John Alvheim (Frp): Jeg skal få lov å stille den ærede helseminister følgende spørsmål:

Statens helsetilsyn skal også etter omorganiseringen ha en sterk uavhengig faglig tilsynsfunksjon med påleggsmyndighet.

Kan helseministeren forsikre at departementet i fremtiden ikke blander seg opp i tilsynets påleggsmyndighet?

Statsråd Werner Christie: Statens helsetilsyn skal etter tilsynsloven § 1 ha « det overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten i landet og skal utøve myndighet i samsvar med det som er bestemt ved lov, forskrift eller pålegg fra departementet ».

Statens helsetilsyns oppgaver har først og fremst karakter av rådgivning, veiledning og opplysning til myndigheter, helsepersonell og befolkningen. Imidlertid er tilsynet i lov gitt myndighet til å gi pålegg om å rette på forhold som anses uheldig eller uforsvarlig for pasienter, noe som ikke minst selvfølgelig også er helseministerens første interesse å få til.

Tilsynet har en bred tverrfaglig kompetanse for å sikre en helhetlig innsikt i helsemessige forhold som er nødvendig for å utøve et kvalifisert tilsyn.

Gjennom sin solide fagkyndighet og sin påleggsmyndighet er tilsynet et tjenlig virkemiddel for å sikre de faglig forsvarlige forhold i tjenesten som vi ønsker, og en oppfølging av de helsepolitiske mål og retningslinjer som er vedtatt av Stortinget og Regjeringen.

I Ot.prp.nr.43 (1991-1992) om endringer i lov om statlig tilsyn med helsetjenesten ble det redegjort for forholdet mellom storting og forvaltning og mellom departement og underliggende etater. Om gjeldende rett uttales det:

« Det er sikker rett at regjeringen har en alminnelig myndighet til å organisere forvaltningen (grunnloven § 3). Innenfor rammen av regjeringens beslutninger gjelder tilsvarende for departementene på deres eget saksområde. Videre kan departementet som utgangspunkt kontrollere og instruere forvaltningsorganer som er tillagt oppgaver på dets område, samt omgjøre beslutninger som disse har truffet medmindre det foreligger særlige grunner som taler imot.

Hovedregelen er altså at departementet har full styringsrett over statlige forvaltningsorganer enten de er direktorater, andre sentrale organer eller lokale statsorganer. Instruksjonsmyndigheten, som på mange måter er det springende punktet, omfatter såvel saksbehandling som lovforståelse, skjønnsutøvelsen og avgjørelser i det enkelte tilfelle. »

Så langt altså Ot.prp.nr.43.

Spørsmålet om formuleringen « overordnet tilsyn » i loven var ment å begrense departementets instruksjonsmyndighet ble tatt opp med lovavdelingen i Justisdepartementet i mars 1993 i forbindelse med omorganiseringen av den sentrale helseforvaltningen.

Av forarbeidene til tilsynsloven fremgår det at tilsynet ble lagt til daværende Helsedirektoratet fordi tilsynets « hovedoppgave » var å sikre en faglig kontroll med helsetjenesten. Begrepet « overordnet tilsyn » ble benyttet i lovteksten for å klargjøre status i forhold til den underordnede helsetjenesten og ikke i forhold til departementet.

Lovavdelingen konkluderte med at bestemmelsen ikke kan tas til inntekt for at Kongen eller departementet ikke har alminnelig instruksjonsrett ovenfor Statens helsetilsyn.

Jeg vil for øvrig bemerke at i Innst.O.nr.88 (1991-1992) vedrørende omorganiseringen av den sentrale helseforvaltning viser flertallet til lovavdelingens vurderinger når det gjelder forholdet mellom tilsynsmyndighet etter tilsynsloven og departementet.

Men når det er sagt, vil jeg understreke at jeg finner det både riktig og hensiktsmessig å gi tilsynet nødvendig grad av frihet til å organisere og utøve sin tilsynsvirksomhet på selvstendig grunnlag så lenge det skjer i tråd med de mål og retningslinjer som storting og regjering har trukket opp for helsetjenesten og dens virksomhet.

John Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg fant positivt. Takket være et solid flertall i Stortinget har vi fortsatt et statlig uavhengig helsetilsyn i landet. I tilsynsmyndigheten ligger også påleggsmyndighet, en påleggsmyndighet som man for så vidt også hadde i det gamle Helsedirektoratet.

Dessverre har det vært grunn til å tro at departementet på et tidligere tidspunkt direkte eller indirekte har anmodet det daværende Helsedirektoratet om ikke å gå til pålegg hvis dette i særlig grad gikk ut over kommuner eller fylkeskommuner. Jeg vil si at skal det nye Statens helsetilsyn ha tillit i befolkningen, noe som er nødvendig, må man være sikker på at Helsetilsynet fritt og uavhengig av departementet må kunne gi pålegg der dette er faglig nødvendig, uten på forhånd å innhente tillatelse fra departementet. Jeg har hatt kontakt med en rekke fylkesleger som viser til nettopp denne meddelelsen til Helsedirektoratet i tidligere år, og noen av dem vegrer seg kanskje for å gi pålegg der det vitterlig har vært brudd på kommunehelselovens bestemmelser. Kan helseministeren da bekrefte at slikt rundskriv ikke på nytt vil bli sendt, eller at det gamle rundskrivet blir trukket tilbake?

Statsråd Werner Christie: Det gleder meg at representanten Alvheim og jeg tilsynelatende ser likt på Statens helsetilsyns rolle nettopp med å påse at de sentrale beslutningsorganers vedtak blir fulgt opp.

Jeg mener ikke at det skulle være grunn til å tro at departementet nå vil hindre et slikt pålegg. For meg er det grunnleggende at Statens helsetilsyn på selvstendig faglig grunnlag må vurdere hvorvidt forhold i helsetjenesten er i samsvar med de lover og forskrifter som er gitt, og at de også på selvstendig grunnlag må vurdere om det trengs å gi pålegg. I tillegg vil jeg gjerne opplyse om at jeg selv ved flere anledninger har bedt Statens helsetilsyn om å ha spesiell oppmerksomhet rettet mot forhold i helsetjenesten som jeg kan være bekymret for som helseminister, og jeg forutsetter da selvfølgelig at det blir gitt nødvendige pålegg dersom slike spesielle tilsynsoppgaver skulle avsløre at det ikke er forsvarlige forhold.

Jeg kjenner ikke til det rundskriv som representanten Alvheim refererer til, men jeg kan iallfall bekrefte at de eventuelle rundskriv som går om dette fra min hånd, vil være i samsvar med det jeg nå sier, og jeg skal i tillegg se på det rundskriv som Alvheim omtaler i sitt innlegg, og forholde meg deretter.