Siri Frost Sterri (H): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til helseministeren:

Ifølge brev av 11. februar 1994 fra fylkeslegen i Sør-Trøndelag vil helsetilbudet ved Regionsykehuset i Trondheim reduseres dramatisk hvis de vedtatte innsparingstiltakene for sykehuset gjennomføres. I brevet nevnes blant annet faglig uforsvarlig virksomhet og brudd på sykehusloven og legeloven som mulige konsekvenser hvis tiltakene iverksettes.

Hva vil helseministeren gjøre for å sikre et fortsatt forsvarlig helsetilbud til befolkningen i Sør-Trøndelag?

Statsråd Werner Christie: Jeg er kjent med at Sør-Trøndelag fylkeskommune har vedtatt at budsjettrammen til Regionsykehuset i Trondheim skal reduseres med 55 millioner kr i 1994 i forhold til aktiviteten for 1993. Dette er gjort fordi sykehuset i fjor hadde et underskudd på nærmere 50 millioner kr. Det er utarbeidet en analyse i fylkeskommunen om hvordan sykehuset skal tilpasse seg denne rammen, og det er på grunnlag av denne fylkeslegen i brev til fylkeskommunen har uttalt seg bekymret over hvilke konsekvenser dette vil ha for helsetjenestetilbudet til befolkningen i Sør-Trøndelag.

Jeg er kjent med at de politiske organer i fylkeskommunen ennå ikke har ferdigbehandlet de endelige planer for sykehusets drift i 1994, men at dette vil skje i nærmeste framtid.

Sør-Trøndelag fylkeskommunes vanskelige situasjon har vært kjent gjennom flere år. Derfor har også fylkeskommunen vært tilgodesett gjennom de statlige øremerkede overføringer fra Sosial- og helsedepartementet - og de har ikke bare vært tilgodesett, de har vært spesielt tilgodesett. Eksempelvis har fylket i så vel 1992 som i 1993 fått den største samlede overføring av øremerkede tilskudd til sykehusdrift, med henholdsvis 44 millioner kr og 60 millioner kr. I tillegg er det de tre siste årene bevilget totalt 10 millioner kroner til en hospice-enhet og til nyfødtavdelingen. Til tross for dette bruker fylket totalt mindre penger enn landsgjennomsnittet pr innbygger til sykehusdrift, og de bruker også en mindre andel av fylkesbudsjettet på dette enn mange andre fylker. I 1994 er det bevilget 42,7 millioner kr til toppfinansiering av sykehusdrift i Sør-Trøndelag fra staten, i tillegg kommer andre tilskuddsordninger som ennå ikke er ferdigbehandlet.

I fylkeslegens brev blir det antydet at regionsykehuset vil prioritere å behandle pasienter utenfor eget fylke framfor pasienter fra Sør-Trøndelag for å få gjestepasientinntekter. Dette er uholdbart. En kan ikke prioritere pasienter ut fra økonomiske kriterier. Fylkets egne innbyggere skal være likestilt med dem fra nabofylkene, og at dette overholdes, vil bli nøye overvåket av de statlige tilsynsmyndigheter.

Det hevdes at en stor del av problemene skyldes at det ligger et stort antall ferdigbehandlede pasienter fra Trondheim kommune i sykehuset. Samtidig er det ikke lykkes å komme fram til en økonomisk oppgjørsordning mellom kommune og fylke for disse pasientene. Tilsvarende situasjon har man også ved andre sykehus - men samtidig har man funnet tilfredsstillende løsninger og økonomiske ordninger mellom partene. Jeg forutsetter at dette også nå skjer mellom Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune.

I begynnelsen av mars skal jeg ha et møte med fylkesordføreren for å drøfte situasjonen i helsesektoren i Sør-Trøndelag. På dette møtet er det grunn til å gi honnør for det arbeidet som er gjort ved regionsykehuset det siste året for å redusere ventelistene. Men det er samtidig klart at jeg også må diskutere konsekvensene ved det som vil skje dersom ventelistene igjen vil øke til et ikke akseptabelt nivå, og dersom Sør-Trøndelag ikke er villig til å prioritere sin helsesektor på en tilfredsstillende måte.

