Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille kommunal- og arbeidsministeren følgende spørsmål:

I Århus, Danmark, ønsker søppelkjørerne å dele arbeid med arbeidsløse. Deres modell for deling av arbeid betyr at den arbeidsløses dagpenger inngår i inntektsfordelingen mellom deltakerne i prosjektet.

Vil kommunal- og arbeidsministeren støtte eventuell gjennomføring av en slik modell i Norge?

Statsråd Gunnar Berge: Dagpengene skal i Norge fungere som inntektssikring ved frafall av arbeidsinntekt til dem som uforskyldt mister arbeidet, og som aktivt søker nytt arbeid. Det danske eksperimentet bryter med dette prinsipp ved at dagpenger her benyttes som en del av lønnen til personer som allerede er i arbeid.

Tanken bak dette forslaget er at arbeidsledigheten skyldes mangel på arbeidsoppgaver. Men det er en rekke ugjorte oppgaver i samfunnet, for eksempel innen eldreomsorgen. Problemene er heller manglende etterspørsel etter bedriftenes produkter og tjenester og begrensninger i muligheten til å finansiere offentlige oppgaver. Det er disse forhold Regjeringen har tatt utgangspunkt i ved utformingen av sin sysselsettingspolitikk.

Spørsmålet om arbeidsdeling har vært reist av flere i forbindelse med ledighetsproblemet. Mange synes å mene at en reduksjon i den gjennomsnittlige arbeidstida vil bidra til å øke sysselsettingen og dermed redusere arbeidsledigheten.

Erfaringer viser imidlertid at generelt redusert arbeidstid ikke er et velegnet virkemiddel for å redusere arbeidsledigheten. Tvert om, internasjonale sammenlikninger viser heller at de landene som har redusert arbeidstida mest, har erfart den sterkeste veksten i arbeidsledigheten.

Jeg vil allikevel understreke at jeg selvfølgelig ikke er imot kortere arbeidstid, men dette må komme som et resultat av økt velferdsnivå og ikke som et middel for å forsøke å løse arbeidsledighetsproblemene.

I Norge er dagpengene under arbeidsløyse en individuell rettighet hjemlet i folketrygdloven. Etter dagens regelverk kan dagpengene ikke nyttes slik den danske modellen forutsetter. Av de grunner som jeg nå har nevnt, vil jeg ikke foreslå noen endring av regelverket i denne retning.

Kristin Halvorsen (SV): Den modellen som søppelkjørerne har satt på dagsordenen i Danmark, går ut på følgende: Et arbeidslag på tre mann tar inn på sitt arbeidslag en arbeidsløs som fjerdemann, som jobber i tre uker og går på dagpenger den fjerde uka. På den måten får man en arbeidsløs direkte inn i en ordinær arbeidsplass. Det er lett å mobilisere mange motforestillinger mot en slik form for deling av arbeid. Jeg kunne komplettert kommunal- og arbeidsministeren med en lang liste. Men styrken i en slik måte å gå fram på er at man oppnår at de som er innenfor arbeidsmarkedet, sjøl ønsker å bidra med noe for å få arbeidsløse inn i ordinært arbeid og også er villig til å avstå fra noen av sine egne goder.

Dermed er den type modell søppelkjørerne i Danmark setter på dagsordenen, og som har skapt bevegelse i hele Danmark, en modell som nettopp kan styrke solidariteten mellom dem som har arbeid og dem som ikke har. Ser ikke kommunal- og arbeidsministeren det som et element mot prinsippene?

Statsråd Gunnar Berge: Så lenge en har en rekke arbeidsoppgaver, særlig i offentlig sektor og ikke minst i kommunesektoren, som faktisk ikke blir utført på tross av at vi har mange arbeidsledige, ser jeg for meg andre modeller som bedre vil tjene det formålet det her er spørsmål om, nemlig å kunne gi et konkret arbeidstilbud til dem som er ledige, samtidig med at for eksempel kommunene da får løst oppgaver som de ellers ikke får løst.

Det er for eksempel dette som er formålet med vårt KAJA-prosjekt, hvor man har anledning til å gi et konkret tilbud til dem som er arbeidsledige mot at lønnen blir dekket gjennom en spesiell tilskuddsordning eller ved at man får beholde dagpengeordningen. Dette blir da altså et netto tilskudd til kommunesektoren når det gjelder mulighet til å utføre konkrete oppgaver, og jeg ser dette som et bedre alternativ.

Kristin Halvorsen (SV): Det er ikke vanskelig å være enig med kommunal- og arbeidsministeren i at det er mange uløste oppgaver i kommunene som trengs å bli utført. Men det er nå slik at Regjeringas politikk med stø kurs ikke legger opp til noen betydelig økning av overføringen til kommunene slik at de kan få utført de oppgavene som står i kø.

Så avviser kommunal- og arbeidsministeren hele tankegangen som nå brer seg i Europa, om deling av arbeid som en vei å gå når det gjelder å bekjempe arbeidsløsheten. Da er jeg uenig i de konklusjonene som kommunal- og arbeidsministeren gir om at dette ikke virker til å få arbeidsløsheten ned. Tvert imot er det faktisk slik at for eksempel et land som Nederland, som har redusert arbeidstida generelt, har en bedre situasjon enn de ville hatt hvis de ikke hadde gjort det. Men det som er styrken i slike eksempler som med søppelkjørerne eller ved Volkswagen i Tyskland, er at man klarer å få til en kopling mellom dem som har arbeid og dem som ikke har. Er ikke det en utfordring for en sosialdemokratisk regjering å gå inn på modeller som faktisk kan øke solidariteten?

Statsråd Gunnar Berge: Jo, at det må foretas en kopling mellom dem som har arbeid, og dem som ikke har arbeid, er helt på det rene. Det er dette som ligger i hele filosofien bak det såkalte solidaritetsalternativet, hvor en nå har manet alle som har arbeid i dette landet, til moderasjon, for nettopp å styrke norsk næringslivs konkurranseevne slik at investeringene kan øke og vi kan få opp sysselsettingen - og dermed få ned arbeidsledigheten. Men vi har altså valgt å gjøre dette på en annen måte.

Sysselsettingsutvalget, som var ledet av tidligere finansminister Per Kleppe, har foretatt en utredning av alternativet redusert arbeidstid som et tiltak for å få ned arbeidsledigheten og har konkludert ganske klart blant annet på bakgrunn av internasjonal forskning med at dette er et dårlig virkemiddel i den sammenheng, særlig hvis en skal ha redusert arbeidstid med full lønnskompensasjon. Men sjøl om en har redusert arbeidstid med redusert lønnskompensasjon, er virkningen høyst tvilsom.