Ole Johs. Brunæs (H): Jeg skal få til lov å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

Jernbanetrafikken i østlandsområdet har i senere tid vært preget av sammenbrudd som har ført til store vanskeligheter for trafikantene.

Vil statsråden orientere Stortinget om hvilke tiltak han vil sette i verk som på kort og lengre sikt kan rette opp situasjonen?

Statsråd Kjell Opseth: NSB sine driftsproblem i den seinare tida skuldast i stor grad at den gamle lokomotivparken ikkje har tolt belastninga den har blitt utsett for i vinter, med mykje snø og sterkt varierande temperaturtilhøve.

For å betre driftssituasjonen på kort sikt har NSB leigd inn til saman 28 lokomotiv frå utlandet, i det alt vesentlege frå Sverige. Lokomotiva er allereie sette i drift. NSB har dessutan kjøpt tre brukte elektriske lokomotiv og leigd inn ei diesel motorvogn på prøve. NSB har samstundes sett i verk eit omfattande vedlikehalds- og reparasjonsprogram på eigne lokomotiv.

På lengre sikt vil NSB betre driftssituasjonen gjennom kjøp av nye lokomotiv og motorvogner. NSB har tinga 4 nye motorvognsett, 12 nye diesellokomotiv og 20 nye diesel skiftelokomotiv, og vil i løpet av dei næraste månadene tinge nye elektriske lokomotiv og motorvogner i samsvar med dei planane som er trekte opp i Norsk jernbaneplan for perioden 1994-97 og i vedteke investeringsbudsjett for 1994.

Ny ruteplan frå og med 29. mai 1994 vil mellom anna medføre ei meir effektiv materiellutnytting, og NSB reknar då med å kunne begynne å utrangere dei eldste lokomotiva.

NSB vil også styrkje informasjonen ut til kundane mellom anna ved å etablere eit betre og meir formalisert samarbeid med pendlarforeiningane.

Når det gjeld utbetring av sjølve infrastrukturen, pågår det anleggsarbeid både på Østfoldbanen, Drammensbanen og Vestfoldbanen som på lengre sikt vil innebere ei betring av driftstilhøva for NSB. På Østfoldbanen skal dobbeltsporet Ski - Rustad etter planen opnast i juni 1994, og vidareføringa fram til Sandbukta i Moss vil stå ferdig i 1996. I 1997 er dobbeltspor på parsellen Dilling - Haug planlagt ferdigstilt.

Når det gjeld spørsmålet om orientering til Stortinget, viser eg til at Norsk jernbaneplan for perioden 1994-97 vart handsama av Stortinget i vårsesjonen 1993. I den samanhengen tok Stortinget stilling til kva slags planar som skal setjast i verk i planperioden for å betre driftssituasjonen for NSB på lengre sikt.

Når det gjeld dei kortsiktige tiltaka som NSB har iverksett, vil eg på eit seinare tidspunkt når dei økonomiske konsekvensane av tiltaka ligg føre, vurdere om det ut frå konsekvensar for budsjettet for 1994 er naudsynt å fremje forslag for Stortinget om endringar i vedteke driftsbudsjett for NSB for 1994.

Ole Johs. Brunæs (H): Jeg takker statsråden for svaret, og jeg er fornøyd med de tiltakene som nå settes inn på lokomotivsiden, som har vært særdeles vanskelig.

Men det dreier seg om mye mer enn dette. De som daglig reiser med tog - og jeg er en av dem - ser at ledninger svikter, kjøreledninger faller ned, at det er signalanlegg som ikke fungerer, og sporveksler som stadig går i stykker. Det virker som om selve infrastrukturen er nedslitt i stort omfang, og poenget er også her å sette i gang et utviklingsarbeid for å få dette på plass.

Det virker som om NSB ikke har handlefrihet nok. Alt lånefinansieres. I virkeligheten er vel virksomheten konkurs. Og det jeg vil spørre om, er: Vil statsråden sørge for å kapitalisere opp selskapet og gi det en selskapsform slik Statens Jarnvagar i Sverige har, der produktiviteten er dobbelt så stor som i Norge, ifølge opplysninger vi har fått.

Statsråd Kjell Opseth: Det er positivt at det blir stilt krav til NSB og deira produkt. Det er berre det ved det at dette kravet er kome etter at den noverande regjeringa bestemte seg for å ruste opp NSB og jernbanen som eit transportmiddel i dette landet. Og det er no eingong slik at det tar tid å snu ei verksemd som nærast er under nedbygging, til ei verksemd under oppbygging. Difor må ein vere litt tolmodig, ikkje minst når det gjeld å utbetre kjørevegen. Det er rett at det er mykje nedslitt kjøreveg innan NSB. Her er det ikkje spørsmål om lån, her er det spørsmål om løyvingar, og kor store løyvingar det er råd å ta hand om på kort sikt.

Ole Johs. Brunæs (H): Vi må erkjenne at det er NSBs tilstand vi må ta utgangspunkt i. På den annen side har det nå vist seg at forsinkelsene i sentrale områder på Østlandet er så store at publikum ikke lenger kan stole på NSB. Og når det kommer beskjed fra arbeidsgiver om at dere får ta et tidligere tog, så er ikke det tilfredsstillende. Her må vi strekke oss alle sammen; Stortinget har et ansvar, og Regjeringen har et ansvar.

Jeg kan forsikre om at vi skal være med på å ruste opp NSB slik at NSB fungerer, i hvert fall i de områdene hvor det er bruk for NSB, og det er det i de sentrale områdene. Vi har et helt annet trafikkmønster, med langt større pendlervirksomhet på grunn av at arbeidssituasjonen har endret seg, så dette er helt nødvendig. Vi får konsentrere oss om de banene vi har, og så får vi la Nord-Norgebanen ligge inntil vi har fått ordnet opp når det gjelder de banene vi har på Østlandet.

Statsråd Kjell Opseth: Eg vil gje uttrykk for at det er positivt at representanten Brunæs her signaliserer at Høgre er innstilt på å medverke til den satsinga som no skal bli gjord på jernbanen. Det er ikkje det som har vore inntrykket i løpet av dei siste tre-fire åra, så det er positivt.

Spørsmålet om Nord-Norgebanen blir det rikt høve til å kome tilbake til om ikkje så svært lenge.