Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille finansministeren følgende spørsmål:

Gjennom media er det avslørt at flere næringslivsledere og selskaper har foretatt ulovlige skattetransaksjoner.

Hva mener finansministeren om den moralske og etiske standarden i deler av norsk næringsliv etter disse avsløringene?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Gjennom det kontrollarbeid som skatteetaten driver, avdekkes det gjennom året en rekke brudd på skattelovgivningen. Det er beklagelig at slike brudd skjer, og desto viktigere at de avdekkes. Dette stiller skattevesenet overfor store oppgaver i et skattesystem som omfatter om lag tre millioner skattytere og 200000 næringsdrivende. Faren for å bli oppdaget skal bli større gjennom økt kontroll. Nødvendige lov- og regelendringer vil bli vurdert i forbindelse med dette. Kampen mot økonomisk kriminalitet vil bli trappet opp, jf. svar på spørsmål fra representanten Morten Lund sist onsdag.

Nytt datasystem er nå tatt i bruk i skatteetaten. Det muliggjør økt kontroll og oppfølging av sakene. Avdekking av brudd på skattereglene er gitt høyeste prioritet i skatteetaten. Skatteetaten skal søke å avdekke brudd på reglene, men også sørge for at folk får en rettferdig og riktig behandling.

Jeg vil advare mot å trekke bastante slutninger om den generelle moralske og etiske standard i norsk næringsliv ut fra mediefokusering på enkelte konkrete saker. Norsk næringsliv er nok heller kjennetegnet av lange dager og hardt arbeid for å få bedrifter og arbeidsplasser til å gå rundt. Derfor er det farlig å generalisere og å moralisere.

Likevel må vi stille krav om at næringslivet, som andre, har en slik moralsk og etisk standard at man holder seg unna bevisste unndragelser og omgåelser.

Det er beklagelig når skattytere bevisst holder inntekter utenfor selvangivelsen eller fører opp fiktive fradrag. Dette er like ille uansett i hvilke kretser det foregår, og hvem det er som gjør det.

Næringslivet bør etter mitt syn ha et bevisst forhold til beskatningen. Det er fullt lovlig, og i mange sammenhenger også nødvendig at næringslivet på forhånd vurderer de skattemessige følger av ulike transaksjoner som lover og regler gir adgang til. På den annen side er det grenser for hvor langt næringslivet bør gå i sin skatteplanlegging. Et hovedmål med skattereformen av 1992 var å fjerne fradragsordninger som i stor utstrekning inviterte til skatteplanlegging. Derfor er det viktig at skattesystemet nå ikke uthules gjennom nye ordninger. Etter mitt syn er det ikke heldig dersom næringslivet i sin skatteplanlegging bevisst søker å presse skattelovgivningens grenser eller foretar transaksjoner i gråsonen av det som er godtatt i forhold til skattereglene.

Rettferdighet og evnen til felles løft er viktig for landet vårt. Våre muligheter svekkes dersom de moralske grenser slettes for å unndra seg fellesforpliktelsene. Norsk økonomi er nå på tur opp. Det må bli en oppgang uten at vi drar med oss den økonomiske ukultur som vi så for mange eksempler på gjennom 1980-åra. Mangel på etiske normer kan føre oss inn i en moralsk krise. Derfor må også økonomisk virksomhet ha en etisk dimensjon. Det vil føre til beslutninger som er bedre så vel for samfunnet som for den enkelte borger i dette landet.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg takker finansministeren for et klart svar, som det er umulig å være uenig i.

Noe av det vi kanskje er vitne til nå, er nachspielet etter jappetida, hvor det kommer fram mye som tyder på at deler av næringslivstoppene i Norge har vært med på helt inntil grensen eller over grensen av det som er ulovlig skatteplanlegging.

Så vil jeg bare gjøre finansministeren oppmerksom på at jeg generaliserer ikke når det gjelder næringslivet ut fra det spørsmålet som jeg har stilt. Men Arbeiderpartiets egen leder, Thorbjørn Jagland, gjorde vel kanskje det da han den 31. januar sa:

Det er lett å se at mangelen på normer har ført næringslivets ledere inn i en moralsk krise. Deres utgangspunkt har vært at alle regler som kan utnyttes, bør utnyttes til det ytterste - og litt til. De spør seg aldri om hva som er riktig sett fra et rettferdighetssynspunkt.

