Lars Sponheim (V): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Frå nyåret 1994 vart det innført ei ny arbeidsavtale for lærarar. Ein konsekvens av denne avtala er at lærarar ikkje får betalt for ein del skulearbeid som ikkje er timeplanlagd undervisning som til dømes aktivitetsdagar, skidagar og ekskursjonar. Dagar med slikt arbeid skal lærarane ta igjen ved gratis arbeid seinare i året. Lærarane meiner at desse dagane er viktige i det sosiale og pedagogiske arbeidet i skulen.

Er det slik departementet har meint at avtala skal tolkast?

Statsråd Gudmund Hernes: Spørsmålet er særdeles tendensiøst stilt. Jeg vil minne representanten om at tre hovedprinsipper gjelder i norsk arbeidsliv:

• Ingen skal jobbe gratis. De som arbeider et fullt årsverk, skal ha betaling for et fullt årsverk.
• Arbeidsgiveren har ansvar for å gi den ansatte oppgaver nok til å fylle stillingen. Dette skal nedfelles i arbeidsplaner som drøftes med de tillitsvalgte på forhånd.
• Alle har plikt til å fylle det årsverk de er betalt for.

Den nye arbeidstidsavtalen for pedagogisk personale i skoleverket ble inngått i februar 1993 og er satt i verk fra 1. januar 1994. Avtalen medfører blant annet at leseplikten nå skal fastsettes som årsrammer og som gjennomsnitt pr uke. Videre står det i avtalen at leseplikten kan variere fra uke til uke, slik at læreren i perioder underviser noen flere timer og i andre perioder tilsvarende færre timer. I fjor høst oppstod det uenighet mellom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og lærerorganisasjonene om tolking av avtalen på dette punktet.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og lærerorganisasjonene hadde forhandlingsmøte den 12. november 1993 der det ble klarlagt at partene har ulik forståelse av prinsippet om årsrammer. KUF har i protokollen fra møtet i hovedsak lagt følgende til grunn:

Avtalen forutsetter at den fastsatte årsramme for leseplikten i de enkelte trinn/fag skal fylles. Dette innebærer at timeplaner, gjennom avtalens punkt 2.3. om periodeundervisning, skal legges slik at antall undervisningstimer i løpet av året stemmer overens med årsrammen i tabellen i avtalen. Det er arbeidsgivers oppgave å sørge for at årsrammen fylles, ved at arbeidstakers undervisningsplikt legges til tider hvor elevene skal ha undervisning. Dette gjøres ved at det utarbeides en arbeidsplan hvor den enkelte lærers tilstedeværelsesplikt skal framgå. Av årsverket er 38 uker sammenfallende med elevenes skoleår, men den enkelte lærers arbeidsdager trenger ikke være sammenfallende med elevenes arbeidsdager. Dersom læreren ifølge arbeidsplanen er tillagt arbeidsplikt under eksamen, dager med heldagsprøver, idrettsdager o.l. skal disse regnes med i årsrammen for leseplikten. Dersom læreren ifølge arbeidsplanen ikke er tillagt arbeidsplikt disse dagene, legges undervisningstimene til andre tider innenfor bestemmelsene om periodeundervisning.

Lærernes arbeidsår, som er på 1717,5 timer, er inndelt i undervisning ifølge lesepliktavtalen, tid til forberedelse og etterarbeid som læreren disponerer fritt, og 190 timer tilstedeværelse på skolen. I tillegg er det avsatt fem dager utenom skoleåret til blant annet planlegging, kompetanseheving og evaluering.

Den nye avtalen gjør det mulig å fordele de ulike oppgavene lærerne skal ivareta, på en bedre måte gjennom året, og på en slik måte at en i arbeidsplanen kan ta faglige hensyn. Dette var ikke mulig tidligere, da vi ikke hadde regler om periodeundervisning. De lærerne det ikke var behov for under eksamen, heldagsprøver, aktivitetsdager osv., har alltid hatt plikt til å gjøre annet arbeid på skolen, men ikke alle er blitt sysselsatt på slike dager. Også de som ikke er blitt sysselsatt, har mottatt full lønn. De som hadde fast overtid og overtidsarbeidet falt bort, fikk likevel overtidsbetaling for dette. Etter den nye avtalen kan lærere som det ikke er behov for disse dagene/timene, tilpliktes å undervise eller ivareta andre faglige oppgaver andre dager/timer slik at årsrammen blir fylt. De får fortsatt full lønn. Lærere som ifølge arbeidsplanen arbeider overtid, må også oppfylle årsrammen før de kan få overtidsgodtgjørelse. For noen kan dette føre til noe mindre undervisning som overtid og tilsvarende mindre overtidsgodtgjørelse.

- Jeg ser at min taletid er ute, og jeg ber om å få litt mer tid til å sluttføre svaret.

Presidenten: Det er i orden.

Statsråd Gudmund Hernes: Den nye avtalen forutsetter at det skal utarbeides arbeidsplaner for den enkelte lærer. Her skal det gå fram hvordan lærerens ulike arbeidsoppgaver skal fordeles. En slik arbeidsplan innebærer både rettigheter og plikter - plikter til å arbeide i tråd med den arbeidsplan som foreligger for den enkelte, men også rett til forutsigbarhet når det gjelder de arbeidsoppgaver en blir pålagt å løse.

