Roy N. Wetterstad (Frp): Jeg har sendt følgende spørsmål til sosialministeren:

Bortimot halvparten av narkotikadødsfallene i Norge i fjor skjedde i Drammensområdet.

Vil sosialministeren ta initiativ til at det iverksettes ekstraordinære tiltak for å snu denne utviklingen?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Det har skjedd en bekymringsfull økning i antall narkotikarelaterte dødsfall de senere årene. I 1992 registrerte politiet 97 narkotikarelaterte dødsfall blant stoffmisbrukere, mot 75 i 1990. Veksten ser imidlertid ut til å ha stagnert, og de foreløpige tallene for 1993 viser en liten nedgang i antall dødsfall på landsbasis.

Det har skjedd en sterkere geografisk spredning av dødsfallene det siste året. Faktisk er det slik at det i Oslo har vært en markert nedgang i antall narkotikadødsfall i 1993. Årsakene til denne spredningen er det foreløpig vanskelig å si noe sikkert om, men en mulig årsak kan være økt tilgjengelighet av harde stoffer også i byer utenom Oslo, herunder naturligvis også Drammen.

Statistikken for 1993 er ikke helt klar ennå, men de foreløpige tallene for Drammen er på langt nær så dramatiske som representanten Wetterstad hevder i sitt spørsmål. Likevel er det på det rene at det har vært en betydelig økning av narkotikarelaterte dødsfall i dette området i 1993, og det er meget bekymringsfullt. Rusmiddelseksjonen i Drammen kommune har oppgitt at den arbeider med å iverksette tiltak overfor denne gruppen, blant annet i forhold til å tilrettelegge for behandling og iverksette ulike bolig- og omsorgstiltak.

Gjennomsnittsalderen blant de hardest belastede stoffmisbrukerne har økt. De er mer forkomne og har i økende grad psykiske og fysiske skader som følge av misbruket. De fleste av dem har vært igjennom en lang rekke behandlings- og hjelpetiltak uten at det har bidratt til å endre deres livssituasjon. For å avhjelpe denne situasjonen er det viktig at det lokale tiltaksapparatet vurderer nøye den enkeltes behov og lager individuelt tilpassede opplegg.

For lite av tiltaksapparatet er rettet mot denne gruppen langtkomne misbrukere. Disse er derfor i St.meld.nr.69 (1991-1992), Tiltak for rusmiddelmisbrukere, utpekt som ett av flere spesielle innsatsområder i årene som kommer.

Oslo kommune satte i 1992 med støtte fra Sosial- og helsedepartementet i gang et prosjekt for å hindre overdosedødsfall blant stoffmisbrukere i Oslo. Prosjektet har så langt gitt nyttige erfaringer. Liknende tiltak vil i løpet av 1994 også bli igangsatt i Bergen og Kristiansand. Departementet vil på bakgrunn av erfaringene fra disse prosjektene spre informasjon om hvordan kommuner og fylkeskommuner kan iverksette tiltak overfor de tyngste misbrukerne.

Roy N. Wetterstad (Frp): Jeg tror man må slå fast at Drammensområdet det siste året har utviklet seg til å bli det mest belastede området i landet.

Til tross for dette kan altså sosialministeren ikke gi noen konkrete løfter om ekstraordinære bevilgninger eller løfter om at det skal iverksettes spesielle tiltak i Drammensområdet. Det har man fått i Oslo, og etter det en nedgang i problemenes omfang og i antall dødsfall.

I Bergen, hvor problemet ikke er så stort som i Drammensområdet, fikk man tilført ekstra midler og iverksatt ekstraordinære tiltak - men det har vel kanskje sammenheng med hvor den forrige sosialministeren kom fra.

I Oslo har man lykkes med en del av de tiltakene som har vært iverksatt. Jeg vil særlig fremheve Akuttetaten, som har et spesielt overdoseteam. Man har et prosjekt som heter « Hjelp uten betingelser », som er et samarbeidsprosjekt mellom politiet og behandlingsapparatet, og Tyrili er inne med et prosjekt i Oslo kretsfengsel, som man har store forventninger til.

Er dette tiltak som man kan tenke seg å få vurdert for Drammensområdet, hvor problemene nå er særdeles store?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Det har for så vidt ikke noe for seg å ha en debatt om hva som defineres som Drammensområdet, men det er riktig at hvis man tar med et betydelig omliggende område - Kongsberg og Asker og Bærum - kommer man opp i en statistikk på 22 dødsfall, mens for Drammen alene er det 11. Det er i seg selv urovekkende høyt for Drammen alene.

Som representanten Wetterstad påpeker, har det såkalte HUB-prosjektet - altså « Hjelp uten betingelser » - gitt resultater. Til det prosjektet og denne type strakstiltak er det for 1994 avsatt 19 millioner kr på statsbudsjettet. Som jeg pekte på i sted, er disse midlene fordelt på Oslo, Bergen og Kristiansand, og det er så langt ikke foretatt noen konkrete vurderinger av hvorvidt et lignende tiltak i regi av og i samarbeid med Sosialdepartementet skal iverksettes andre steder. Men som også representanten Wetterstad kjenner til, er det primære behovet her vel tilrettelagte, differensierte tiltak rettet mot den enkelte bruker, der det lokale apparatet er nøkkelen.

Roy N. Wetterstad (Frp): Fra narkotikaseksjonen ved Oslo politikammer ble det oppgitt 42 narkotikadødsfall i fjor. Politiet i Drammen opplyser at man innenfor Drammen politidistrikt hadde 21 dødsfall. Dette burde tale for seg selv.

Jeg vil særlig fremheve overdoseteamet ved Akuttetaten i Oslo. Etter at det kom, har man hatt en sterk nedgang i antallet dødsfall. Dette teamet har på ett år mellom 600 og 700 utrykninger, hvor de redder liv på stedet. De regner med at i ca. 60 pst. av utrykningene ville misbrukerne vært døde hvis teamet ikke hadde vært til stede. Dette må derfor være tiltak som man bør gå inn med på disse stedene, og da spesielt i Drammen, hvor problemet er størst i Norge.

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg er ikke riktig sikker på om vi her i dag har forutsetning for å definere hvor problemet er størst. Det oppleves sannsynligvis veldig stort overalt hvor det forekommer. Jeg skal gjerne være med på den berettigede honnøren som er gitt herfra, til måten overdoseteamet i Oslo har fungert på. De erfaringene som det er viktig å høste fra forsøkene som nå faktisk gjennomføres med slike prosjekter også andre steder, er nettopp at man skal sette i stand det apparatet som finnes, og få det til å virke på en slik måte at det avverger dødsfall og ytterligere tragedier på bakgrunn av narkotika.