Siri Frost Sterri (H): Jeg takker helseministeren for svaret, selv om jeg må si den siste « slengeren » i svaret hadde et snev av arroganse i seg ved å antyde at fylkespolitikerne i Sør-Trøndelag ikke tar denne oppgaven og ansvaret for pasientene i fylket alvorlig.

Problemet er at det her stilles kryssende krav til fylket fra to ulike departementer. Kommunaldepartementet har stilt krav om årlig nedbetaling av akkumulert gjeld. Samtidig krever helseministeren at helsetilbudet i Sør-Trøndelag ikke skal reduseres. Dette går jo slett ikke i hop uten at det må gå ut over noe. Faktum er at 1/3 av totalbudsjettet i Sør-Trøndelag går til helse. Det er riktig nok at fylket ligger litt under landsgjennomsnittet, men dette er jo ikke dramatisk.

Mitt spørsmål til statsråden blir om han ut fra hva han kan bidra med, vil sørge for at fylket får oppebære ventelistepengene på ca. 40 millioner kr, selv om Regionsykehuset eventuelt må ned med produksjonsvolumet i 1994.

Statsråd Werner Christie: Jeg vil være den første til å beklage det hvis min henvisning til fylkets prioritering av helsesektoren ble oppfattet som arrogant. Jeg viste kun til de tall som foreligger, og at man på tross av at man søker om mer penger enn andre fylker, og har fått mer penger enn andre fylker, på sin egen side ikke investerer det i helsesektoren som andre fylker gjør.

Jeg mener at det mitt svar klart gjorde rede for, viser at Helse- og sosialdepartementet etter beste evne har vist vilje til å gjøre sin del av den jobben som må til for å løfte Sør-Trøndelag fylke ut av de vanskelige økonomiske problemene, i og med at det er det fylket som har fått mest penger av vårt departement gjennom flere år.

Når det gjelder i hvilken grad vi vil bidra til oppgjøret omkring toppfinansieringen for i fjor og inneværende år, er dette ikke stedet for å avgjøre det på stående fot, men det vil nettopp være av de ting som vil bli tatt opp med fylkesordføreren i møtet som jeg nevnte i mitt første svar.

Siri Frost Sterri (H): Jeg takker for svaret, som jeg oppfattet som i hvert fall delvis imøtekommende, idet dette vil bli tema i det møtet som skal finne sted.

Jeg har et spørsmål til til statsråden, knyttet til det møtet som skal være med fylkespolitikerne den 3. mars. Sør-Trøndelag fylkeskommune har søkt Kommunaldepartementet om utsettelse med nedbetaling av den akkumulerte gjelden - det er jo også en del av de økonomiske problemene de sliter med. Spørsmålet er: Kunne det være en idé for helseministeren å vurdere å ta sin kollega med på dette møtet med fylkespolitikerne i Sør-Trøndelag, slik at man kan få en skikkelig gjennomgang av den økonomiske situasjonen fylket er i, og finne ut hvordan man i fellesskap kan bidra til å få opprettholdt et helsetilbud til lokalbefolkningen i Sør-Trøndelag som ikke er dårligere enn i resten av landet?

Statsråd Werner Christie: Jeg vil gjerne umiddelbart bekrefte at vi løpende har meget tett kontakt med kommunalministeren og hans forvaltning omkring disse spørsmålene. Jeg har i gjennomgangen av tildelingene og prinsippene for tildeling hatt meget tett kontakt med Kommunaldepartementet for nettopp å bli enige om disse spørsmålene.

Vi har en del viktige dilemmaer her som jeg tror det er viktig at man også i denne sal har veldig klart for øye når vi diskuterer disse spørsmålene. Vi har vedtatt at det skal være en fylkeskommunal frihet og et fylkeskommunalt ansvar for budsjettering og økonomistyring. Når så en fylkeskommune på basis av budsjettering eller økonomistyring kommer i store gjeldsproblemer, er spørsmålet: Hvem må ha ansvaret for dette? For meg er det maktpåliggende at pasientene får det tilbudet de trenger. Men det er også maktpåliggende at vi respekterer det systemet som ligger i at ansvaret for dette først og fremst er tildelt politikerne i Sør-Trøndelag, og de må yte det viktigste bidraget når det gjelder å rydde opp i pådratte gjeldsproblemer.