Oddvard Nilsen (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

Da Stortinget fattet vedtak om bygging av hovedflyplass på Gardermoen, var det en forutsetning at grunneierne som måtte avstå eiendom, skulle få full erstatning. Gjennom media er det kommet frem påstander som kan tyde på at dette ikke blir gjort.

Hvordan vil statsråden medvirke til at Stortingets forutsetning om full erstatning blir gjennomført?

Statsråd Kjell Opseth: I Stortinget sitt vedtak om bygging av hovudflyplass på Gardermoen er det ein føresetnad at dei som må avstå eigedom, skal få fullt vederlag etter gjeldande rettsreglar og rettspraksis.

Til grunn for dette ligg Grunnlova sin føresetnad om fullt vederlag. Grunnlova sine reglar er vidare utfylte gjennom lova om vederlag ved oreigning og gjennom praksis frå Høgsterett. Når det gjeld bustader, har eigaren rett på vederlag etter attkjøpsverdi. Denne verdien skal fastsetjast slik at den som mister bustaden sin, skal kunne skaffe seg ein annen likeverdig bustad. Uttrykket likeverdig treng ikkje vere det same som ein identisk bustad. Til dømes tilseier rettspraksis at det skal gjerast frådrag for mogeleg sparte kostnader til vedlikehald og fyring, og - med varsemd - frådrag for lengre levetid.

Luftfartsverket sine tilbod er bygde på gjeldande rett, og på kostnader for bygging i feltutbygging.

Det har no vore frivillige tingingar for 127 hus. Av desse er det oppnådd semje for 121 hus. Alle desse huseigarane har hatt advokat etter eige val. Utgiftene til advokathjelp blir dekte fullt ut av Luftfartsverket.

Kvar huseigar står fritt om han vil tinge, og til å godkjenne utfallet av tingingane. Dersom huseigaren ikkje er nøgd, går saka til skjønsretten. Da er det opp til retten å fastsetje vederlag etter lov og rettspraksis. Huseigaren får dekt kostnadene til naudsynt teknisk og juridisk hjelp ved skjønet.

Oddvard Nilsen (H): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg forstår det slik at det i denne saken vil bli fulgt vanlig praksis, og at Grunnlovens forutsetninger vil bli lagt til grunn, og i så måte virker det jo rimelig betryggende.

Bakgrunnen for spørsmålet er blant annet oppslag i media, men også direkte henvendelser som flere her på Stortinget har fått fra enkeltmennesker som er bosatt i Gardermoen-området, og som direkte er involvert i selve eiendomsfragivelsen.

Noen av henvendelsene har vært av en slik art at en kunne stille spørsmålstegn ved hvorvidt rettighetene til den enkelte var tatt godt vare på.

Jeg skal selvsagt ikke gå inn på de enkelte eksempler - det ville ikke være riktig. Men som statsråden sikkert kjenner til, er det i avtaleloven § 36 sagt noe om gyldighetsregler, om betingelser som eventuelt skal være til stede for at en avtale skal være gyldig. Og mitt spørsmål til statsråden er om han ved en eventuell slik behandling senere vil vise en grad av smidighet dersom det skulle vise seg at noen av disse avtalene er - kan man si - på kanten når det gjelder gyldighetsregler.

Statsråd Kjell Opseth: Eg vil gjerne gje uttrykk for at når ein er komen fram til 121 frivillige avtalar av 127 forhandlingar, tyder det på at det har vore eit rimeleg godt klima i det store arbeidet som grunnerverv i samband med Gardermoen inneber. At det oppstår enkelte forhandlingsresultat som skaper uro og misnøye, trur eg vi alle saman burde vere budde på. Eg har ingen indikasjonar på at den framgangsmåten som er blitt brukt, medfører at nokon av dei avtalane som er inngåtte, er ugyldige.

Oddvard Nilsen (H): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg forstår det faktisk slik at han vil vokte med litt aktsomme øyne på det som skjer videre. Det forstår jeg kanskje slik at statsråden heller ikke er enig i det som står i brevet som flere av representantene har fått fra Luftfartsverkets advokat, hvor det står blant annet:

Blant disse er det en gruppe som krever erstatning etter andre og « dyrere » prinsipper enn det LV har kunnet godta for de øvrige etter gjeldende lov og rett. Det er ikke uvanlig at parter gjør bruk av media for å styrke sin forhandlingsposisjon.

Jeg regner med at statsråden også er enig i at det kan være enkeltskjebner her, og at ikke alle utspill utelukkende har med forhandlinger å gjøre.

Statsråd Kjell Opseth: Eg skal ikkje uttale meg om bakgrunnen for dei utsegnene som er komne i media. Men som eg sa i mitt tidlegare svar, er ikkje eg overraska over at det er nokre som er misnøgde og føler trong for og ønske om å fortelje det til omverda av ulike årsaker. Eg skal heller ikkje gå inn og definere kva slags årsaker som kan liggje bak den typen utsegner, men eg registrerer at dei kjem. Eg er nokså sikker på at Luftfartsverket i denne prosessen følgjer lov- og regelverket.