Ingvald Godal (H): Eg vil gjerne få stille fylgjande spørsmål til miljøvernministeren:

Ein fersk forskingsrapport slær fast at det hastar å koma i gang med kalking av ein av landets største innsjøar, Nisser. 22. januar 1992 sa miljøvernministeren her i Stortinget at ein ville ta stilling til prosjektet i samband med budsjettet for 1993. Det har enno ikkje skjedd.

Kva vil statsråden gjera for å koma i gang med dette prosjektet?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Forsuringssituasjonen i Arendalsvassdraget, inkludert Nisser, synes alvorlig. Vi vil derfor følge utviklingen i dette vassdraget nøye og senere i år sette i gang kalking i noen av Arendalsvassdragets delfelter. Situasjonen er imidlertid alvorlig også i en rekke andre store vassdrag, for eksempel Tovdalsvassdraget og Otra i Agderfylkene, Suldalslågen i Rogaland og Vosso i Hordaland. En fjerdedel av Norges landareal er faktisk forsuringsskadd, og det er derfor åpenbart at vi må prioritere kalkingsprosjekter meget strengt. Når kalking igangsettes i et vassdrag, må en regne med å gjenta tiltaket over en årrekke for at kalkingsvirkningen skal bestå. Å påbegynne kalking på nye lokaliteter er derfor et langsiktig og relativt varig initiativ med tilhørende kostnader.

Spørsmålet om fullkalking av Nisser ble imidlertid vurdert i forbindelse med 1993-budsjettet. Prosjektets størrelse - nær halvparten av kalkingsbevilgningen i de foregående år, eller halvparten av Stortingets økning for inneværende år - sammen med fortsatt uavklarte og omdiskuterte faglige spørsmål, førte imidlertid til at det ikke ble prioritert. Det foretas nå ytterligere faglige undersøkelser, både kjemisk og biologisk, og utredninger om alternative fremgangsmåter til fullkalking av Nisser. Dette arbeidet, som vil være helt avgjørende for den videre oppfølging, vil bli avsluttet i løpet av 1994.

Det er åpenbart at prosjekter av den art det her er tale om må bygge på strengt faglig grunnlag. Hvis ikke, vil vi kunne oppleve at store og kostbare kalkingsprosjekter gir liten eller ingen effekt, rett og slett fordi det faglige grunnlaget har vært for svakt.

Ingvald Godal (H): Eg takkar statsråden for svaret, og det er positivt at ein i alle fall kjem i gong med noko. Men eg er litt uroleg, for eg er redd for at det kan bli for seint, og utgreiingar må sjølvsagt ikkje bli ei sovepute på dette området. Eg trur at vi no berre må sjå i augo at me står overfor ein situasjon der me har valet mellom daude vassdrag i store delar av landet, eller å bruke store summar på kalking, og det var vel det som gjorde at Stortinget dobla løyvinga på det området i fjor haust. Den siste NIVA-rapporten tyder på at det i høg grad er dette som er tilfellet med Nisser, og at det hastar spesielt både der og i Arendalsvassdraget generelt, så eg vil setja stor pris på at ein set full fart i desse sakene.

Eg kunne ha lyst til å koma med eit lite tilleggsspørsmål. Det er jo slik at den beste måten å løyse dette problemet på er å stoppe forureininga ved utsleppets kjelde. Eg kunne ha lyst til å spørje statsråden om kva slags perspektiv han har på det samarbeidet som me no er i ferd med å få i gong i Europa, når det gjeld moglegheita til å få slutt på dette problemet ved at me får stoppa forureininga ved kjelda.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg vil svare på det siste på grunn av tiden. Det er nå snart forhandlet fram en ny svovelprotokoll for Europa og Canada/Nord-Amerika. Den skal egentlig undertegnes i Oslo i begynnelsen av juni. Der er det nå lagt fram et helt nytt konsept for hva de forskjellige landene må redusere utslippene med for å oppnå de ønskede virkningene i landene der utslippene faller ned.

Det er klart at dette vil bety et framskritt for Norges vedkommende hvis protokollen blir undertegnet slik som det ser ut til i øyeblikket. Men det er klart at det vil ta år før vi ser virkningene av dette. I mellomtiden blir vi nødt til å prioritere de områdene som står i fare for å bikke over, fordi det er snakk om så svære tiltak at vi antagelig er nødt til å ta disse områdene, og heller vente litt med vassdrag som kanskje har vært fisketomme i 50 år. Men det vil vi komme tilbake til i tur og orden, blant annet etter min miljøpolitiske redegjørelse i april måned, og etter at den nye protokollen er vedtatt, for dette er for tiden kanskje Norges viktigste og største miljøproblem.