Eva R. Finstad (H): Jeg vil få lov å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

De rikspolitiske retningslinjer for vern av vernede vassdrag som Miljøverndepartementet har sendt ut på høring, skal sikre mot inngrep som kan ødelegge de verneverdier som ligger til grunn for vernet.

Mener statsråden det er i tråd med de rikspolitiske retningslinjene å tillate utbygging av kraftlinjer som krysser vernede vassdrag?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: La meg innledningsvis få presisere at det ennå ikke er vedtatt rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Bakgrunnen for arbeidet med rikspolitiske retningslinjer er at Stortinget flere ganger har understreket betydningen av at de vassdrag som er vernet mot kraftutbygging, ikke må få sin verneverdi redusert på grunn av andre inngrep. Gjennom rikspolitiske retningslinjer er det meningen at Stortingets syn skal danne grunnlag for kommunal planlegging og enkeltsaksbehandling etter plan- og bygningsloven og for annen virksomhet som påvirker verneverdiene. Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag vil ikke gi et direkte vern av områdene, men være retningsgivende for vurdering av verneverdier i forhold til andre interesser.

De faglige begrunnelsene for vedtakene om vern av vassdrag varierer, og det er nødvendig med en forvaltning som varierer etter beliggenhet og miljøtilstand. Hvorvidt et inngrep som for eksempel utbygging av kraftlinjer kan tillates, må derfor avgjøres konkret i det enkelte tilfellet. Viktige elementer i en slik vurdering er de nasjonale mål for forvaltning av vernede vassdrag, hvilken status området har i kommuneplanen, og konsekvensene av det aktuelle inngrepet for vassdragets verneverdier.

Konsesjonsbehandlingen av kraftlinjer er tillagt Nærings- og energidepartementet. Da kraftlinjer kan ha store miljøvirkninger, er det naturlig at Miljøverndepartementet er aktivt med i behandlingen av slike saker, for å sikre at de miljømessige forholdene er tilstrekkelig belyst før vedtak fattes.

I forslaget til rikspolitiske retningslinjer som har vært på høring, inngår ei liste med eksempler på inngrep som kan skade verneverdier i vassdrag, der også kraftledninger er nevnt. Lista er ment som informasjon og veiledning når ulike typer inngrep skal vurderes. I dette ligger at kraftlinjer er av de typer inngrep som må vurderes nøye. Det er ikke dermed sagt at alle kraftlinjer i tilknytning til vernede vassdrag skal nektes konsesjon.

Eva R. Finstad (H): Jeg takker miljøvernministeren for svaret. Jeg regner jo med at han er enig i det som er Stortingets syn, at vernede områder skal vernes mot inngrep som kan skade det vernede området. Jeg er selvsagt ikke imot at man skal fremføre kraftledninger, men det er om å gjøre å finne de minst skadelige traséene.

Jeg stilte spørsmålet generelt, men jeg har skrevet et brev til miljøvernministeren der jeg spør om fremføring av kraftledning over Gaular på strekningen Stakaldefossen - Sande - Hålandsfossen. Når man har tatt med kraftledninger i de rikspolitiske retningslinjer, skal man være spesielt forsiktig overfor det. Og det jeg egentlig ønsket å høre, var om man har vurdert å legge kraftledningen i kabel på denne strekningen. Jeg vil da gjerne ha statsrådens svar på om han har forsøkt å finne det minst skadelige inngrepet over Gaular.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Det er klart at den kraftledningen som skal krysse Gaularvassdraget ved Sande er et alternativ som har miljømessige ulemper. Det mener Miljøverndepartementet. Det har imidlertid også alle de andre alternativene som det har vært aktuelt å vurdere når det gjelder den kryssingen. Og det må man da se opp imot det forhold at det ikke er noe særlig uenighet om at det er et behov for å bedre energitilførselen til området, altså bedre elektrisitetsforsyningen. Slik står man i og for seg i en veldig vanskelig situasjon: Man må bedre elektrisitetsforsyningen. Den eneste måten å få kraften fram på er over Gaular, og da er det spørsmål om å finne det alternativet som det er minst ulemper ved.

Vel, det med kabel tror jeg vil komme opp i forbindelse med et Dok.nr.8-forslag som er fremmet for Stortinget. Det skal svares på fra Nærings- og energidepartementet, slik at man også får diskutert spørsmålet om kabel i en litt større bredde, for det er etter min mening litt for mange som noe lettvint griper til kabel. Det har liksom blitt det store in-spørsmålet når man skal løse denne type saker, men det har litt flere sider enn bare å si kabel. Men det kommer vi tilbake til mer konkret og mer i bredde og dybde.

Eva R. Finstad (H): Jeg takker statsråden for svaret.

Vi har i komiteen vår i dag, i energi- og miljøkomiteen, fått en orientering om hva kabel koster, så jeg er klar over de problemene som ligger der. Likevel vil jeg håpe at miljøvernministeren i liknende saker vurderer kabel på de stedene der det er ekstra synd å legge en høyspentledning over en elv som er vernet.

Men jeg vil gjerne ta opp de rikspolitiske retningslinjer i forhold til et par andre saker også. Det gjelder Gaular og Fossfossen, som jeg gjerne vil be miljøvernministeren være oppmerksom på. Dessuten vil jeg be miljøvernministeren se grundig på veien langsmed Etne, fordi det her gjelder et inngrep som nok er i strid med det en har vernet for. Siden jeg er saksordfører for Verneplan IV, skjønner sikkert miljøvernministeren at jeg er opptatt av dette. Og man kan kanskje faktisk tenke: Hvorfor har man egentlig vernet, når det blir slike inngrep? Den veien vil jeg derfor gjerne be miljøvernministeren være oppmerksom på.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg vil bare si at jeg tror vi nå er kommet over i en ny fase når det gjelder debatten om verning av vassdrag, for man har den holdningen veldig mange steder ute - det har vi registrert i forbindelse med høringsrunden på de rikspolitiske retningslinjene - at vern kun dreier seg om vannet, det er vannstrengen, og det som gjelder naturmiljøet ved siden av elva, har ikke noe med vern å gjøre, slik at det nå på en måte er kommet en ny dimensjon inn i den debatten.

Vi legger veldig vekt på å få disse tingene fram overfor kommunene, for det er de som skal ta hensyn til dette i sine kommuneplaner, kommunedelplaner osv. i framtida. Det er derfor på en måte om å gjøre å få en slags videregående forståelse av hva dette vernet egentlig dreier seg om, og å finne de avbalanseringer som selvfølgelig også må gjøres i enkelte tilfeller, for her er det interessekonflikter hele veien. Men det er klart at det er ikke noen vits i et vernet vassdrag hvis alt som er ved siden av, blir bygd ned, og en sitter igjen med vannet i og for seg, mens resten er ødelagt.