Det er jo en meget alvorlig situasjon når vi ser at de skattetransaksjonene som mange ledere i næringslivet har vært inne på, ikke kan benyttes av vanlige folk, men er et område der man må ha spesielle kunnskaper og innsikt. Vil finansministeren på noen måte ta opp med NHO spørsmålet om hvordan man trenger en kulturrevolusjon eller la oss si en solidaritetsrevolusjon i toppene av norsk næringsliv?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Nå er det jo slik at noe som er sagt av andre, og som er fornuftig, kan det hende seg at en « rapper » litt fra, for å bruke et sånt uttrykk. Som representanten Kristin Halvorsen sikkert la merke til, var det et par setninger i mitt svar som lignet betydelig på det som representanten Halvorsen refererte fra, når det gjaldt Thorbjørn Jaglands foredrag på Thorbjørnrud.

Til det konkrete spørsmålet vil jeg si følgende: I Kleppe I-utvalget, der en skisserte det såkalte solidaritetsalternativet for å få norsk økonomi på rett kjøl og få arbeidsledigheten ned, var fordelingspolitikken sterkt understreket. Jeg har ingen problemer med å minne NHO om det som står i Kleppe I-utvalgets innstilling, fordi NHO faktisk selv var med på å underskrive hvor viktig fordelingspolitikken er for å få et felles løft for å få fart på Norge. Så både ved de riktige anledninger og ved de anledninger der det er nødvendig, vil jeg minne dem som var med i Kleppe I-utvalget om hvor viktig fordelingspolitikken er - selvsagt også sett i sammenheng med det som er innholdet i det spørsmålet som representanten Halvorsen hadde.

Kristin Halvorsen (SV): Det er selvfølgelig mulig at næringslivstoppene følger såpass godt med at de merker seg finansministerens ord uten at det tas noen spesiell kontakt. Men med utgangspunkt i det enorme behovet det er for solidaritet, særlig mellom dem som har det rimelig bra i Norge og de 200000 arbeidsløse som er helt utenfor, er det helt nødvendig at de som har det aller best i Norge - næringslivstoppene - viser en moralsk, en etisk standard som gjør at andre også får lyst, evne og vilje til å stille opp.

Og da vil jeg spørre om det ikke er viktig for finansministeren å gå mer offensivt til verks. Finansministeren har jo hatt et uformelt kontaktnett av næringslivstopper for å få innspill og erfaringer fra miljøer som har andre kunnskaper enn man har i departement og regjering, og nåværende sentralbanksjef, tidligere direktør i Norske Skog, var jo brobygger mellom næringsliv og regjeringskvartal. Hvis dette kontaktnettet finnes fremdeles, vil finansministeren da bruke det til å si til norsk næringslivs ledere at de får bruke sin tid, sine krefter og sin kunnskap på å skape verdier og arbeidsplasser, og ikke på å finne lovlige og ulovlige smutthull i skattesystemet til egen vinning?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Nå syns jeg jo selv at det lå et ganske sterkt signal i det svaret jeg gav på representanten Halvorsens spørsmål, men i tillegg er det slik at det blant annet fins et såkalt forum for verdiskaping, der et av hovedtemaene er hvordan vi skal øke verdiskapingen og få arbeidsledigheten ned i Norge. I en slik sammenheng er det viktig å understreke det fordelingspolitiske og at vi må bli flinkere til å løfte i flokk i Norge, dersom folk skal føle at det er rettferdighet i fordelingen av byrdene, og jeg har i så måte ingen problemer med å minne om den siden av saken.

Ellers bare to korte kommentarer til: Jeg er enig med representanten Halvorsen i at det å gjenta jappetida nå som vi får en ny oppgang i økonomien, ikke er noe særlig - jeg holdt på å si - å ta med seg fra 1980-årene. Nå må vi få en oppgang som bygger på investeringer og et trygt fundament, slik at ledigheten kan gå ned.

Så vil jeg si til slutt at vi politikere jo har den muligheten i tillegg at vi kan stramme til og endre regler som er eller blir for sjenerøse og som kan bidra til at fellesskapsholdningene svekkes. Og jeg regner med at vi kan stole på SV når skattelobbyistene etter hvert inntar finanskomiteen for å be om nye ordninger.