Per-Kristian Foss (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kulturministeren:

Debatten om aldersgrensen for filmen « Schindlers liste » har aktualisert spørsmålet om revisjon av aldersgrensereglene i kinoloven og om foreldrenes rett til å avgjøre hvilke filmer deres barn bør kunne få se.

Vil statsråden straks i påvente av forslag om mer permanente endringer i aldersgrensene legge frem forslag om en dispensasjonshjemmel i kinoloven § 5, slik at departementet får adgang til å fravike den absolutte 15-års grense?

Statsråd Åse Kleveland: Kulturdepartementet foretar nå en samlet gjennomgang av lov om film og videogram. Når det gjelder aldersgrensene for visning av film som inngår i denne revisjonen, blir de behandlet som egen sak. Jeg kan i den forbindelse opplyse at Kulturdepartementet i disse dager sender ut et høringsnotat til alle berørte instanser. En proposisjon vil foreligge i april.

Det innebærer at Stortinget vil kunne behandle denne saken i vår, og at ikraftsettelse av eventuelle nye regler vil kunne skje kort tid etter.

Dagens 15-årsgrense er absolutt, hvilket i praksis betyr at de filmer som er ment for ungdom, må ha 10-årsgrense. De nye bestemmelsene som departementet vil foreslå, og som vil kunne vedtas i vårsesjonen, vil åpne for at ungdom under 15 år kan se filmer med 15-årsgrense sammen med voksne foresatte. Spørsmålet om hvor langt under 15 år man vil gå, vil bli vurdert på grunnlag av høringsuttalelsene.

Jeg vil understreke at en enstemmig kirke- og undervisningskomite sluttet seg til de gjeldende aldersgrenser for visning av film i 1987. Dette taler for at disse spørsmål ikke blir behandlet stykkevis og delt, men samlet. Selv om den aktuelle film er aldri så god og verdifull, bør drøftingen av en revisjon av aldersgrensene heller ikke skje med utgangspunkt i én film alene.

Jeg synes det er viktig å presisere at ønsket om en lavere aldersgrense for « Schindlers liste », den film som er utgangspunkt for dagens diskusjon, ikke er entydig.

Lederen av Skolefilmutvalget, Gudmund Hummelvoll, er motstander av midlertidig dispensasjon på 15-årsgrensen. I et intervju med Verdens Gang 21. januar sier han følgende i en kommentar til at filmen fikk 15-årsgrense: « Skolefilmutvalget støtter helt og holdent den aldersgrensen filmen har fått. »

Skolefilmutvalget kommer også om kort tid med en 16 siders trykksak om « Schindlers liste », beregnet på grunnskole og videregående skole. De har vurdert styrkegraden i filmen, og anbefaler ikke skolene å søke dispensasjon for klasser under niende.

I Dagbladet 29. januar d.å. uttrykker også psykiateren Berthold Grunfeld stor tvil om ungdom under 15 år bør få se denne filmen.

Nettopp behovet for en innføring i filmens tema og en forberedelse på de sterke inntrykk som den formidler, understrekes av et flertall av de fagfolk som har sett filmen. Det understreker nettopp skolenes viktige rolle i forhold til denne filmen.

Men det eksisterer altså i dag en dispensasjonsadgang knyttet til visning i skolesammenheng. Den gir mulighet for den enkelte lærer å søke Filmtilsynet om dispensasjon knyttet til en bestemt visning.

Filmtilsynet har lovet en rask og ubyråkratisk behandling av søknader som eventuelt blir fremmet.

Når man i tillegg tar i betraktning at filmen vil bli vist rundt om i landet i hvert fall frem til sommeren, dvs et tidspunkt hvor eventuelle nye aldersgrenser kan ha trådt i kraft, kan jeg ikke se at problemet er så akutt som det fra enkelte hold blir fremstilt.

På bakgrunn av dette vil jeg ikke legge frem forslag om en dispensasjonshjemmel i kinoloven § 5, men viser til det forslag om nye aldersgrenser som vil bli fremmet i april.

Per-Kristian Foss (H): Jeg takker for svaret, som skuffer meg, fordi jeg synes statsråden her legger seg på en ensidig filmpolitisk vurdering og underslår det faktum at dette hittil kanskje er etterkrigstidens - nødvendigvis - viktigste og sterkeste film om jødeutryddelsen i Polen.

