Magnar Sortåsløkken (SV): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

Et offentlig utvalg foreslår at ordningen med like medisinpriser over hele landet opphører.

Er EØS-avtalen til hinder for at Norge kan videreføre ordningen med like priser på medisin over hele landet?

Statsråd Werner Christie: Svaret på representanten Magnar Sortåsløkkens spørsmål er nei.

EØS-avtalen gir de nasjonale myndigheter store frihetsgrader når det gjelder spørsmålet om hvordan priser på legemidler skal reguleres. Bestemmelsene om prising av legemidler til mennesker følger av Direktiv 89/105/EØ, det såkalte « transparency »-direktivet. Hovedpoenget i direktivet er at alt regelverk knyttet til prisfastsettelse for legemidler skal være åpent og ikke-diskriminerende. Det er fastsatt krav som gjør det mulig for alle berørte parter å kontrollere at nasjonale tiltak ikke innebærer kvantitative restriksjoner på import og eksport. Videre inneholder direktivet blant annet saksbehandlingsregler som pålegger myndighetene å overholde visse tidsfrister for behandling av søknader vedrørende prisfastsettelse og prisforhøyelser. I tillegg er det gitt regler for når prisstopp og avansekontroll kan gjennomføres og opprettholdes.

Norske myndigheter har full anledning til selv å avgjøre om for eksempel priser på medisiner levert til publikum skal være like over hele landet eller ikke.

Vi har i dag like priser på legemidler på landsbasis som følge av at myndighetene godkjenner legemiddelprodusentenes priser, og at vi samtidig regulerer apotekenes avanser og utsalgspriser. Dette systemet kan vi videreføre innenfor EØS-avtalen dersom vi mener at dette systemet gir de beste løsninger.

Når det gjelder det utvalget representanten Sortåsløkken refererer til, kan jeg opplyse om at dette var en bredt sammensatt interdepartemental arbeidsgruppe og ikke et offentlig utvalg. Arbeidsgruppen ble nedsatt nettopp for å sikre en best mulig utnyttelse av samfunnets utgifter til legemidler innenfor et helhetsperspektiv. Som kjent har for eksempel trygdens kostnader til legemidler økt relativt sterkt over flere år. Arbeidsgruppen har lagt fram forslag til avgrensning og utøvelse av statens ansvar når det gjelder fastsettelse av priser og avanser på legemidler i Norge.

Arbeidsgruppen er på flere sentrale områder delt i sine tilrådinger. Når det gjelder spørsmålet om ens pris på landsbasis for legemidler som leveres til publikum, har gruppen for eksempel foreslått at man opprettholder dagens bestemmelser om at apotekenes utsalgspriser reguleres som maksimalpriser. Men i tillegg har gruppen tilrådd at dersom apotek klarer å oppnå billigere innkjøp enn forutsatt, skal deler av denne gevinsten også komme brukeren til gode og ikke bare apoteket eller apotekeren.

Prinsippet om lik pris på medisiner over hele landet har bred politisk oppslutning. Dette kom blant annet til syne i forbindelse med Stortingets behandling av tilskuddssystemet for det private apotekvesen i statsbudsjettet for 1994.

Arbeidsgruppens rapport er nå sendt på ordinær høring, og Regjeringen vil komme tilbake til gruppens forslag i forbindelse med fremleggelse av revidert nasjonalbudsjett.

Magnar Sortåsløkken (SV): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg merket meg at statsråden nå hevder at EØS-avtalen ikke er til hinder for å videreføre prinsippet om lik pris på medisiner. Dersom Regjeringa allikevel skulle kaste vrak på et slikt viktig helsepolitisk prinsipp, er det altså fordi Arbeiderpartiet ønsker en slik utvikling. En slik endring vil føre til at mennesker med behov for samme type medisin må belage seg på å betale ulik pris, avhengig av hvor en bor i Norge, for eksempel om en bor i Nordland eller i Oslo-området. Statsråden viser til at det er bred politisk enighet om prinsippet om lik medisinpris over hele landet, og det er helt riktig - det er det.

Jeg regner med som sikkert etter statsrådens svar - når heller ikke EØS-avtalen er til noe hinder for dette - at det viktige helsepolitiske prinsippet om lik medisinpris vil bli opprettholdt i framtida.

Statsråd Werner Christie: Jeg vil gjerne få anledning til å bekrefte det Sortåsløkken var inne på, at likebehandling både geografisk og sosialt er en helt grunnleggende verdi og et grunnleggende prinsipp i velferdsstaten. Men i tillegg til likebehandling og likeverdighet har vi felles et ansvar for å sørge for at midlene blir utnyttet maksimalt, at vi får best mulig helsetilbud ut av de kronene vi klarer å allokere til helsevesenet til enhver tid. Det innebærer at vi også må se på løsninger som ikke bare sikrer en lik pris, men en mest mulig reell og rasjonell pris for alle. Det kan derfor være nødvendig å avveie en del av de grunnleggende prinsippene for helsevesenet mot hverandre. Det er jo slik i politikken som i mange andre sammenhenger at man ikke alltid får både i pose og sekk. Det er en slik avveining arbeidsgruppen har gjort. De har - i tillegg til å definere en maksimal pris for hele landet - sett på mulighetene for å sikre at vi også får en lavest mulig pris for fellesskapet og den enkelte i hele landet.

Magnar Sortåsløkken (SV): En lavest mulig pris er jeg enig i, men det behøver ikke å bety at en må vrake det viktige prinsipielle i denne saken, at prisen skal være lik for hele befolkningen. Det regner jeg med at statsråden og jeg er enige om.

En annen ting som jeg bare ville nevne i denne forbindelse, er at det er antydet - og nå sa for så vidt også statsråden det i sitt første svar - at dette ville Regjeringa komme tilbake til i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Jeg syns det er sterkt å beklage at en putter slike viktige prinsipielle saker inn i forbindelse med for eksempel en budsjettbehandling eller revidert nasjonalbudsjett. En gjemmer på en måte viktige saker i en mengde andre store saker.

Jeg vil be om at denne saken blir behandlet på en litt annen måte. Når Regjeringa kommer med sitt forslag, må det skje som en egen sak, slik at Stortinget kan få mulighet til å drøfte dette viktige prinsipielle spørsmål uavhengig av budsjetter som måtte ligge til behandling samtidig. Det har også betydning for høringsinstansene. De er nå satt under tidspress i forbindelse med dette. De bør også få lengre tid på denne saken.

Statsråd Werner Christie: Det er godt å få bekreftet at også SV - i tillegg til å være opptatt av likhet - er opptatt av best mulig utnyttelse av ressursene.

Jeg er enig i at det er viktig at slike saker blir diskutert grundig og prinsipielt. Men jeg vil også gjerne fremheve at det er svært viktig at slike saker blir drøftet i en helhetlig sammenheng. Det er jo nemlig i budsjettprosessene at vi ser de store sammenhengene. Og det er i budsjettprosessene vi nettopp kan avveie de ulike prinsippene og vektleggingen vi har, mot hverandre, og unngå den beskyldning som vi ofte blir stilt overfor som politikere, at vi ønsker oss det meste og ikke er så flinke til å ta konsekvensene av at summen kan bli for stor totalt sett. Men i budsjettprosessen har vi nettopp muligheten til å veie de ulike hensynene opp mot hverandre. Jeg vil derfor ikke uten videre være enig med representanten Sortåsløkken i at det er uhensiktsmessig å diskutere denne type spørsmål i den helhetlige sammenheng som en budsjettprosess nettopp er. Hvis vi flotter oss på dette området, vil det nødvendigvis måtte gå ut over andre hensyn.