Rita H. Roaldsen (Sp):

I « Landsplan for kystkultur » ble det fremmet en idé om å danne fartøyvernsenter langs kysten. På bakgrunn av dette har Riksantikvaren og Norsk Forening for Fartøyvern laget en rapport hvor dette er utredet nærmere.

Vil statsråden sørge for at dette arbeidet blir fulgt opp?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Fartøyvernet er en relativt ny vernedisiplin som for alvor ble formalisert på slutten av 1970-årene. Ved restaurering og vedlikehold av den verneverdige flåte kunne man i mange år støtte seg til den etablerte verkstedsindustrien. I den senere tid har imidlertid strukturendringer og generasjonsskifte ført til at kjennskapen til tradisjonelle håndverk og teknikker innen dette miljøet er blitt svekket.

I Handlingsplan for kulturminneforvaltning og Riksantikvarens landsplan for vern av faste kulturminner langs kysten ble det derfor pekt på behovet for å etablere et begrenset antall fartøyvernsentre langs kysten med utgangspunkt i allerede eksisterende slipper og verksteder. Sentrene tenkes etablert dels for å sikre en teknisk og håndverksmessig basis for vedlikehold og istandsetting av bevaringsverdige fartøyer, og dels for å sikre en bedre samordning av denne virksomheten.

Som en oppfølging av dette ble det høsten 1993 gitt midler over Riksantikvarens budsjett til Norsk Forening for Fartøyvern, som i samråd med direktoratet har utredet spørsmål knyttet til fartøyvernsentrenes funksjoner, lokalisering og organisering.

I utredningen, som først foreligger i disse dager, foreslås det i utgangspunktet etablert til sammen fem fartøyvernsentre, fire for trefartøyer og ett for stålfartøyer. Disse sentrene er tenkt organisert som stiftelser underlagt et felles styre. Driften forutsettes finansiert ved faste årlige tilskudd.

Forslagene i rapporten er for tiden til vurdering i departementet, og det er for tidlig å trekke noen endelige konklusjoner om hvordan vi vil følge opp rapporten. Allerede nå kan jeg imidlertid si at rapporten vil danne et viktig grunnlag for det videre arbeidet. Jeg ser det som viktig å sikre de teoretiske og praktiske kunnskaper som i dag finnes på dette feltet, samt legge forholdene bedre til rette for å kunne føre en effektiv og målrettet politikk innen fartøyvernet.

Rita H. Roaldsen (Sp): Jeg takker statsråden for svaret og er glad for hans positive syn på verning av eldre båter.

En stor del av vår kystkultur er gjennom tidene gått tapt. I stedet for at eldre båter er blitt bevart, er de blitt kondemnert. De båtene som er vernet i dag, er det ofte private personer og stiftelser som står bak. I dag brukes over 100000 dugnadstimer i året for å bevare denne viktige delen av vår kultur og historie, og det er et svært viktig arbeid. Men mye av dette arbeidet blir gjort etter prøve og feile-metoden. Det mangler fagkunnskap, utstyr og veiledning.

Fartøyvernet er viktig for å ta vare på vår kystkultur, historie og identitet. Det gir også stor sysselsettingseffekt i en tid med høy arbeidsledighet, og flere steder er det et satsingsområde i reiselivssammenheng.

En rapport om fartøyvernsentre i Norge laget av Riksantikvaren og Norsk Forening for Fartøyvern konkluderer, som statsråden var inne på, med at en bør stifte fartøyvernsentre langs kysten slik at den kompetansen som bygges opp, kan bli tatt vare på. (Presidenten klubber.) Kompetansen skal være en base for restaureringsprosjekt og bistå med faglig veiledning, utstyr og materiell.

Statsråden sier at det er for tidlig å trekke noen konklusjoner om hvordan denne rapporten skal følges opp. (Presidenten klubber igjen.) Kan statsråden ta initiativ til at det blir satt ned et styre som kan arbeide med et forprosjekt, slik at dette arbeidet kan komme i gang?

Presidenten: Presidenten vil understreke at tilleggsspørsmålet skal holdes innenfor en ramme på 1 minutt.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg vil understreke det representanten Roaldsen sier med hensyn til den store dugnadsinnsatsen som har skjedd og skjer innenfor fartøyvernet. Det er helt riktig at uten denne dugnadsinnsatsen ville mye av det som i dag er mulig å redde - og som faktisk er reddet - gått tapt.

Myndighetene og Stortinget har i mange år bevilget penger til fartøyvernet, og fra miljømyndighetenes side er dette en prioritert oppgave. Det vil i det store og hele også stå på bevilgninger, selv om vi selvfølgelig ikke kan gi oss i kast med å verne alle gamle fartøyer rundt vår langstrakte kyst. Det må skje et utvalg innenfor rammen av en samlet plan.

Spørsmålet om å oppnevne et styre for et forprosjekt skal jeg notere meg, uten å svare noe definitivt på det nå. Det blir i alle tilfelle en prosess for en videre oppfølging av denne planen.

Rita H. Roaldsen (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg synes det var viktig at han kom inn på de økonomiske forutsetningene for fartøyvern. Samlet hadde vi i 1992 22 millioner kr å bruke på fartøyvern. Dette beløpet er i tråd med Riksantikvarens bevaringsplan for vern av fartøyer, som viser behov for ca. 20 millioner kr i året i ti år for å bevare 80 registrerte fartøyer. I årets budsjett for fartøyvern er det avsatt 3,9 millioner kr. Bevilgninger til dokumenterte behov er ikke fulgt opp. Dette kan føre til at påbegynte prosjekt stopper opp, og uerstattelige kulturminner kan gå tapt. Vil statsråden sørge for at det blir bevilget penger til fartøyvern i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, slik at dette viktige arbeidet kan fortsette?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Det siste spørsmålet burde kanskje helst vært rettet til finansministeren, men når det gjelder min rolle i saken, vil jeg slåss iherdig for å få tilstrekkelige bevilgninger både til dette og en rekke andre formål, og sånn sett er jeg i akkurat samme situasjon som samtlige andre statsråder. Så får vi se hva denne slåsskampen til syvende og sist ender med, og det vil bli Regjeringens budsjett for 1995, inkludert fartøyvern.

Presidenten: Vi tar nå opp spørsmål 26.