En autoritet på området som Simon Wiesenthal sier at denne filmen er den beste som noensinne er laget om dette temaet. Han sier videre: « Filmen er spesielt viktig i dag da vi opplever ny vekst i nynazismen i Europa. »

Det problemet synes jeg overskygger det norske problemet, som er av et langt mindre omfang, at man eventuelt må ta en liten del av dette temaet ut av høringsrunden og ta et politisk standpunkt til det nå. Statsråden bekrefter jo i sitt svar at lovendringen i beste fall vil kunne tre i kraft på et tidspunkt da filmen har gått lenge i Norge, og sannsynligvis vil være noe bortimot utspilt.

Jeg vil stille følgende spørsmål: Synes statsråden det er en rimelig rettferdighetsbetraktning at filmen etter dispensasjon skal kunne ses av ungdom under 15 år sammen med lærer i klasser med opptil 30 elever, men ikke skal kunne ses sammen med foreldre etter en avgjørelse tatt av de enkelte foreldre selv?

Statsråd Åse Kleveland: Jeg har ingen grunn til å tro at ikke alle de uttalelser som har kommet om denne filmens viktighet, er helt riktige, og at den er så verdifull som den er. Det er ikke filmpolitiske vurderinger som er grunnlaget for de aldersgrenser vi i dag har, det er erkjennelsen av at de sterke virkemidler som filmen er basert på, gjør forskjellig inntrykk på mennesker på forskjellig utviklingstrinn.

Jeg har lyst til å understreke at spørsmålet om dispensasjon synes for representanten Foss relativt enkelt. Det sies i spørsmålet blant annet: « ... slik at departementet får adgang til å fravike den absolutte 15-års grense ».

Og da spør jeg meg: Hvis man skulle gå inn på denne tanken, er da departementet det organ som eventuelt skal overprøve Statens filmtilsyns avgjørelser?

Mitt svar vil være nei. Departementet har selv ingen filmsakkyndig kompetanse, og det å overprøve det faglige skjønn og ikke bare lovanvendelse og saksbehandling, reiser etter mitt skjønn prinsipielt vanskelige spørsmål om forholdet mellom faglige organer og departementet. Dersom Filmtilsynet selv skal utvide sin egen dispensasjonsadgang, skal det da være klagerett dersom Filmtilsynet opprettholder den generelle grense? Og da må man drøfte spørsmålet om klagerett. (Presidenten klubber.)

Jeg aksepterer at tiden er ute, men vil bare med disse spørsmål fastslå at også spørsmål om dispensasjonsadgang er noe man må gå nærmere inn i. Og den situasjonen vi nå er i, hvor det ligger en lovproposisjon på trappene når det gjelder en helhetlig diskusjon av dette, synes jeg bare taler for at man bør vente til den kommer.

Presidenten: Per-Kristian Foss til kort tilleggsmerknad.

Per-Kristian Foss (H): Dette burde kanskje heller vært betegnet som et tilleggssvar, idet det ble stilt spørsmål til meg.

Jeg ser det problematiske i dette, og at det kan ligge mange vurderinger til grunn for å gi en dispensasjonsadgang knyttet til å fravike den absolutte 15-års grense. Men mitt syn har vært og er at denne filmen er av en betydning utover vanlig film som gjør at departementet faktisk kunne ha gitt - hvilket departementet har gjort før - en dispensasjonsadgang midlertidig knyttet til én film. Jeg er enig i at det er utradisjonelt, men Stortinget er ikke ukjent med at man går utradisjonelt frem dersom saken er viktig nok. Jeg synes denne saken er viktig tatt i betraktning gryende tendenser til nynasjonalisme blant ikke minst yngre mennesker. Og betydningen av å se denne filmen sammen med foreldre, gjerne som et ledd også i et opplæringsopplegg, synes jeg ikke kan undervurderes. Jeg minner om at Stortinget behandler lovsaker i enkeltspørsmål på så kort tid som inntil en uke for eksempel, om man finner saken av betydning.

Statsråd Åse Kleveland: Jeg har ikke sett filmen. Det går jeg ut fra at representanten Foss har gjort. Det er helt klart at de klare uttalelser som er kommet fra fagfolk om nødvendigheten av å få presentert tematikken og ha et opplegg før man ser denne filmen dersom man skal vurdere å vise den for ungdom, tilsier at den i denne omgang først og fremst bør vises innenfor en skolesituasjon.