Gunn Karin Gjul (A): Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

Ordningen med øremerkede midler til miljøvernledere forutsettes omgjort i 1995 og legges inn i kommunenes generelle rammetilskudd.

Vil statsråden ta initiativ til at den nåværende ordning kan fortsette utover dette tidspunktet?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Da ordningen med øremerkede tilskudd til kommunale miljøvernledere ble etablert i 1992 - statsbudsjettet kap. 1402 post 60 - var siktemålet å opprettholde øremerkingen til og med 1994, altså inneværende år. En antok at en øremerkingsperiode på tre år ville være tilstrekkelig til å bygge opp en særskilt miljøvernkompetanse i kommunene og å sikre en god integrering av miljøvernlederne i kommunenes organisasjon og virksomhet. En kartlegging Miljøverndepartementet har gjort, viser at det nå er ansatt miljøvernledere i ca. 415 kommuner, men at bare ca. 30 pst. av disse sitter i fast stilling. Mange av miljøvernlederne er dessuten ansatt siste halvår 1992 eller første halvår 1993.

Dersom øremerkingen fjernes i 1995, vil dette for mange kommuners vedkommende innebære en øremerkingsperiode som er til dels betydelig kortere enn de tre årene som var planlagt. Erfaringene fra reformen med Miljøvern i kommunene viser at det er nødvendig med en oppbyggings- og etableringsfase av en viss varighet for at reformen « får satt seg » i kommunene.

På denne bakgrunn ble det allerede i statsbudsjettet for 1994 - postmerknadene kap. 1402 post 60 - sagt at en vil vurdere ordningen med øremerkede tilskudd til kommunale miljøvernledere nærmere.

En annet forhold som etter min mening må tillegges vekt når en skal vurdere å forlenge øremerkingsperioden, er at staten og kommunene, innenfor rammen av MIK-reformen, ennå står overfor store og viktige utviklingsoppgaver. I dette arbeidet er det behov for å kunne spille på en særskilt miljøvernkompetanse i kommunene. Det vil derfor være et betydelig tilbakeslag for hele reformen dersom et stort antall av de miljøvernlederne som nå sitter i midlertidige ansettelser, ryker ut i 1995.

Slik jeg ser det, vil det være naturlig å søke en avklaring på spørsmålet i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonene for 1995.

Reidar Sandal: hadde her inntatt presidentplassen.

Gunn Karin Gjul (A): Jeg vil takke statsråden for et positivt svar på spørsmålet mitt. Erfaringene med miljøvernkonsulenter i kommunene har vært veldig gode. Imidlertid er det slik, som også statsråden påpekte i sitt svar, at veldig mange kommuner fikk ansatt en miljøvernleder forholdsvis seint i prøveperioden. For at en slik ordning skal fungere, er det viktig at den blir godt etablert og godt innarbeidet i kommunenes virksomhet. I mange kommuner med vanskelig kommuneøkonomi kan en slik stilling bli nedprioritert til fordel for lovbestemte oppgaver. Behovet for å forlenge øremerkingsperioden er derfor helt nødvendig.

Jeg tillater meg derfor å stille et tilleggsspørsmål for å få konkretisert svaret fra statsråden litt ytterligere. Vil statsråden gå inn for at det også for 1995 blir øremerkede midler til kommunale miljøvernledere?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg vil i alle tilfelle arbeide for å sikre at miljøvernlederne som nå er ansatt, faktisk fortsetter i sine oppgaver. Det har vært hele hensikten med reformen. Selvfølgelig er det veldig mange ting å ta i betraktning under en budsjettprosess, og forutsetningen har for så vidt vært at de midlene som i dag er øremerkede, fortsatt skulle overføres til kommunene, men da gjennom inntektssystemet. Det er mange som hevder at miljøvernlederne da vil forsvinne i den store haugen, og det er et argument som jeg tror er reelt. Jeg vil gjøre det jeg kan, for å sikre at det som jeg antydet, ikke skjer: at mange av miljøvernlederne faktisk forsvinner fra sine jobber, og at vi står der med en tredjedels reform i forhold til det vi egentlig tok sikte på.