John Alvheim (Frp): Jeg skal få lov å stille den ærede kirke-, utdannings- og forskningsminister følgende spørsmål:

Kirkens primas, Oslo-biskopen Andreas Aarflot, har i sin årsmelding for 1993 tatt til orde for at kirken bør fristilles og selv kunne utnevne biskoper.

Vil statsråden imøtekomme dette ønsket fra kirken?

Statsråd Gudmund Hernes: Oslo biskop uttaler i sin årsmelding for 1993 at han for sin del de siste år har ment at reformlinjen innenfor en statskirkeordning har vært til størst gagn for Den norske kirke, men at en ved visse veikryss kan komme i tvil om veivalget. Dette gir ikke uttrykk for noe ønske fra Kirkens side om en ny tilsettingsordning for biskoper.

Reformer i statskirkeordningen er en kontinuerlig prosess. For tiden er vi i ferd med å utvikle bispedømmeadministrasjonene som styrings- og forvaltningsorganer i Kirken. I den nærmeste fremtid står gjennomføringen av reformene for den lokale kirkes ordning på programmet. Det foreligger ingen planer om å ta opp tilsettingsordningen til behandling.

John Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som ikke var særlig overraskende, men dessverre like skuffende. Det kan vel ikke være tvil om hva Den norske kirkes primas ønsker seg i denne forbindelse.

Jeg har hele mitt liv vært en sterk talsmann for å opprettholde den nåværende statskirkeordningen, men nå må jeg erkjenne at statens inngripen det seneste år i forbindelse med bispeutnevnelser, og senest ved utnevnelsen av biskop til Hamar, har gjort meg meget betenkt over å fortsette med en statskirkeordning hvis ikke kirken får større teologisk frihet. I motsetning til de andre nordiske land foretar ikke staten i Norge bare en teknisk utvelgelse og følger Kirkens råd, men overprøver Kirkens faglige høyeste organer rent teologisk ved å fravike eksempelvis innstillinger om bispeutnevnelse fra Kirken, slik man gjorde ved utnevnelse av biskop til Hamar, hvor staten ønsket å utvise en kompetanse de ikke sitter inne med.

Mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden er om den nye kirkeloven som nå er under utarbeidelse, vil inneholde større frihet til Kirken, både når det gjelder teologi og når det gjelder økonomi?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg må jo si at spørsmålet ikke var spesielt presist formulert, fordi her ble det brukt formuleringen om Kirken bør fristilles. Hva som ligger i det, kan man undres på.

Den mer konkrete innebyrden av spørsmålet var spørsmålet om bispeutnevnelser. Som representanten tør være kjent med, sier Grunnlovens §21 at det er Kongen som velger, og etter det kan beskikke, etter å ha hørt sitt statsråd, alle sivile, geistlige og militære embetsmenn. I dette ligger at Grunnloven forutsetter at det finnes geistlige embetsmenn, og de kan som kjent bare utnevnes i statsråd etter denne grunnlovsparagrafen. En endring her måtte innebære en grunnlovsendring. Det er det første.

Det andre er at hvis man har fulgt med i de bispeutnevnelser som er foretatt de senere år, er ikke virkeligheten så enkel som det representanten Alvheim her peker på. Jeg skal bare gi ett eksempel. Da vi utnevnte den nye biskop i Sør-Hålogaland, hadde biskopene på forhånd gjort gjeldende et prinsipp, ikke minst biskop Aarflot, om at man skulle ta en av de tre høyest rangerte kandidater og bare velge blant dem. I det tilfellet fulgte jeg bispenes råd når det gjaldt bispen i Sør-Hålogaland, men for å gjøre det måtte jeg bryte det prinsipp som Aarflot tidligere hadde gjort gjeldende, nemlig å ta en av de tre høyest rangerte. Det jeg forsøker å si med dette, er at de råd som kommer fra Den norske kirke i slike spørsmål, ikke er entydige. Det var de heller ikke på Hamar.

John Alvheim (Frp): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Signalene fra Kirken når det gjaldt utnevnelse til Hamar, var temmelig entydige.

Kan statsråden bekrefte at etter 1995 forutsettes det at staten ikke lenger skal bevilge så mye penger til menighetene og kirkene i lokalmiljøene som hittil har vært tilfellet? Med den økonomi som de fleste kommuner i dag har og vil ha i fremtiden, er jeg redd for at de prioriteringene kommunene gjør når det gjelder de utgiftene de nå skal pålegges, og som staten tidligere hadde, kan lage problemer for Kirkens virksomhet i lokalmiljøene. Hva mener statsråden om en slik utvikling, og er dette korrekt oppfattet fra min side?

Statsråd Gudmund Hernes: En påpeking og et svar. Det er ikke riktig som representanten Alvheim sier, at innstillingen fra de kirkelige organer ved bispeutnevnelsen på Hamar var temmelig entydig. Ikke bare var den tvetydig, den var tretydig, fordi det her forelå innstillinger hvor ingen av de aktuelle kandidater fikk flertall i alle organer. Den som går tilbake til sakens dokumenter, vil lett se det.

Når det gjelder det andre spørsmål om økonomien og reformer som skal komme i forbindelse med den proposisjon vi skal legge fram om den lokale kirkes ordning, mener jeg at dette går langt utover det spørsmål som er stilt, fordi her var det spørsmål om utnevnelse av biskoper og ikke om økonomi, og da finner jeg det riktig å komme tilbake til det når den saken skal behandles.