forpliktet til å overholde kontrakten.