Stortinget - Møte onsdag den 9. februar 1994
Spørsmål 2
Vegard Bye (SV): Jeg har følgende spørsmål til utenriksministeren:
Etter undertegningen av Oslo-avtalen har Israel beslaglagt over 46.000 mål palestinsk land på Vestbredden. Denne ekspansjonen av bosettingene rundt Jerusalem er klart i strid med internasjonal rett og svekker fredsprosessen.
Hvilke initiativer vil Norge, som aktiv deltaker i fredsforhandlingene, ta for å legge press på Israel til å stanse utvidelsen av bosettingene?
Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Norge har gjennom mange år og i ulike internasjonale fora tatt til orde mot den israelske bosettingspolitikken i de okkuperte områdene. Dette ble senest gjentatt i FNs menneskerettighetskommisjon den 3. februar i år, hvor en fra norsk og nordisk side tok til orde for en frys av nye bosettinger og stans i utvidelsen av eksisterende bosettinger.
Under FNs 48. Generalforsamling sist høst stemte Norge for et resolusjonsforslag som krever at Israel i de okkuperte områdene overholder de bestemmelser som er nedfelt i den fjerde Genève-konvensjonen. Norge stemte også for et resolusjonsforslag som fordømmer bruk av makt for å tilegne seg land og eiendom, og som direkte viser til Israels bosettingspolitikk.
Ifølge prinsipperklæringen som ble undertegnet av PLO og Israel den 13. september i fjor, heter det at forhandlingene om permanent status for de okkuperte områdene vil starte opp så snart som mulig og ikke senere enn i begynnelsen av 1996. Spørsmålet om Jerusalems stilling og de jødiske bosettingene vil stå sentralt i disse forhandlingene. Partene har i prinsipperklæringen forpliktet seg til ikke å foreta seg noe i overgangsperioden som kan påvirke utfallet av disse forhandlingene.
Det viktigste for fredsprosessen nå er at det gjøres framskritt i forhandlingene slik at prinsipperklæringen kan iverksettes i sin helhet. Vår viktigste oppgave nå er på best mulig måte å bidra til og muliggjøre slike framskritt. Det er dette som i siste instans vil føre til at bosettingspolitikken endres.
Vegard Bye (SV): Jeg takker utenriksministeren for svaret.
Jeg syns det er viktig først å presisere at SV ikke har stilt dette spørsmålet for å så tvil om den rollen Norge har spilt og fortsetter å spille i fredsforhandlingene. Det må ikke herske noen tvil om at Utenriksdepartementet har full og tverrpolitisk oppslutning om dette.
Grunnen til at spørsmålet stilles, er nettopp at stadig nye beslaglegginger av ulovlig okkupert jord fra israelernes side i dag framstår som en av de viktigste truslene mot fredsavtalen. For de fleste palestinere blir staten Israels håndtering av dette spørsmålet selve testen på Israels reelle vilje til fred og til å erkjenne at det palestinske folk har krav på et minimum av areal for å bygge et nytt land. De israelske bosettingene legger så vidt jeg har kunnet bringe på det rene, alt beslag på 60 pst. av jordbruksjorden og mer enn 80 pst. av vannressursene i disse områdene, som altså skal være grunnlaget for en framtidig palestinsk stat. Enhver må kunne forstå hvilke reaksjoner en fortsatt beslagleggelse av land vekker hos palestinere, som fra før ikke akkurat har den helt store tilliten til israelsk kompromiss- og fredsvilje.
Mitt tilleggsspørsmål til utenriksministeren er derfor som følger: Deler utenriksministeren vår bekymring for at fortsatte ulovlige bosettinger i disse okkuperte områdene, sammen med det høye voldsnivået, kan undergrave hele fredsavtalen? Og om han gjør det: Hvordan kan det internasjonale samfunnet best reagere for å få slutt på dette, slik at det etableres et tillitskapende klima mellom israelere og palestinere?
Utenriksminister Bjørn Tore Godal: La meg først få si at jeg aldri har mistenkt spørgeren for å stille seg kritisk til Regjeringens engasjement i Midtøsten. Det er derfor en helt unødvendig bekymring, og jeg tolker selvsagt ikke spørsmålet inn i en slik sammenheng.
Det ligger i mitt svar at vi er bekymret over de israelske bosettingene. Vi har, som mange andre land, løpende kontakt med Israel omkring dette, og vår motstand mot nye bosettinger er vel kjent både i Israel og blant palestinerne. Jeg viser til de talloppgaver over nye bosettinger som verserer, og som også er nevnt fra SVs side. Vi vil søke israelske myndigheters syn på disse talloppgavene.
Men jeg føler det er å begynne i en litt gal ende å si at hvis dette fortsetter, faller ikke da freden i grus? Jeg tror vi nå skal begynne med vårt positive utgangspunkt, nemlig enigheten om prinsipperklæringen, utformet også med norsk medvirkning, slik den ble undertegnet i Washington. Der har vi et godt grunnlag for en ny utvikling i området, som så vil spille over positivt også når det gjelder stans i bosettingsvirksomheten.
Vegard Bye (SV): Som utenriksministeren sa i sitt svar, er det slik at disse spørsmålene først kommer opp i annen fase av forhandlingene, som ennå ligger minst to år fram i tid, og derfor er det ikke en formell del av fredsforhandlingene så langt. Jeg forstår at en da må være tilbakeholden med å bringe det på bane. Men det er altså en passus i fredserklæringen om at partene ikke skal foreta seg noe som forrykker status forholdet dem imellom, og enhver rimelig tolkning av situasjonen tilsier at disse ulovlige bosettingene vil gjøre nettopp det. Om de skal fortsette i samme tempo i to år til, er det neppe mange som kan tro på muligheten for varig fred i Midtøsten.
Jeg er for så vidt fornøyd med det utenriksministeren har sagt, men vil bare gjerne få presisert nok en gang om det er noe vi kan gjøre gjennom den rollen vi har i forhandlingene, for å gjøre israelerne klar over alvoret i dette, og slik at verdenssamfunnet også kan påvirke Israel til å ta hensyn til dette i de nåværende fasene av forhandlingene.
Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Til slutt, selv om det blir en gjentakelse: Partene i området, og ikke minst Israel, er fullstendig klar over vår linje på dette området, og mange andre land har gitt uttrykk for sin bekymring på dette punkt, så det er overhodet ikke noe nytt i det. Det nye er at man nå gjennom prinsipperklæringen, slik den er blitt undertegnet av Israel og PLO, har et nytt grunnlag å gå videre på, og der er attpåtil denne spesielle problemstillingen, som er meget viktig og generell, og som gjelder bosettingsaspektet, innarbeidet som en del av avtalen som noe man skal løse og få tak på. Jeg tror ikke vi kan yte saken, hvor representanten Bye og jeg er enige, en bedre tjeneste enn å sørge for fortgang i arbeidet med virkeliggjøring av prinsipperklæringen - og det skal iallfall ikke stå på Norge!