Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

Avisoppslag den siste tiden tyder på at svært mange sykehusleger driver annen medisinsk virksomhet ved siden av sykehusjobben og delvis i konkurranse med sykehuset.

Hvordan vurderer statsråden disse forhold, og hva kan bli gjort for å begrense slikt ekstraarbeid?

Statsråd Werner Christie: Slik situasjonen er på mange sykehus i dag, står utstyr og ressurser ubenyttet store deler av døgnet. Det er derfor store fordeler ved at dette kan tas i bruk utover ordinær arbeidstid, såfremt dette skjer etter avtale med sykehuset. Stortinget har tidligere bedt om at det bør kunne tilrettelegges for slik virksomhet.

Noe annet er det om sykehusleger etablerer privat praksis, uten avtale med sykehusledelsen, og med mulighet til å henvise pasienter til seg selv, eventuelt i konkurranse med sykehusets drift. Da er det avgjørende at legenes bierverv ikke går ut over arbeidstiden eller arbeidsinnsatsen på sykehuset. Det er også viktig at denne virksomheten er avtalt med sykehusledelsen, at legens eventuelle bruk av sykehusets ressurser er betalt for, at virksomheten ikke belaster sykehusets øvrige ressurser og ikke er i konkurranse med sykehusets egen virksomhet. Det må være en forutsetning at denne typen bierverv foregår i åpne, omforente og ryddige former, og at sykehusene sikrer seg kontroll over prioriteringen av pasientene.

Det er naturlig og rimelig at legene skal opplyse sin arbeidsgiver om hvilke jobber de har ved siden av, når de arbeider der, og hva slags virksomhet de driver. Det er et generelt akseptert arbeidsrettslig prinsipp at arbeidstakernes bierverv ikke skal hemme eller sinke utførelsen av hovedstillingen eller komme i lojalitetskonflikt med hovedarbeidsgiver. Enhver redelig arbeidstaker er tjent med åpne forhold omkring dette og vil neppe ha noe imot det.

Det tilligger i første instans arbeidsgiveren å rydde opp i slike forhold. Jeg vil likevel også ta dette problemet opp med Lægeforeningen, fordi dette er spørsmål som i stor grad vedrører etikk og moral i legers yrkesutøvelse.

Når det gjelder private laboratorier og røntgeninstitutter, foreslo Regjeringen dessuten i Ot.prp.nr.97 (1992-1993) endrede finansieringsordninger som ville gi en mer reell priskonkurranse. Forslaget innebar at fylkeskommunene ville få anledning til å inngå avtaler om pris og volum med private medisinske laboratorier og røntgeninstitutt og om de analyser de ønsker utført og vil betale for. Fylkeskommunen ville derved kunne opptre som en reell kjøper, og private tilbydere måtte i motsetning til nå konkurrere på ytelser og pris for at fylkeskommunen skulle være villig til å delfinansiere ytelsene. I samsvar med Stortingets ønske vil vi komme tilbake til forslaget i stortingsmeldingen om prioritering, finansiering og rettigheter i helsetjenesten, som jeg vil legge frem i vår.

Til slutt vil jeg også nevne at Stortinget etter forslag fra Regjeringen har begrenset nye legers fritidspraksis gjennom det vedtaket som går på at leger uten avtale som etablerer seg etter 10. oktober 1992, ikke skal motta refusjon fra folketrygden.

Aud Blattmann: hadde her inntatt presidentplassen.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Jeg har ikke noe oppfølgingsspørsmål, men jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke statsråden for det positive svaret.

Jeg er glad for den grenseoppgangen statsråden hadde mellom å utnytte utstyret slik som vi ønsker, med de køene og de oppgavene vi har i dag, og dette med den konkurrerende virksomheten. Jeg ser i grunnen bare fram til at det blir ryddet opp i dette og til behandlingen av stortingsmeldingen om prioritering, finansiering og rettigheter i helsetjenesten, der en kanskje kan gå enda lenger når det gjelder å rydde opp i det misforholdet som vi har i dag.