Erling Folkvord (RV): Eg skal stille følgjande spørsmål:

Fredrikstad kommunestyre har vedtatt at storkommunen bør oppløses.

Hvordan vil statsråden følge opp dette vedtaket?

Statsråd Gunnar Berge: Med virkning fra 1. januar i år ble de fem tidligere kommunene Borge, Fredrikstad, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy sluttet sammen til én ny kommune - Fredrikstad.

Sammenslutningen er resultatet av en årelang prosess med offentlige utredninger, regjeringsvedtak og to stortingsvedtak. I første omgang ble sammenslutning foreslått i det såkalte Buvik-utvalgets utredning av 1989. Utvalget hadde vurdert situasjonen i fem flerkommunale byområder og foreslo også sammenslutninger i Sarpsborg-, Arendal-, Hamar- og Hammerfest-området. Stortinget vedtok den 14. februar 1991 sammenslutninger i alle de fem områdene. Mens de andre fire sammenslutningene ble gjennomført fra 1. januar 1992, fikk Fredrikstad-området lengre tid på seg. Stortinget behandlet spørsmålet om sammenslutningen i Fredrikstad på nytt halvannet år senere, i oktober 1992, da det kom opp et forslag om å omgjøre det opprinnelige sammenslutningsvedtaket. Dette forslaget ble avvist av Stortinget.

For en uke siden vedtok kommunestyret i Fredrikstad å henstille til Stortinget å ta kommunesammenslutningen i Fredrikstad-området opp til ny behandling, der sammenslutningen vurderes omgjort. Kommunen ønsker primært at Stortinget behandler det som egen sak eller i forbindelse med dets behandling av Christiansen-utvalgets innstilling.

Vedtaket fra kommunestyret i Fredrikstad er rettet til Stortinget. Ettersom sammenslutningen er et resultat av en stortingsbeslutning og Stortinget har behandlet saken to ganger allerede, ser jeg det som kommunalminister ikke naturlig å ta et nytt initiativ i denne saken.

Erling Folkvord (RV): I valkampen sist sommar blei Christiansen-utvalet si innstilling etter kvart eit tema. Det blei viktig for mange parti å seie klart frå om at dei ville respektere lokale standpunkt og ikkje tvinge gjennom kommunesamanslåingar i strid med lokal folkevilje. Den årelange prosessen i Fredrikstad-området som statsråden omtala, er vel av veldig mange lokalt opplevd som ein årelang overkjørsel av viktige lokale omsyn.

Spørsmålet er da: Ser ikkje statsråden at det blir formalistisk å vise til at vedtaket er retta til Stortinget, og ser ikkje statsråden at det er dobbeltmoral å stå på eit standpunkt i valkampinnspurten og ikkje vere villig til å følgje opp eit slikt lokalt vedtak?

Statsråd Gunnar Berge: Nei, jeg kan ikke se at det er noen dobbeltmoral ute og går her. Henvendelsen fra Fredrikstad er rettet til Stortinget. Stortinget har fattet beslutning i denne saken ikke mindre enn to ganger tidligere, og også med en viss parlamentarisk bakgrunn vil jeg si at det ville være direkte upassende om kommunalministeren la seg opp i en henvendelse som er gått til Stortinget.

Når det gjelder Christiansen-utvalget, er det i og for seg ikke noen forskjell på det som ble sagt iallfall fra min side i valgkampen, og måten som vi nå har håndtert denne saken på etter valgkampen og etter valget. Vi jobber med en stortingsmelding om prinsippene for den fremtidige kommune- og fylkesinndeling i Norge, og Stortinget vil bli invitert til å behandle den meldingen. Det som også står fast, er utsagnet om at det overhodet ikke er aktuelt å foreslå noen tvangssammenslutning av kommuner i denne stortingsperioden.

Erling Folkvord (RV): Eg forstår av svaret at det er statsråden sine partifellar i Stortinget med allierte som skal forsvare tvangssamanslåinga i Fredrikstad, og eg forstår også at neste tvangssamanslåing av norske kommunar står på timeplanen etter utløpet av denne stortingsperioden.

Men eg har lyst til å minne statsråden om ein debatt som vi hadde sist sommar i Noreg om respekt for folkeavstemmingsfleirtalet i spørsmålet om å avvikle Noreg som sjølvstendig stat. Finst det noko uttrykk for folkeleg lokal motstand mot kommunesamanslåing som kan få kommunalministeren til å innsjå at han må gi opp eit konkret samanslåingsprosjekt etter neste stortingsval? Har statsråden noko kriterium for respekt for lokal folkevilje i slike saker?

Statsråd Gunnar Berge: Dette blir jo litt hypotetisk. Men ettersom min gode regjeringskollega Thorbjørn Berntsen også sitter her nå, vil han, som tidligere leder i kommunalkomiteen, kunne bekrefte at det faktisk har forekommet at Stortinget har omgjort vedtak om sammenslutning av kommuner på grunn av et veldig sterkt engasjement fra befolkningen lokalt. Det er ikke så veldig mange år siden det var situasjonen. Så det har altså forekommet tidligere. Om det skal skje framover, vil jeg ikke ha noen oppfatning om nå. Men én ting er i alle fall helt på det rene, og det er at det er Stortinget, enten arbeiderpartirepresentanter eller andre, som må avgjøre og ta stilling til den saken.

Når det gjelder dette med folkeavstemning lokalt, oppstår gjerne problemet hvis det er tre kommuner som det kan være aktuelt å slå sammen. Det gjennomføres folkeavstemning i alle tre, og så er det gjerne et klart flertall for sammenslåing i to av kommunene og et flertall mot i den tredje. Da oppstår det et dilemma, og det dilemmaet synes jeg at det egentlig bare er Stortinget som kan bidra til en løsning av.