Tore A. Liltved (H): Jeg vil stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

Statistikk viser at levevilkårene i fylkene Aust-Agder og Vest-Agder innen en rekke viktige områder er langt dårligere enn i landet for øvrig.

Vil statsråden bidra til at statens innsats blir økt i de områder der staten har et ansvar, slik at Agder-fylkenes levevilkår kan heves opp til landsnormen?

Statsråd Gunnar Berge: I fjor la et regjeringsoppnevnt utvalg - det såkalte Longva-utvalget - fram sin innstilling « Levekår i Norge ». Stortinget fikk gjennom behandlingen av revidert nasjonalbudsjett anledning til å drøfte utvalgets konklusjoner. En av utvalgets delkonklusjoner var at de regionale variasjonene i levekår fremdeles er betydelige på enkelte områder, men hovedtendensen er likevel en utjevning i løpet av det siste tiåret. Det har skjedd en regional utjevning i så vel inntektsnivå og boligstandard som i ledighetsnivå. Med hensyn til helseproblemene er det ifølge Longva-utvalget et hovedinntrykk at de fylkesvise forskjeller i dødelighet har vært ganske stabile de to siste tiår.

Regjeringen ser det som en vesentlig fordelingspolitisk oppgave å bidra til å bedre forholdene for de grupper av befolkningen som har de dårligste levekårene. Men levekår er ikke entydig definert. Fra statens side føres det innenfor en lang rekke områder en politikk med sikte på å bedre levekårene for enkeltmennesker og regioner.

De offentlige velferdsordningene, både tjenesteyting og stønadsordningene, er helt sentrale virkemidler i levekårspolitikken. Den største delen av de offentlige tjenesteytingene i Norge foregår i kommunesektoren. Staten har en aktiv politikk for å utjevne ulikheter mellom norske kommuner, i første rekke gjennom inntektssystemet. Her utjevnes blant annet ulikheter knyttet til alderssammensetning, bosetting, sosiale forhold og skatteinntekter, med sikte på at den enkelte kommune og fylkeskommune skal kunne gi et tjenestetilbud tilpasset befolkningens behov. Det fordeles også årlig betydelige midler etter skjønn. Her er det mulig å ta hensyn til lokale forhold som det generelle systemet ikke ivaretar. Kommunene og fylkeskommunene har selv et hovedansvar for å utforme tiltakene slik at de særskilte lokale problemer kan løses på en best mulig måte.

Longva-utvalget rettet ikke minst oppmerksomheten mot arbeidsmarkedets betydning for levekår og fordeling. Regjeringens satsing på tiltak som kan øke sysselsettingen på varig basis, er sentral også i levekårsammenheng. I det korte tidsperspektiv blir omfanget og innrettingen av arbeidsmarkedspolitikken viktig. Også arbeidsmarkedspolitikken innrettes i et regionalt perspektiv. Tiltak for ordinær arbeidskraft fordeles fylkesvis ut fra arbeidsmarkedssituasjonen for viktige målgrupper i det enkelte fylke. I tillegg vurderes tiltaksgjennomføringen i løpet av året.

Tore A. Liltved (H): Jeg takker for svaret, som var generelt og ikke noe svar på det spørsmålet jeg stilte: Hva vil arbeidsministeren bidra med for å utjevne levekårene i Agder i forhold til landsnormen?

Jeg vil minne om at arbeidsledigheten i disse fylkene har vært stor over lang tid. Det var vært nedleggelser av store arbeidsplasser og kraftig nedbygging av andre. Østre del av Aust-Agder - fra Arendal og østover og indre bygder - har veldig liten verdiskaping og derfor store problemer. Når det gjelder næringslivets behov for bedre kommunikasjoner, står vi sist i køen. Vi får utilstrekkelige veibevilgninger, og det er manglende satsing for eksempel på lufthavnen - selv om den går med overskudd.

Selv om Høyre har vært enig i omleggingen av DU-området, er det uforståelig at for eksempel Risør og Iveland blir tatt ut. Vi har nedbygging og endringer i Forsvaret, og til og med fiskeriene og fiskerne våre blir diskriminert når det gjelder kvoter.

Jeg vi stille samme spørsmål til arbeidsministeren igjen: Vil han bidra til å jevne ut levevilkårene?

Statsråd Gunnar Berge: Jeg syntes det var naturlig i mitt svar spesielt å nevne de områdene som jeg som kommunal- og arbeidsminister har spesielt ansvar for. Jeg nevnte i den sammenheng arbeidsmarkedspolitikken - som har både et kortsiktig og et noe mer langsiktig perspektiv - og kommuneøkonomien. Men det er klart at det er en rekke andre viktige politikkområder som for eksempel veibevilgninger, bevilgninger til utbygging av lufttrafikken osv, som representanten Liltved nå nevnte, som selvfølgelig også har stor betydning for den regionale utvikling.

Til sjuende og sist er det helheten som blir avgjørende. Derfor er det et ansvar for hele Regjeringen og også for hele Stortinget. Jeg tror det viktigste nå i forhold til de problemene som er blitt avdekket i Agder-fylkene, er at de gir informasjon og dermed et bedre beslutningsgrunnlag for både Regjeringen og andre beslutningstakere. Og så får vi i tur og orden komme tilbake til hva den konkrete oppfølging skal bestå i.

Tore A. Liltved (H): Jeg takker for det svaret, som jeg nok syns var noe mer imøtekommende. Det setter fingeren på noe som er veldig vesentlig, og det er at det er summen av tiltak, summen av det som kan bli gjort i et fylke, en landsdel eller et land, som egentlig teller.

De punktene jeg pekte på, kan forfleres. Når Aust-Agder og Vest-Agder fylker blir liggende etter på så mange vitale områder, vil det føre til at det blir svært vanskelig å skape noe. Motivasjonen for å komme til disse fylkene blir mindre. Vi får vanskeligheter med å få kompetanse dit ned. Slik vil disse fylkenes mulighet kunne utmagres. Egentlig burde både Aust- og Vest-Agder fylker være fylker med store muligheter fordi de er innflytningsfylker - og det er mange bra mennesker der. Men vi mangler også dessverre mye av den høyere utdannelse som kan føre til at kompetansen blir i fylkene og utvikles der. Jeg vil igjen be kommunal- og arbeidsministeren være åpen.

Statsråd Gunnar Berge: Det siste kan jeg vel bare bekrefte. Sånn sett kan det komme noe konstruktivt også ut av en undersøkelse som dette; at det i sterkere grad fokuseres på reelle problemer, problemer som vi nok i stor grad også har vært oppmerksom på tidligere. Men det viser jo at en dessverre ikke har nådd langt nok.

Jeg er enig med representanten Liltved i at dette er et område av landet som har et betydelig potensial, blant annet fordi det har en beliggenhet rent markedsmessig som gir klare fordeler - vel også i forhold til andre deler av landet. Dette må utnyttes.

La meg også nevne at Aust-Agder fylke har hatt status som såkalt frifylke i forhold til de distriktspolitiske virkemidlene. Og en har, tross alt, nådd en del positive resultater gjennom dette frifylkeforsøket. Selvfølgelig tar det tid før en ser dette utkrystallisere seg i form av konkrete arbeidsplasser, men innsatsen er allikevel av stor betydning og har vært det.