Mai Gythfeldt (RV): Jeg har følgende spørsmål til sosialministeren:

Utenlandske enslige forsørgere som er enker, har ikke samme trygderettigheter som ugifte eller skilte/separerte. Dette gir svært urettferdige utslag. For eksempel står en jugoslavisk enke med tre barn, bosatt i Norge i seks år, nå helt uten trygderettigheter.

Vil sosialministeren ta initiativ til en lovendring slik at utenlandske enker blir likestilt med enslige, separerte og skilte forsørgere?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Innledningsvis kan jeg bekrefte at reglene for etterlatte og for ugifte, skilte og separerte er ulike i dag. Personer som kommer til Norge som etterlatte, vil ikke få rett til etterlattepensjon. Det eneste unntaket er personer som får status som flyktninger. Derimot kan alle få stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad som etterlatte umiddelbart etter bosetting i Norge.

Ugifte, skilte og separerte forsørgere vil kunne få rett til ytelser fra folketrygden etter tre år i Norge - også ytelser til livsopphold. Dersom det dreier seg om personer som ikke har vært i Norge før, vil de ikke få noen ytelser fra folketrygden før etter utløpet av ventetiden. Igjen gjelder det unntak for flyktninger.

Folketrygden bygger på at de samme regler skal gjelde for alle med den samme opptjeningstid eller botid i Norge. Etterlatte som kommer til Norge uten å ha vært her før, vil ofte ha gode ytelser fra utlandet og slett ikke noe behov for ytelser til livsopphold fra folketrygden. Derimot vil ugifte, skilte eller separerte forsørgere som kommer hit, aldri ha rett til utenlandske ytelser. Dette er bakgrunnen for forskjellene som faktisk er i regelverket.

Hovedprinsippet i EØS og i internasjonale trygdesammenhenger for øvrig er at pensjonsytelser utbetales av de land der vedkommende har sin pensjonsopptjening, og at disse ytelsene skal følge med også til andre land. Personer som kommer til Norge etter at pensjoneringssituasjonen er oppstått, vil derfor ofte ha utenlandske ytelser. Behovet for supplering fra folketrygden er med andre ord ikke generelt og bør derfor heller ikke løses ved regelendringer med virkning for alle i samme situasjon med hensyn til pensjonsopptjening.

Når dette er sagt, er det klart at enker som ikke fyller lovens vilkår, og som heller ikke er dekket fra utlandet, reelt sett befinner seg i den samme situasjon som ugifte, skilte og separerte. I dag gis det bare sosialhjelp i disse tilfellene. Dette betyr at også enkene er sikret nødvendig hjelp, som også når det gjelder nivå, er på linje med det folketrygden kan gi i slike tilfelle. Når avdøde ikke har vært i arbeid i Norge, kan det bare gis minstepensjon.

Jeg synes på denne bakgrunn at det er vanskelig å karakterisere resultatene som urimelige generelt sett. Jeg har likevel forståelse for at reglene kan oppleves som mindre tilfredsstillende dersom en ser bort fra de opptjeningsprinsipper som folketrygdens pensjoner bygger på. Det kan således oppleves som mindre tilfredsstillende for kvinnen i dette eksemplet å få sosialhjelp istedenfor overgangsstønad fra trygden.

Jeg vil derfor vurdere løsninger som kan ivareta alle de kryssende hensyn som det er gjort rede for ovenfor. Dette kan for eksempel skje ved at enker gis en behovsprøvd adgang til de samme ytelser som ugifte, skilte og separerte.

For ordens skyld legger jeg til at det selvsagt ikke er riktig slik som det anføres i spørsmålet, at man i tilfelle som det beskrevne står helt uten rettigheter. Som allerede nevnt kan det gis stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad etter reglene for etterlatte. Vedkommende enke vil dessuten kunne få barnetrygd og bidragsforskott, som i nevnte tilfelle vil utgjøre mer enn 60000kr pr år dersom alle barna er under 16 år. Disse rettighetene inntrer fra første dag i Norge. Jeg nevner også at enken i spørsmålet opptjener rett til norsk alderspensjon og vil kunne få uførepensjon dersom hun blir rammet av sykdom eller skade, så vedkommende er altså ikke uten rettigheter i folketrygdytelsene.

