May Britt Vihovde (V): Eg har då følgjande spørsmål til helseministeren:

Fylkessjukehuset på Stord skal påleggast å spare 5 millioner kr i 1994. Det vil føre til at 30 av 95 sengeplassar forsvinn. Frå før har Sunnhordland-regionen færrast plassar i fylket.

Finst det ikkje minimumskrav til eit forsvarleg sjukehustilbod for ein region?

Statsråd Werner Christie: I Statens helsetilsyns utredning om småsykehus framgår det at i dag finnes 34 norske sykehus som har mindre enn 50000 innbyggere i sitt opptaksområde. Fylkessjukehuset på Stord er ett av dem. Hvilke tjenester disse småsykehusene skal ha og på forsvarlig vis kan levere innenfor det totale helsetilbud, er en av de viktigste helsepolitiske diskusjoner vi nå er i ferd med å føre. På den ene siden representerer disse sykehusene med sin nærhet en trygghet for befolkningen. På den annen side har utviklingen innenfor den moderne medisin ført til økt spesialisering og økte krav til kvalitetssikring for den medisinske behandling som utføres ved sykehusene. For helsemyndighetene blir det derfor et avgjørende spørsmål om småsykehusene klarer å imøtekomme kravene til kvalitet på en tilfredsstillende måte. Som jeg nettopp har redegjort for i forrige spørsmål, er det en sannsynlig sammenheng mellom antall behandlede pasienter og kvaliteten på behandlingsresultatet. Dette medfører at vi også ved lokalsykehusene må vurdere hvilke oppgaver som kan utføres der slik at pasientgrunnlaget blir stort nok til tilstrekkelig øvelse. Og vi må se på hvordan vi på andre måter eventuelt kan organisere oss slik at personalet får tilstrekkelig øvelse og kompetanse.

Det er nødvendig å få til et tettere samarbeid mellom de små og de større sykehusene ut fra denne tankegangen. Det kan skje ved at spesialister fra et sentralsykehus har ambulant virksomhet ved lokalsykehus, samtidig som man der gir faglig veiledning og sprer kompetanse. Et slikt samarbeid vil føre til en heving av kvaliteten ved disse sykehusene. Vi har også oppfordret fylkeskommunene til å vurdere en større funksjonsdeling av tjenestetilbudet mellom sykehusene. I ett område kan man for eksempel tenke seg at et sykehus konsentrerer seg om planlagt kirurgisk virksomhet innenfor ortopedi, mens et annet tar seg av den akuttmedisinske beredskap. Ulempene kan være at en del pasienter må reise noe lenger enn i dag, men fordelene er flere og viktigere. I dag er det store rekrutteringsproblemer ved mange småsykehus. Det vil sannsynligvis være mye lettere å rekruttere spesialister til sykehus med et noe større faglig miljø eller et bedre faglig samarbeid innenfor en spesialitet, og man vil også kunne gi økt sikkerhet for kvalitet på behandlingen for pasientene.

Innenfor flere medisinske småspesialiteter vil også en fylkeskommune alene være en for liten enhet til å dimensjonere et rasjonelt og forsvarlig behandlingstilbud. Sosial- og helsedepartementet har derfor oppfordret til en felles planlegging av tjenestetilbudet innenfor hver av de fem helseregionene. De har også stilt økonomiske midler til rådighet for dette arbeidet. Slik planlegging er nå godt i gang i helseregionene på Vestlandet og Midt-Norge og vil starte i helseregionene på Østlandet/Sørlandet og Nord-Norge i løpet av inneværende år.

May Britt Vihovde (V): Eg takkar helseministeren for svaret. Men eg veit ikkje heilt om eg har fått svar på om det finst eit minimumskrav eller ikkje.

Region Vest, som omfattar Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommunar, merker seg ut med relativt sett færrast effektive senger, låg sjukehusbemanning og låge økonomiske rammer, og dei sender store pasientgrupper ut av regionen. Det er ein klar samanheng mellom dette og den innstramminga som no kjem for Fylkessjukehuset på Stord. Spørsmålet blir: Me veit at det er mellom 8000 og 9000 som har skrive under på protestlister i denne regionen, og må dei då berre godta at staten skyv ansvaret over på fylkespolitikarane, og fylkespolitikarane skyv ansvaret over på staten i samband med at det er for lite midlar? Kva moglegheiter har statsråden for å gjere noko for å hindre så urimelege utslag som det ser ut til å bli når det gjeld Stord og Sunnhordland?

Statsråd Werner Christie: Representanten May Britt Vihovde spør om ansvarsskyving mellom stat og fylkeskommune. Jeg vil gjerne understreke at på dette området, når det gjelder vurderingen av hva som er et godt nok tilbud for befolkningen både i sentrale og desentraliserte strøk, er det full samstemmighet mellom fylkeskommunene, fylkesordførerne, fylkeshelsesjefene og helseministeren om de strategier som her er beskrevet.

Når representanten spør hvilke minimumskrav som skal settes til et forsvarlig sykehustilbud, bar mitt svar klart preg av at det er kvaliteten som er det helt grunnleggende minimumstilbud. Vi kan ikke forsvare at befolkning som sogner til småsykehus må akseptere en dårligere kvalitet enn det de vil kunne få ved andre sykehus, og som andre pasienter i dette land blir gitt. Det er det grunnleggende minimumskravet.

Når det gjelder bevilgninger, er disse vedtatt i denne sal, og det er ikke snakk om ansvarsskyving mellom fylkeskommuner og stat her. Vi deler den bekymring at det er vanskelig å få utnyttet ressursene maksimalt og få dem til å strekke til, og vi vil holde dette under vurdering i fellesskap til enhver tid.