I protokollen har KUF understreket at timeplanlagt undervisning som faller bort på kort varsel, ikke kan legges til andre tidspunkt.

Det er altså ikke spørsmål om at lærere skal arbeide gratis, men at det skal legges en arbeidsplan som viser når den enkelte lærer skal ha sine undervisningstimer slik at han fyller årsrammen. Dette er akkurat det samme som gjelder i store deler av norsk arbeidsliv for øvrig.

Lars Sponheim (V): Statsråden innledet med å antyde at det var et tendensiøst spørsmål, og jeg må i all beskjedenhet få uttrykke at jeg synes at den innledende del av svaret også var noe tendensiøs, der det ble satt tre krav til lærernes avtale: betaling for en jobb, at det skal være nok arbeid å gjøre, og at det skal være en plikt å fylle årsverket - som om det ikke har vært oppfylt tidligere.

Det er uro på lærerværelsene. En ansvarlig og hardt arbeidende yrkesgruppe blir behandlet på en måte som lammer arbeidslyst og glede, og som ingen er tjent med, heller ikke arbeidsgiver. Etter min oppfatning bør statsråd Hernes i denne situasjonen nå utøve det lederskapet han er satt til å gjøre, for å hindre ytterligere opptrapping av uroen og nye konflikter som eventuelt kan komme. Mitt spørsmål er: Hva vil statsråden gjøre for å unngå at denne saken havner i Arbeidsretten og heller møte lærerorganisasjonene med dialog i denne fastlåste konflikten?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg vil heller ikke karakterisere den replikk som kom nå, som en balansert framstilling av saksforholdet, fordi det er en rekke hensyn som representanten her ser bort fra.

Når det gjelder spørsmålet om kontakt med lærerorganisasjonene, har vi løpende slik kontakt gjennom formelle møter, og vi har også hatt en rekke uformelle kontakter med lærerorganisasjonene.

Når det gjelder spørsmålet om Arbeidsretten, har jeg registrert at lærerorganisasjonene har sagt at de vil bringe saken fram for den. Det er selvsagt ikke dramatisk når det er ulike tolkninger av en avtale. Den institusjonen man da kan benytte i Norge for å få avgjort tolkningstvister, er nettopp Arbeidsretten. Det er klart at man ikke kan se bort fra det samlede ansvar vi har både overfor denne yrkesgruppen og overfor andre yrkesgrupper i staten som er pålagt store belastninger - jeg kan i denne sammenheng bare minne om de store omstillinger som skal skje for eksempel i Forsvaret - og at også dette må veies inn i den type beslutninger som vi her står overfor.

Lars Sponheim (V): Statsråden har lagt ned stort arbeid i å få igjennom Reform 94, som skolen nå er i gang med å gjennomføre, og den vet vi krever vilje og stor dynamikk av de ansatte i skolen. Departementets tolkning og bruk av denne arbeidstidsavtalen som vi nå har oppe i spørretimen, er etter min oppfatning et alvorlig hinder for gjennomføring av Reform 94. Jeg tror ikke det er rom for en type lærere i Reform 94 som utelukkende blir en slags funksjonærer som administrerer fra kateteret, men vi trenger å holde på den ansvarlige læreren som er mer opptatt av å ta ansvar for elevene enn av å se på klokka. Det er den type lærere vi trenger for å klare å gjennomføre Reform 94. For meg virker det på sett og vis som om det er en slags konflikt nå mellom det å stå så hardt på for å få igjennom en tolkning av arbeidstidsavtalen som statsråden nå gjør, og det å klare å få gjennomført Reform 94 på en skikkelig måte. Så det siste tilleggsspørsmålet mitt blir: Hvilke konsekvenser tror statsråden det vil ha for gjennomføringen av Reform 94 i skolen, hvis spørsmålet om denne arbeidstidsavtalen ikke nå blir løst på en skikkelig måte?

Statsråd Gudmund Hernes: Hvis jeg i min forrige replikk sa at representanten ikke var helt balansert i sin framstilling, svekkes ikke denne karakteristikken av det siste innlegget, når han sier at man legger opp til at lærere skal bli utelukkende funksjonærer som kun ser på klokken. Jeg mener at det ikke er noe grunnlag for en slik påstand. Vi ønsker selvsagt ansvarlige lærere, og de lærere som er ansvarlige, vil for eksempel ta del i det videreopplæringsprogram vi har etablert for Reform 94. Det er et program som nå skal gå av stabelen, og jeg registrerer jo at det er en del som trekker seg fra dette. Det er helt klart at det vil skade reformen, det vil også skade lærerne, som uansett er nødt til å møte elevene den 1. august når skolen starter og elevene kommer. Det jeg håper, er at man ikke bruker uenighet på ett punkt til å ramme skolen på andre punkter. Det er også et ansvar som lærerorganisasjonene må ta - også ut fra de alminnelige regler om fredsplikt i norsk arbeidsliv.