Mai Gythfeldt (RV): Jeg takker for redegjørelsen.

Jeg skjønner at sosialministeren har oppfattet helt klart hva jeg spør om. Når hun sier at hun vurderer løsninger, lurer jeg på om hun kan si mer konkret når og hvordan det kan gjøres. Spørsmålet vårt var kanskje litt upresist. Vi er helt og fullt innforstått med at enken har visse rettigheter, selv om dette er et særegent tilfelle. Jeg vil anta at det er veldig få som kommer i denne situasjonen.

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg må først få lov til å si at en av årsakene til at vi har denne situasjonen som eksemplet i spørsmålet beskriver, er at vi faktisk har særdeles gode ordninger for enslige og skilte forsørgere i Norge. Det er årsaken til at ingen utenlandske enslige eller skilte forsørgere som kommer til Norge, har med seg slike rettigheter fra sitt hjemland, fordi de rettighetene vi har i Norge, er det svært få andre land som har. Det har vært bakgrunnen for at det er en forskjell i behandlingen av enslige og skilte og etterlatte forsørgere.

Så til når og hvordan: Da har jeg lyst til å peke på at da Stortinget hadde statsbudsjettet for 1994 til behandling, var alle spørsmålene angående enslige forsørgere viet stor oppmerksomhet i det dokumentet. Dette er også til oppfølging i departementet. Det betyr at det vil komme tilbake til Stortinget en rekke vurderinger omkring forholdene og hva vi kan gjøre for å målrette ytelsene mer i forhold til denne gruppen. Jeg synes det er naturlig også i henhold til dette spørsmålet å se det i den sammenhengen - for det er egentlig i den sammenhengen det hører hjemme. Mer konkret antydet jeg at for eksempel kunne en behovsprøving være en måte for å sikre den spesielle gruppen som jeg fikk spørsmål om.

Mai Gythfeldt (RV): Jeg synes ikke jeg egentlig fikk svar. Det var litt sånn at « det skal vi se på nærmere i en større sammenheng når vi skal vurdere situasjonen for samtlige enslige forsørgere ». Jeg synes ikke jeg fikk noe konkret svar på når og hvordan. Jeg kan for så vidt være enig i at en behovsprøvd ordning ville være all right i denne sammenhengen, siden det er veldig få det ville gjelde for, ville jeg tro. Men jeg vil spørre: Hvis det blir en behovsprøving, hva vil man da gjøre for dem som allerede er i denne situasjonen, og vil det ha tilbakevirkende kraft for dem det gjelder i dag?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Det som det er viktig for oss å gjennomføre, er en vurdering av løsninger som skal rydde opp i dette som åpenbart er et grensetilfelle som ikke er tilsiktet i noe lovverk. Det vi må sørge for å ivareta, er at vi ikke legger til rette for norske ytelser til etterlatte som kommer til Norge og har med seg betydelige ytelser som er opparbeidet i de respektive hjemland. Det taler for at det man kanskje kan lande på, er behovsprøving.

Jeg har også lyst til å si at trygdespørsmålet er ganske omfattende og sammensatt, og at jeg ikke her i dag kan si på hvilket tidspunkt dette kan komme tilbake til Stortinget. Men det er klart det må ryddes opp i, og det vil innen en rimelig tid komme tilbake til Stortinget for vurdering.

Med hensyn til tilbakevirkende kraft, synes jeg det er et spørsmål man skal ta stilling til når man har ordningen på bordet.

Presidenten: Sak nr. 1 på dagens kart er dermed ferdigbehandlet.