Borghild Hillestad (Sp): På vegne av representanten Terje Sandkjær skal jeg få stille følgende spørsmål til helseministeren:

Undersøkelser viser at bruken av piller og vanedannende medikamenter er størst på Sørlandet. Samtidig registreres det en kraftig økning i vold og kriminalitet.

Hvilke tanker gjør helseministeren seg i denne anledning?

Statsråd Werner Christie: Det er riktig at Agder-fylkene har høyest forbruk av vanedannende medikamenter. De siste åra har imidlertid forbruket blitt sterkt redusert i landet som helhet og særlig på Sørlandet. Dette kan skyldes økt kontroll med legers forskrivningspraksis og tettere samarbeid med politiet når det oppdages legalt forskrevne legemidler i illegal omsetning. Det er fortsatt grunn til å tro at forbruket av slike legemidler er større enn det medisinske behovet, og det er derfor viktig å arbeide for ytterligere reduksjon.

Etter en sterk økning i kriminaliteten fra 1960 til 1990 for landet som helhet opplever vi nå en utflating på dette området. På landsbasis ligger ikke Agder-fylkene her på et spesielt høyt nivå i forhold til registrert kriminalitet.

Den viktigste sammenhengen mellom utstrakt bruk av psykofarmaka og vold er at de begge er symptomer på et dårlig fungerende samfunn. Et viktig satsingsområde både for staten og mange kommuner er derfor å fremme levende lokalsamfunn. I tillegg til offentlig innsats må befolkningen mobiliseres til egeninnsats og engasjement for å gjenreise nærmiljøsolidariteten og omsorgen for hverandre. Å høre til i et godt fungerende nærmiljø med et sosialt nettverk gir mellommenneskelig innlevelse, åpenhet, støtte og kontroll. Opplevelsen av godt samvær kan øke følelsen av egenverd og håp. Jeg vet at mange har funnet noen å dele hverdagen med og bruke ressursene sine på via de mange frivillighetssentralene som Sosial- og helsedepartementet støtter rundt om i landet. I nærmiljøet er det lettere å tydeliggjøre meningsbærende sammenhenger og forsterke ansvarsfølelsen. Levende lokalsamfunn preget av aktivitet, trygghet, tilhørighet og trivsel tror jeg både kan redusere overforbruket av vanedannende medikamenter og vold og kriminalitet.

Disse temaene vil Stortinget få anledning til å drøfte nærmere under behandlingen av St.meld.nr.37 (1992-1993) om helsefremmende og forebyggende arbeid, og St.meld.nr.16 (1993-1994) om frivillighetssentralene.

Borghild Hillestad (Sp): Jeg vil takke helsestatsråden for svaret. Den undersøkelsen som spørsmålet refererer til, har navnet « Surt liv på det blide sørland », og den er laget av KS i Agder-fylkene i samarbeid med fylkeslegene og trygdedirektørene. Det er riktig som det er sagt, at særlig i Aust-Agder er det i den aller siste tiden blitt en ganske betydelig reduksjon i bruken av medikamenter, men den bør selvfølgelig reduseres ytterligere.

Men denne rapporten tar også opp en god del andre sider. Nå tror jeg det er viktig ikke å drive elendighetsbeskrivelsen for langt, for det er tross alt godt for de aller fleste å bo på Sørlandet, det viser også at så mange flytter dit. Men undersøkelsen har fått fram svært urovekkende fakta som jeg har sagt omfatter mer enn pillemisbruk. Den må derfor tas alvorlig. Vi vet nå i stor grad at problemene er der, men vi spør hvorfor.

Mitt tilleggsspørsmål til statsråden blir da: Vil statsråden ta initiativ til en undersøkelse der en prøver å kartlegge årsakene til de forhold som er avdekket i denne rapporten?

Statsråd Werner Christie: Jeg tror det er riktig som representanten Hillestad var inne på, at man ikke må overdrive elendighetsbeskrivelsen, men snarere bruke den som et utgangspunkt for konstruktivt arbeid for bedre helse- og lokalmiljø, ikke bare på Sørlandet, men også i resten av landet.

Jeg tror at i den grad man studerer ulike helseparametere og sosiale indikatorer på trivsel, mistrivsel, mistilpasning og mestring av hverdagen, vil man oppdage at alle deler av landet har ulike problemer som kan gi grunnlag for bekymring, og det er viktig at hvert område går inn på det som er det viktigste i deres område. Dette er i en del sammenhenger satt i system innenfor den tanke man kaller « kommunediagnose ». Vi arbeider med registreringssystemer som kan brukes lokalt på dette området, og vi er innstilt på nå også å kartlegge risikofaktorer i landet som helhet som oppfølging av stortingsmeldingen om helsefremmende tiltak, som jeg nevnte i mitt første svar, og jeg vil love at vi i den sammenheng skal systematisere rapporteringen av slike data.

Borghild Hillestad (Sp): Jeg takker også for det svaret som nå ble gitt. Men jeg fikk en følelse av at Agder-fylkene, som så ofte ellers, skal forsvinne i den store hop - det er jeg redd de har gjort i altfor stor grad. Jeg syns det for én gangs skyld burde ses spesielt på Agder-fylkene. Der har vi mange spesielle forhold som ikke er kommet fram, eller som ikke er blitt tatt alvorlig nok av de sentrale myndigheter. Det er derfor jeg gjerne ville at det skulle foretas en helt egen undersøkelse av forholdene i Agder. Vi har vært « det blide sørland » som representerer ferie, sol og sommer, men det er ikke bare sol og sommer der. Derfor trengs det en helt spesiell oppmerksomhet på Agder-fylkene.

Statsråd Werner Christie: Det konkrete spørsmålet som ble stilt meg, og som jeg prøvde å angi konturene av et svar på i mitt svar på forrige tilleggsspørsmål, var om vi fra statens hold ville iverksette en spesiell undersøkelse i Agder-fylkene for å se på årsaksforhold og sammenhenger mellom sosiale indikatorer på et svakt fungerende samfunn i forhold til landet for øvrig.

Nå vil jeg fastholde at innenfor det system vi har i Norge, er det først og fremst de lokale myndigheters ansvar å se på Agder-fylkenes spesielle problemer. Det er kommunene der og Agder-fylkene selv som er nærmest, både legalt, forvaltningsmessig og reelt, til å ta opp disse problemene på bred basis, og det vil jeg oppfordre dem til å gjøre, hvilket jeg også har stor tillit til at de vil. I den grad de har spesielle prosjekter på dette området som kan ha generaliseringsverdi når det gjelder årsakssammenhenger utover i landet, vil vi være interessert i å være med på Agder-fylkenes initiativ. Men jeg tror ikke det er noen grunn for staten til å fremheve Agder-fylkenes helt spesielle problemer på bekostning av de problemer mange andre deler av landet, blant annet storbyene, har.