Syver Berge (Sp): Eg stiller følgjande spørsmål til miljøvernministeren:

Bruken av norske utmarksressursar er viktig. Det må sikrast styring med både korleis eit område skal nyttast, og styring med kven som skal kunne bruke ressursane.

Korleis vil EØS-avtala og ein eventuell EU-medlemskap verke inn på bruken av utmarksressursane, til dømes den frie ferdselen, og kva moglegheiter har vi til å sikre fortsatt norsk kontroll med desse ressursane?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Spørsmålet om bruken av utmarksressursene er omfattende og sammensatt. Det berører spørsmålet om arealdisponering i vid forstand, rammer for bærekraftig ressursforvaltning, for eksempel fredning, jakttidsrammer m.v., spørsmålet om allmennhetens bruk av utmarksressursene, herunder adgangen til allmenn ferdsel og adgangen til jakt og fiske, og spørsmålet om eiendomsrett til utmarksressursene.

Eiendomsretten til utmarksressursene hører under Landbruksdepartementets lovgivning og ansvarsområde. Reglene i konsesjonsloven, odelsloven, skogloven osv. finner jeg derfor ikke grunn til å gå nærmere inn på her.

Disponering av arealer reguleres av plan- og bygningsloven, som ikke er berørt av EØS og EU. Plan- og bygningslovens bestemmelser om arealdisponering gir gode muligheter til å legge restriksjoner på spesielt attraktive områder, slik at allmenne interesser kan ivaretas, for eksempel gjennom kommuneplan og reguleringsplan, og gjennom særskilte rikspolitiske retningslinjer. Dessuten finnes en rekke hjemler for særskilt vern i spesiallovgivningen, for eksempel i naturvernloven, viltloven og kulturminneloven.

Allmennhetens adgang til å bruke utmarksressursene reguleres av egne lover. Adgangen til jakt følger av viltloven, og adgangen til fiske er nedfelt i lov om laksefisk og innlandsfisk. Som følge av EØS-avtalen er et forslag til endring av særbestemmelser for norske statsborgere i viltloven nå på høring. I laksefiske- og innlandsfiskeloven er rettighetene allerede knyttet til en botid i Norge.

De reelle muligheter for allmennheten avhenger også av de begrensninger som er lagt med hjemmel i lovgivningen, for eksempel om viltarten er jaktbar eller fredet, om det er lagt begrensninger på fisket osv. Så langt dette berøres av EU-politikken, vil utfallet av forhandlingene være avgjørende. Dette gjelder for eksempel de pågående forhandlingene knyttet til habitatdirektivet og fugledirektivet, der spørsmålet om jaktbart vilt tas opp.

Når det gjelder retten til bruk av arealene, står allmennhetens ferdselsrett - den såkalte allemannsretten - helt sentralt. Dette er ikke-diskriminerende bestemmelser som gir lik adgang for nordmenn og utlendinger til å ferdes i naturen. Det finnes ikke felles lovgivning eller politikk på dette området innenfor EU. Allemannsretten er derfor mer avhengig av den generelle reiselivsutviklingen, som allerede i dag til en viss grad utsetter norske naturressurser for press og belastninger. Der for sterke belastninger oppstår, vil friluftsloven gi muligheter til reguleringer.

Som en oppsummering vil jeg si at norsk lovgivning i dag sikrer gode muligheter for kontroll med bruken av utmarksressursene. Disse reguleringsmulighetene vil bestå også etter at vi nå har fått EØS-avtalen, og i hovedsak også i tilfelle vi i framtiden blir medlem av EU.

Syver Berge (Sp): Eg vil takke statsråden for eit ryddig svar - eit svar som gav opplysningar, men ikkje overtyding om at allemannsretten ikkje vil bli svekt ved ein EØS-medlemskap og ein eventuell EU-medlemskap.

I debatten om EU-medlemskap, og etter at vi har fått ei EØS-avtale på plass, har det no vorte skapt uvisse rundt den frie allemannsretten. Det meiner eg det er god grunn til; med fri kapitalflyt vil utvekstar lett kome opp.

Etter mitt syn sikrar ein allemannsretten ved at dei lokale ressursane blir disponerte og styrte lokalt. Ser miljøvernministeren verdien i at vi held fast ved eit lovverk som sikrar bo- og driveplikta når det gjeld fast eigedom? Eg går ut frå at miljøvernministeren har ei meining om eit så sentralt spørsmål, for dette har med arealdisponeringa å gjere.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: I hovedsak er jeg for mitt vedkommende enig i prinsippet om bo- og driveplikt. Det har vi jo diskutert her i Stortinget mange ganger, med fornuftige tilpasninger, og det har vi jo også praktisert fra tid til annen.

Jeg er enig i selve utgangspunktet. Det er viktig at våre natur- og utmarksressurser ikke minst skal komme ulike lokalsamfunn til gode og bidra til å sikre bosettingen i områder hvor disse ressursene er viktige. Jeg tror derfor at representanten Berge og undertegnede her er enige, og at vi i all hovedsak vil kunne praktisere den politikken vi selv ønsker - iallfall er det tilfelle innenfor EØS-avtalen. Det vil også være tilfelle dersom Norge skulle bli medlem av EU.

Syver Berge (Sp): Eg vil takke for eit svært utfyllande og godt svar. Når det gjeld allemannsretten, er det ein rett som er særnorsk, som er viktig, og som vi ønskjer å ta i vare.

Eg er fullt klar over at det lovverket som vi har i dag, sikrar allemannsretten, men den kan lett bli smuldra opp dersom vi ikkje er vakne. I Sverige har spørsmålet om allemannsretten vore meir sentralt i EU-debatten, og Danmark fekk eigne reglar i EU når det gjeld sterkare nasjonal råderett over fritidseigedomar.

Vil Regjeringa krevje at Noreg skal få ei dansk løysing når det gjeld fritidseigedomar i medlemstingingane med EU?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Disse spørsmålene er nå inne i siste forhandlingsrunde, og Norge har for sitt vedkommende lagt veldig stor vekt på allemannsretten. Det er et veldig viktig spørsmål for oss, og det er også helt riktig som det er sagt, at det omfanget av allemannsrett som vi har i Norge, er spesielt i forhold til så å si alle andre land. Det er en viktig sak for oss som vi selvfølgelig vil slå ring om.

Når det gjelder spørsmålet om fritidseiendommer, er det et forhandlingsspørsmål hvor partene ikke er helt enige. Jeg kan nevne, men det er sikkert også kjent for representanten Berge, at vi har hatt konsesjonsbestemmelser for utlendinger, men til dags dato er det veldig få søknader som er kommet, og alle som har søkt, har fått innvilget sin konsesjon. Det er vel ikke noe tegn i sol og måne som tilsier at dette vil komme til å forandre seg noe kolossalt, i alle fall ikke hvis vi får flere sånne vintrer utover som den vi har i år.