Ansgar Gabrielsen (H): Jeg skal få lov å stille sosialministeren følgende spørsmål:

Ortopedisk tilpassede sko produsert i Norge refunderes fra folketrygden etter nærmere regler. Personer har fått avslag på søknad om refusjon fordi skoen var laget i utlandet, selv om dette var eneste mulighet.

Vil statsråden vurdere regelverket for å gi refusjon av ortopedisk tilpasset skotøy produsert i utlandet, når dette er eneste mulighet?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Folketrygden dekker utgifter til nødvendige og hensiktsmessige ortopediske sko og andre ortopediske hjelpemidler som er rekvirert og godkjent av lege. Etter gjeldende bestemmelser er det et vilkår for refusjon at hjelpemidler er levert av de offentlige ortopediske verkstedene eller av private ortopediske verksteder og forhandlere som Rikstrygdeverket har inngått pris- og leveringsavtale med. Pris- og leveringsavtaler er i dag bare inngått med norske verksteder og forhandlere.

Rikstrygdeverket legger til grunn at det er god faglig standard på norske produkter og forhandlere av ortopediske hjelpemidler. Det foreligger ikke dokumentasjon som viser at brukerne ikke får dekket sine behov etter dagens ordning.

Det ortopediske verksted ved Statens senter for ortopedi har spesialkompetanse som en landsfunksjon når det gjelder problemer med riktig tilpasning av ortopedisk utstyr. Hvis det lokale verksted ikke klarer å løse oppgaven når det gjelder ortopedisk utstyr, er det mulig å henvise pasientene til dette verksted.

Jeg mener at dette er en tilfredsstillende ordning, og at det ikke synes å være tilstrekkelig grunnlag for å gjøre endringer i det regelverket vi har.

Ansgar Gabrielsen (H): Jeg takker for svaret, som for så vidt var en grei redegjørelse for eksisterende regelverk, som jeg kjenner rimelig godt. Jeg er klar over det som står i forskriftene om at det skal være en avtale med Rikstrygdeverket, og at det kun er inngått avtale med norske produsenter. Da blir konsekvensen selvfølgelig at hvis utenlandsproduserte sko er det eneste mulige alternativet, gis det ikke refusjon.

Etter mitt skjønn er det et relativt dårlig kriterium for hvem som skal få refusjon, at det må foreligge en avtale mellom Rikstrygdeverket og produsenten. Fram til 1988 gjaldt vanføreloven, og da ble utgifter til eksempelvis sko som ble produsert i utlandet, dekket. Det er helt sikkert at det pr i dag sitter folk i rullestol som har et svært begrenset og regulert liv på grunn av at de ikke får de skoene de skulle ha, og jeg har vært i kontakt med ymse trygdekontorer som for så vidt innrømmer skjevheten i dette. Men jeg snakker om de tilfellene der utenlandsproduserte sko de facto er det eneste alternativet. Synes ikke statsråden at dagens regelverk da er både urimelig og ulogisk?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Synet på dette kan være veldig avhengig av hva slags utgangspunkt man tar. Med utgangspunkt i at vi har god kvalitet og god standard på de produktene som vi lager på dette området i Norge, mener statsråden at vi har et regelverk som fungerer godt. Vi kjenner ikke til at det ikke er mulig å få utviklet de produktene hos oss som det er behov for. I tillegg til det vil jeg peke på at vi også forsøker å bli enda dyktigere på dette området. Innenfor Handlingsplanen for funksjonshemmede gir vi i inneværende år faktisk konkret støtte til videre utvikling av kompetanse når det gjelder produksjon av norske ortopediske sko med best mulig kvalitet og design.

Ansgar Gabrielsen (H): Jeg registrerer at statsråden er uvillig til å vurdere dette, og det synes jeg er synd. Det ligger i dag enkeltsaker til behandling i Trygderetten som etter min vurdering er aldeles urimelige, og som har som eneste henvisning at de er produsert i utlandet. Jeg synes i hvert fall at i de tilfeller der Statens senter for ortopedi må innrømme at de ikke kan lage et tilfredsstillende produkt, må det være mulig å få refundert utgiftene fra folketrygden selv om skoene er produsert i utlandet. Poenget er nemlig at de skoene som er produsert i utlandet, ikke er dyrere. Men jeg registrerer statsrådens holdning.

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg vil bare helt kort bemerke at jeg er kjent med den konkrete saken som det vises til. Men dette er altså en sak som for tiden er til behandling i Trygderetten, og jeg finner det derfor ikke på noen måte riktig å gripe inn med konkrete kommentarer i forhold til den.

Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.